Utdanning

Hver femte har høyere utdanning

Over 22 prosent av befolkningen over 16 år, som vi har utdanningsopplysninger om, hadde utdanning på universitets- og høgskolenivå i 2001. Det er en økning på over 5 prosent sammenlignet med ti år tilbake, og 10 prosent høyere enn for om lag 20 år tilbake. Det var litt flere kvinner enn menn som hadde høyere utdanning i 2001, men samtidig flest kvinner som hadde grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. 2001 var det første året hvor det var flere kvinner enn menn som hadde høyere utdanning, all høyere utdanning sett under ett. Når det gjelder kortere universitets- og høgskoleutdanninger på inntil fire år, hadde nesten 20 prosent av kvinnene og i overkant av 15 prosent av mennene utdanning på dette nivået. Nesten 7 prosent av mennene hadde lang høyere utdanning, mens tilsvarende tall for kvinnene var 3 prosent. Siden 1985 har andelen kvinner som hadde en universitetsutdanning på inntil fire år, vært større en andelen menn.

Stadig økende antall elever og studenter

I 2001 var det registrert 1 011 322 elever og studenter til sammen i grunnskole, videregående utdanning og høyere utdanning. Det var nesten 9 000 flere elever i grunnskolen i 2001 enn foregående år. Dette skyldes hovedsakelig større fødselskull, men også innvandring. Det store spranget i antall elever i grunnskolen i 1997 skyldes innføringen av tiårig grunnskole. Over 90 prosent av alle 16-, 17- og 18-åringer var i videregående opplæring i 2001. Andelen blant jentene har stort sett vært noe høyere enn blant guttene siden 1980. Reform 94 ga all ungdom i alderen 16 til 19 år lovfestet rett til tre års videregående utdanning som gir enten studie- eller yrkeskompetanse. Andelen under utdanning blant gutter og jenter i alderen 16 til 18 ble for første gang over 90 prosent i 1995. Ser man på utviklingen etter reformen, sank andelen av gutter mellom 16 og 18 år i videregående opplæring for første gang i 1998, og har fortsatt og synke etter det. Andelen blant jentene sank første gang i 1999. I overkant av 80 prosent av alle utenlandsfødte mellom 16 og 18 år var i videregående utdanning. Andelen utenlandsfødte i videregående utdanning har økt så å si hvert år siden 1991. Siden 1998 har flere av de utenlandsfødte kvinnene enn mennene vært i videregående utdanning.

Over 6 000 flere studenter var registrert i høyere utdanning i 2001 enn året før, og det var nesten 55 000 flere i høyere utdanning i 2001 enn ti år tidligere. Antall registrerte studenter i høyere utdanning har økt så å si hvert år, bortsett fra i 1997 og 2000.

En fjerdedel fortsatte direkte fra videregående skole til høyere utdanning

Av dem som fullførte videregående utdanning med studiekompetanse i 2001, fortsatte om lag en fjerdedel i høyere utdanning samme høst. Den totale andelen som går rett over i høyere studier, sank med om lag 2 prosentpoeng fra 2000 til 2001. Over 30 prosent av kvinnene gikk rett fra videregående utdanning til høyere utdanning. Om lag 18 prosent av mennene gjorde det samme. Forskjellen henger blant annet sammen med at mange menn avtjener verneplikten i denne alderen. Andelen kvinner har vært større enn andelen menn siden 1993, og økte hvert år fram til 1996. Andelen menn som går rett over i høyere utdanning, har sunket så å si hvert år fra 1989 til 2001.

Hver fjerde mellom 19 og 24 år studerte

Omtrent en av fire av unge mellom 19 og 24 år var registrert i høyere utdanning i 2001. Det representerte en svak nedgang i andelen registrerte studenter i denne aldersgruppen sammenlignet med de to foregående årene. Det var over 10 prosent flere kvinner enn menn som studerte ved universitet eller høgskole i denne aldersgruppen. Andelen kvinner i høyere utdanning har vært større enn andelen menn siden 1981 i aldersgruppen 19 til 24 år. I aldersgruppen 25 til 29 år økte andelen som studerte fra 2000 til 2001, her var litt mer enn hver sjette person registrert som student. Også i denne aldersgruppen var det litt flere kvinner enn menn.

Andelen av utenlandsfødte i høyere utdanning var lavere enn for norskfødte. Omtrent 20 prosent i alderen 19 til 24 år studerte, mens nesten 13 prosent i aldersgruppen 25 til 29 år var i høyere utdanning. Forskjellene mellom menn og kvinner var mindre blant utenlandsfødte enn blant norskfødte, men kvinneandelen er størst også blant utenlandsfødte. Ser en på aldersgruppa 19 til 24 år for personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, var andelen over 20 prosent. For aldersgruppa 25 til 29 år var andelen i studier på 17 prosent.

Stabilt antall lærerårsverk per student

Antall elever per lærer i grunnskole/videregående skole har variert mellom 8,5 og 9,8, og lå i 2001 på 9,4. Antall studenter per lærerårsverk i høyere utdanning har holdt seg nokså stabilt på rundt 13 siden begynnelsen på 1990-tallet. Tallet var noe lavere på midten av 1980-tallet.

Av alle lærerårsverk på alle nivå var 58 prosent utført av kvinner i 2001, nærmere 70 prosent av årsverkene i grunnskolen var utført av kvinner. Den laveste andelen årsverk utført av kvinner fant en ved universitetene, om lag 30 prosent. Flest kvinnelige lærere jobber deltid. Av alle kvinnelige lærere, jobbet ca. 40 prosent deltid. Andelen mannlige lærere som jobbet deltid var om lag 20 prosent. Det var flest deltidsarbeidende lærere i grunnskolen.

Tabeller:

• Utdanning