66069_not-searchable
/utdanning/statistikker/nasjprov/aar
66069
Geografiske forskjeller i resultatene
statistikk
2012-02-08T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
nasjprov, Nasjonale prøver, elever, grunnskoler, resultater, elevprestasjoner, mestringsnivåGrunnskoler, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Nasjonale prøver, 2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Geografiske forskjeller i resultatene

Årets nasjonale prøver viser nok en gang klare fylkesvise forskjeller. Elevene i Oslo og Akershus presterer bedre enn andre elever. Dette til tross for at prøvedeltagelsen i de ulike fylkene er nokså jevn.

De nasjonale prøvene viser at elevene i Oslo og Akershus presterer over nasjonalt nivå innenfor alle de tre ferdighetene som testes: lesing, regning og engelsk. For eksempel befinner over 20 prosent av Oslo-elevene seg på høyeste mestringsnivå i regning for åttende trinn. Til sammenligning er landsgjennomsnittet, uten Oslo, 12 prosent. Sogn og Fjordane-elevene utmerker seg også med gode resultater, men ikke fullt så gode som i Oslo.

Fordeling av mestringsnivå for regning på 5. trinn for elever med mestringsnivå 3 på 5. trinn i Oslo og landsgjennomsnittet, uten Oslo, etter foreldrenes utdanningsnivå. 2011. Prosent

Mellom fylkene med lavest og høyest andel elever på laveste nivå i regning for femte trinn, skiller det 18 prosentpoeng. Finnmark har høyest andel, med 40 prosent, mens Sogn og Fjordane har lavest andel, med henholdsvis 22. Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Østfold har alle forholdsvis høye andeler elever på de laveste mestringsnivåene i samtlige ferdigheter. I disse fylkene presterer omkring en av tre elever på de laveste nivåene.

Det er også en klar sammenheng mellom prestasjoner og hvor sentralt elevene bor. Elever i de mest sentrale kommunene har de beste resultatene. Imidlertid er resultatene ikke bedre for elevgruppen som bor sentralt, men hvor foreldrene ikke har universitets- eller høyskoleutdannelse. Det ser derfor ut til at sammenhengen mellom resultater og sentralitet også er påvirket av foreldrenes utdanningsnivå.

Jevn prøvedeltagelse

Andelen elever som deltar på de nasjonale prøvene, er nokså jevn mellom de ulike fylkene. Landsgjennomsnittet for regning på femte trinn er 92 prosent deltagelse. Oslo ligger noe under landsgjennomsnittet, her med 89 prosent. En årsak til dette kan være at hovedstaden har en høyere andel innvandrere, som kvalifiserer for fritak. Den høyeste prøvedeltagelsen i landet har elevene fra Sogn og Fjordane, her med 94 prosent.

Fylkesvis deltagelse på nasjonale prøver. 2011. Prosent

Innvandrerelever har svakere resultater

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har større andel elever på de laveste nivåene og lavere andel på de høyeste nivåene enn øvrige elever. Denne trenden er tydeligst på femte trinn, størst i norsk og minst i engelsk. På åttende trinn er norskfødte med innvandrerforeldre imidlertid nærmere de øvrige elevene. Det stemmer overens med karakterstatistikken ved avsluttet grunnskole, hvor resultatene for norskfødte med innvandrerforeldre er mer lik de øvrige elevenes resultater enn resultatene for innvandrerelever.

Forskjeller mellom kjønnene

Gutter fortsetter å gjøre det bedre enn jenter i regning, mens jentene gjør det bedre i lesing. I engelsk er det derimot ingen markert forskjell mellom kjønnene. Kjønnsforskjellene gjør seg også mer gjeldende på åttende trinn enn på femte trinn. På femte trinn er forskjellen mellom kjønnene på de høyeste mestringsnivåene 5 prosentpoeng, på åttende trinn er denne forskjellen doblet til 10.

Foreldrenes utdanningsnivå har betydning

Som tidligere nevnt er det en klar positiv sammenheng mellom prøveresultater og foreldrenes utdanningsnivå. Høyt utdanningsnivå hos foreldrene øker resultatene hos elevene. Dette kan settes i sammenheng med at Oslo og Akershus skårer høyt. I Oslo er gjennomsnittlig utdanningsnivå blant foreldrene betydelig høyere enn i landet for øvrig. Barn av foreldre med høyere utdanning skårer i større grad på de øverste mestringsnivåene enn øvrige elever.

Sammenligner man årets resultater fra åttende trinn med det mestringsnivået elevene oppnådde i femte, ser man i tillegg at de elevene som har foreldre med høyere utdanning, i større grad har klart å forbedre mestringsnivået fra femte trinn. Andelen som går fra lavt mestringsnivå på femte trinn til middels nivå på åttende trinn, er 10 prosentpoeng høyere blant elever som har foreldre med høyere utdanning. Barn av foreldre med høyere utdanning, som fikk et høyt mestringsnivå i femte trinn, klarer også i større grad å opprettholde et høyt mestringsnivå til åttende trinn, da spesielt innenfor regning.

Størst progresjon i lesing

Elevene på åttende og niende trinn har den samme prøven i lesing og regning. Poenggrensene mellom ulike mestringsnivå er også de samme. Sammenligninger av resultatene på de to trinnene viser som forventet at niendeklassingene skårer bedre på begge prøvene. Størst er forskjellen innenfor lesing. Mens en av tre åttendeklassinger befinner seg på de to øverste mestringsnivåene på denne prøven, gjelder dette hele halvparten av elevene på niende trinn. På regneprøven er denne forskjellen 10 prosentpoeng i niendeklassingenes favør. Forskjellen er størst hos andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, mens det er en relativt liten endring i andelen som oppnår laveste mestringsnivå. Det betyr at det er de høyt presterende som forbedrer seg mest, og at forskjellen mellom de flinkeste og de svakeste øker.

Resultatene er her presentert som andeler i prosent på ulike mestringsnivåer. Prøvene på femte trinn har tre mestringsnivåer, hvor 3 er høyest og 1 er lavest, mens det på åttende og niende trinn er fem nivåer, hvor 5 er høyest og 1 er lavest. For lettere å kunne sammenligne resultater på de to trinnene kaller vi her mestringsnivå 1 og 2 på åttende trinn ’lavt nivå’, mens mestringsnivå 3 på åttende trinn kalles ’middels nivå’ og mestringsnivå 4 og 5 på åttende trinn kalles ’høyt nivå’.

For nærmere informasjon om hvordan disse nivåene er fastsatt, og hvordan resultater kan sammenlignes mellom grupper og over tid, henvises det til Om statistikken.

Tabeller: