Nye tall fra Norsk Kulturbarometer 2023 viser at store deler av publikummet er tilbake på idrettstribunene og i kino-, konsert- og teatersalene igjen. Ved forrige kulturbruksundersøkelse i 2021 var flere av kulturtilbudene påvirket av restriksjoner og nedstenging som en følge av koronapandemien.
– Det er fortsatt mange som sier at de gjerne skulle hatt flere kulturopplevelser i 2023, men nå er det naturlig nok helt andre grunner til at publikum uteblir enn koronarestriksjoner, sier rådgiver Fam Vivian Bekkengen i Statistisk sentralbyrå, som er statistikkansvarlig for Norsk Kulturbarometer.
Til tross for at flere har benyttet seg av ulike kulturtilbud i 2023 sammenlignet med 2021, så har besøksandelene fortsatt ikke nådd nivået fra tiden før pandemien. Sett bort fra 2021 er kulturpublikummet generelt blitt færre enn de har vært på mange år, og det er særlig to hindringer som går igjen blant de som ønsker å delta mer aktivt i kulturlivet.
– Vi ser at de to vanligste årsakene folk oppgir når de skal svare på hvorfor de ikke oftere går på kulturarrangementer er at de ikke har tid eller økonomi til det, sier Bekkengen.
Har ikke tid til kino og har ikke råd til konsert
Endrede vaner etter pandemien kan delvis forklare hvorfor færre deltok på kulturarrangementer i 2023 sammenlignet med tidligere. Samtidig kan også endret økonomi blant befolkningen spille en rolle.
Prisene på kultur- og fritidstjenester økte med nesten det dobbelte av den generelle prisveksten fra 2022 til 2023. Samtidig har mange fått trangere økonomi, som en følge av høyere renter og økte priser på varer og tjenester generelt.
– Vi ser at noen grupper oftere enn andre oppgir at de ikke har råd til så mange kulturopplevelser som de ønsker, slik som studenter og enslige forsørgere. De som har lav utdanning og inntekt svarer også oftere sammenlignet med andre at det er økonomiske grunner til at de ikke deltar mer i kulturlivet, sier Bekkengen.
Økonomi er den vanligste grunnen folk gir for at de ikke reiser oftere på konsert og teater. Når det gjelder kulturtilbudene kino, museum og idrettsarrangementer er det flere som sier at de ikke har tid.
– Voksne i arbeidsfør alder mellom 25 og 66 år, og spesielt par med små barn, oppgir oftere enn andre at de ikke har tid til kulturopplevelser, selv om de gjerne skulle ønske det, sier Bekkengen.
Kino er det kulturtilbudet flest sier at de gjerne skulle vært oftere på. Blant ungdom mellom 9 og 15 år sier ni av ti at de har sett en kinofilm i løpet av det siste året, og det er i denne aldersgruppen flest både går på kino og ønsker å gå oftere på kino.
De eldste viser oftere til helse som barriere
Blant de eldste er tid og penger mindre viktige barrierer for å delta i kulturlivet sammenlignet med den yngre delen av befolkningen. De over 80 år svarer derimot oftere at det er helsen som står i veien for å bruke kulturtilbud så ofte som de ønsker sammenlignet med andre aldersgrupper, og viser også oftere til utfordringer rundt transport
– De som bor i spredtbygde strøk oppgir dessuten oftere at det er for langt å reise til kulturtilbudet sammenlignet med de som bor i tettere befolkede områder, og at det er en viktig grunn til at de ikke er oftere på idrettsarrangement, kino, museum, teater eller konsert, sier Bekkengen.
Norsk Kulturbarometer 2023 viser at publikums interesse for de digitale kulturtilbudene har gått noe ned siden pandemien, men at det også etter pandemien er flere som fortsatt deltar i kulturlivet digitalt.
– Det blir spennende å måle denne utviklingen de neste årene, og spesielt interessant kan det være så se nærmere på om fremveksten av digitale kulturopplevelser er noe som gjør kultur mer tilgjengelig for folk, og spesielt for de som bor langt unna tilbudene eller som er hindret av helseutfordringer, sier Bekkengen.
