Barnehager, 2012

Andel barn med barnehageplass har flatet ut noe de siste årene, men det er fremdeles en liten økning. Andel barn i alderen 1-5 år med barnehageplass var ved utgangen av 2012 på vel 90 prosent, en økning på 0,4 prosentpoeng. Andelen småbarn (1-2 år) økte mest med 0,7 prosentpoeng og hadde en dekningsgrad på vel 80 prosent. Ser man kun på ett-åringene, er nærmere 70 prosent av disse i barnehage. Dette er en nedgang på 1,3 prosentpoeng fra utgangen av 2011. Andelen barn i alderen 3-5 år med barnehageplass var på nær 97 prosent, dette er en liten økning på 0,2 prosentpoeng eller vel 3 400 flere barn enn året før. Dekningsgrad er andelen barn i barnehage i prosent av folkemengden i tilsvarende aldersgruppe. Dette sier således ikke noe om dekning i forhold til etterspørsel.

Lavest andel barn i barnehage i Oslo

Andel barn med barnehageplass i aldersgruppen 1-5 år varierer fra vel 85 prosent i Oslo til nærmere 94 prosent i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Troms. Størst økning i andel barn med barnehageplass var det i Hordaland, hvor andelen økte med 1,4 prosentpoeng ved utgangen av 2012. Vestfold og Nordland har hatt en liten nedgang på henholdsvis 0,6 og 0,9 prosentpoeng i den samme perioden. Også Nord-Trøndelag har hatt en liten nedgang på 0,2 prosentpoeng, selv om dette fylket fremdeles er blant de med høyest barnehagedekning.

Bruk av heltidsplass øker

95 prosent av barna hadde en avtalt oppholdstid tilsvarende 33 timer eller mer per uke, en økning på 1,5 prosentpoeng fra 2011. Av disse hadde 95 prosent en oppholdstid på 41 timer eller mer per uke. Oppholdstid i barnehage økte i takt med alderen på barnet. 93 prosent av 1-åringene benyttet en plass tilsvarende 33 timer eller mer per uke. Andelen økte jevnt for hvert alderstrinn, og 96 prosent av 5-åringene tilbragte minst 33 timer i barnehagen per uke. Bruk av heltidsplass, 33 timer eller mer per uke, varierte også mellom fylkene. Størst andel med heltidsplass finner vi i Akershus og Oslo med vel 98 prosent, mens i Oppland og Vest-Agder hadde nærmere 87 prosent av barna heltidsplass.

Stadig flere minoritetsspråklige barn i barnehage

Antall minoritetsspråklige barn i barnehage økte med nærmere 3 900 fra 2011 til 2012, og nærmere 34 400 minoritetsspråklige barn hadde plass i barnehage. Minoritetsspråklige barn er i denne sammenheng barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Minoritetsspråklige barn i barnehage utgjorde 12 prosent av alle barn i barnehage i 2012, en økning på 1,2 prosentpoeng fra 2011. Andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter som gikk i barnehage, utgjorde vel 71 prosent av det totale antallet innvandrerbarn mellom 1-5 år i 2012. Dette var en økning på nærmere 2 prosentpoeng fra året før.

92 prosent med førskolelærerutdanning

Totalt var det vel 91 200 ansatte i barnehagene i 2012, en økning på 2 400 fra forrige år. Av alle ansatte styrere og pedagogiske ledere hadde nærmere 92 prosent førskolelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning. Dette var en liten økning på 0,7 prosentpoeng fra 2011. Andelen styrere og pedagogiske ledere med dispensasjon fra kravet om godkjent førskolelærerutdanning, har hatt en liten nedgang på 0,6 prosentpoeng og endte på vel 12 prosent i 2012. Ansatte assistenter med enten førskolelærerutdanning, annen pedagogisk utdanning eller barne- og ungdomsfagutdanning var i 2012 på nærmere 27 prosent, en økning på snaut 2 prosentpoeng fra 2011.

Andel ansatte menn i barnehagene har holdt seg uendret på vel 10 prosent det siste året. Av alle ansatte menn i barnehagene var nærmere 67 prosent ansatt i basisvirksomhet, det vil si styrere, pedagogiske ledere og assistenter. Barn per årsverk til basisvirksomhet var 4,3 – noe som har vært uendret siden 2010.

Vel 14 prosent av kommunenes netto driftsutgifter til barnehage

Kommunene hadde nærmere 115 500 kroner i netto driftsutgifter til barnehagesektoren per innbygger i aldersgruppen 1-5 år. Dette tilsvarte 14,5 prosent av kommunenes totale netto driftsutgifter, noe som var samme nivå som året før. Nærmere 83 prosent av de korrigerte bruttoutgiftene ble brukt på det ordinære barnehagetilbudet, mens vel 9 prosent ble brukt på tilrettelagte tiltak og nærmere 8 prosent på lokaler. Dette var den samme prosentvise fordeling som i de to foregående årene.

Kommunale barnehageplasser ble finansiert med 84 prosent kommunale tilskudd, nærmere 2 prosent statlige tilskudd og nærmere 15 prosent brukerbetaling. Dette var også nær samme prosentvise fordeling som året før.