Nasjonale prøver, 2012

Som for tidligere år er det en klar positiv sammenheng mellom prøveresultater og foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med høyere utdanning skårer i større grad på de øverste mestringsnivåene på alle prøvene enn øvrige elever. I både regning og lesing på femte trinn er det tre ganger så mange på det øverste mestringsnivået blant elevene som har foreldre med universitets- eller høgskoleutdanning sammenlignet med barn av foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning.

Ved å sammenligne årets resultater fra åttende trinn med mestringsnivået elevene opppnådde i femte, ser man også at de elevene som har foreldre med høyere utdanning i større grad klarer å forbedre mestringsnivået. Andelen som går fra lavt mestringsnivå i lesing på femte trinn til middels nivå på åttende trinn, er 10 prosentpoeng høyere blant elever som har foreldre med høyere utdanning. Barn av foreldre med høyere utdanning som fikk et høyt mestringsnivå i femte trinn, klarer også i større grad å opprettholde et høyt mestringsnivå til åttende trinn, og da spesielt innen regning.

Det er en klar sammenheng mellom prestasjoner og hvor sentralt elevene bor. Elever i de mest sentrale kommunene har de beste resultatene. Men resultatene er ikke mye bedre for gruppen som bor sentralt hvor foreldrene ikke har universitets- eller høyskoleutdannelse. Det ser derfor ut til at sammenhengen mellom resultater og sentralitet korrelerer med foreldrenes utdanningsnivå og ikke sentralitet alene.

Innvandrerelever oppnår svakere resultater

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har større andel elever på de laveste nivåene og lavere andel på de høyeste nivåene enn øvrige elever. Unntaket er engelsk på femte trinn, der norskfødte med innvandrerforeldre oppnådde best resultat. Forskjellene er tydeligst på femte trinn og størst i norsk og minst i engelsk. Norskfødte med innvandrerforeldre på åttende trinn er nærmere de øvrige elevene. Det stemmer overens med karakterstatistikken ved avsluttet grunnskole hvor resultatene for norskfødte med innvandrerforeldre er mer lik de øvrige elevenes resultater enn resultatene for innvandrerelever.

Store forskjeller mellom fylkene

I Oslo og Akershus presterer elevene over nasjonalt nivå i alle ferdigheter som testes på de nasjonale prøvene; lesing, regning og engelsk. 20 prosent av Oslo-elevene skårer på høyeste mestringsnivå i regning for åttende trinn, til sammenligning er landsgjennomsnittet på høyeste nivå 12 prosent. Sogn og Fjordane-elevene utmerker seg igjen med gode resultater, men ikke så gode som i Oslo.

Mellom fylkene med lavest og høyest andel på laveste nivå i engelsk for femte trinn skiller det hele 19 prosentpoeng. Høyest andel har Nord-Tøndelag med 35 prosent, og lavest andel har Oslo med 16 prosent. Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og Østfold har forholdsvis høye andeler på de laveste mestringsnivåene i samtlige ferdigheter. Omkring en av tre av elevene i disse fylkene presterer på de laveste nivåene.

Guttene gjør det bedre enn jentene i regning

Guttene fortsetter å gjøre det bedre enn jentene i regning, mens jentene gjør det bedre i lesing. I engelsk er det ingen markert forskjell mellom kjønnene. Kjønnsforskjeller gjør seg mer gjeldende på åttende trinn enn femte trinn, særlig øker jentene avstanden til guttene i lesing. Det er ti prosentpoeng flere jenter enn gutter på de høyeste mestringsnivåene i åttende trinn, på femte trinn skiller det bare tre prosentpoeng her. Jentene ser også ut til å ta inn på guttene i regning.

Størst progresjon i lesing

Elevene på åttende og niende trinn har den samme prøven i lesing og regning, og poenggrensene mellom ulike mestringsnivå er de samme på niende som på åttende trinn. Sammenligninger av resultatene på de to trinnene viser som forventet at niendeklassingene skårer bedre på begge prøvene. Forskjellen er størst i lesing. Mens en av tre åttendeklassinger er på de to øverste mestringsnivåene på denne prøven, gjelder dette halvparten av elevene på niende trinn. På regneprøven er denne forskjellen 10 prosentpoeng i niendeklassingenes favør. Det er størst forskjell i andelen elever som oppnår høyeste mestringsnivå, mens det er relativt liten endring i andelen som oppnår laveste mestringsnivå. Det betyr at det er de høyt presterende som forbedrer seg mest og at forskjellen mellom de flinkeste og svakeste øker. Prestasjonsutviklingen fra åttende til niende trinn er ganske lik for gutter og jenter.