Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Jevngode resultater i engelsk
Engelskprøven er den av de nasjonale prøvene hvor det er minst resultatforskjell mellom elevene. Enten vi sammenligner kjønn, innvandringskategorier eller elever med ulik sosial bakgrunn, gjør elevgruppene det relativt jevngodt i engelsk. Det er litt større forskjeller mellom de ulike gruppenes resultater i lesing og regning.
| 2014 | |||
|---|---|---|---|
| Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Engelsk 5 trinn. | Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Lesing 5 trinn. | Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Regning 5 trinn. | |
| Alle elever | 24,8 | 23,2 | 24,6 |
| Kjønn | |||
| Gutter | 25,1 | 25,9 | 23,4 |
| Jenter | 24,5 | 20,5 | 25,9 |
| Innvandringsbakgrunn | |||
| Innvandrere | 27,4 | 40,7 | 36,5 |
| Norskfødte med innvandrerforeldre | 24,7 | 35,5 | 34,6 |
| Den øvrige befolkningen | 24,7 | 21,2 | 23,1 |
| Foreldres utdanningsnivå | |||
| Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning | 32,5 | 33,4 | 35,1 |
| Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning | 19,5 | 15,9 | 17,1 |
Statistikken over nasjonale prøver og karakterer i grunnskolen viser som regel en klar, positiv sammenheng mellom skoleprestasjoner og sosial bakgrunn. I tillegg viser tallene at innvandrerelever presterer dårligere enn de øvrige elevene, og at jenter jevnt over gjør det bedre enn gutter.
Resultater fra de nasjonale prøvene fra 2014 viser imidlertid at elevene presterer relativt likt i engelsk, uavhengig av kjønn og innvandringskategori. Om lag 25 prosent av elevene i femte klasse oppnår det høyeste mestringsnivået i engelsk, og innvandringskategori og kjønn har ingen innvirkning på resultatet. Elever med høyt utdannede foreldre skårer på den annen side høyere enn elever med lavt utdannede foreldre, men forskjellen er allikevel mindre enn i lesing og i regning.
Størst forskjell i lesing
Mens elever med ulik innvandringsbakgrunn gjør det jevngodt i engelsk, ser vi at forskjellene er betydelig større i lesing og regning. I lesing på 8. og 9. trinn er det for eksempel en differanse på 8 skalapoeng mellom innvandrere og de øvrige elevene, og gutter skårer dessuten lavere enn jenter. Nesten 30 prosent av innvandrergutter havner på det laveste mestringsnivået i lesing i åttende klasse, mens dette til sammenligning gjelder 19 prosent av guttene blant de øvrige elevene.
Mange innvandrere har fritak i lesing
Det er imidlertid verdt å merke seg at fritaksandelen blant innvandrerelever er relativt stor sammenlignet med andre elever, særlig i lesing. Dette skyldes i stor grad at mange innvandrerelever får særskilt norskopplæring, noe som - i tillegg til enkeltvedtak om spesialundervisning - kan kvalifisere til fritak fra nasjonale prøver. Figur 1 viser at 17 prosent av innvandrerelevene i femte klasse har fritak i lesing. I tillegg kommer rundt 4 prosent som ikke har deltatt. Ser vi på samtlige elever, har 5 prosent fritak i lesing, mens 2,5 prosent ikke har deltatt.
Landbakgrunn har betydning for resultatene
Ser vi på landbakgrunn i tillegg til innvandringskategori, viser det seg at norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand – heretter kalt EU/EØS etc. - skårer høyere enn de øvrige elevene i alle fag og på alle trinn, men spesielt i engelsk. Mens norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EØS etc. hadde 55 skalapoeng i gjennomsnitt i engelsk på 8. trinn, lå de andre elevene på gjennomsnittlige 50 skalapoeng. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er få norskfødte elever med innvandrerforeldre fra disse landene, slik at forskjellen mellom denne gruppen og resten av elevene bør tolkes med forsiktighet.
På den annen side ser vi at både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS – heretter kalt Asia, Afrika etc. - skårer betydelig lavere enn de andre elevene, og spesielt i lesing. Innvandrere fra Asia, Afrika etc. oppnår i åttende klasse i gjennomsnitt 9 skalapoeng mindre enn de øvrige elevene i lesing.
Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet i alle fag
De fleste fylkene ligger rundt landsgjennomsnittet på 50 skalapoeng. Men to fylker ligger over i samtlige fag og på alle tre klassetrinn: Oslo og Akershus. I de fleste fylkene skårer én av fire elever på det høyeste mestringsnivået i lesing på 5. trinn, men i Oslo ligger to av fem på dette mestringsnivået.
Selv om Oslo-elevene gjør det forholdsvis bra på de nasjonale prøvene, er det relativt store forskjeller i resultatene etter sosial bakgrunn: Elever med høyt utdannede foreldre oppnår i gjennomsnitt 8 skalapoeng mer enn elever uten høyt utdannede foreldre i så vel regning som lesing. Dette gjelder både på 5. og 8. trinn. På landsnivå utgjør differansen mellom disse to elevgruppene 5 skalapoeng på 5. trinn og 6 skalapoeng på 8. trinn.
Stor forbedring fra åttende til niende trinn
Elevene på 9. trinn får de samme prøvene i lesing og regning som elevene på 8. trinn. Som forventet havner en større andel av niendeklassingene enn åttendeklassingene på de høyeste mestringsnivåene i begge fag. I tillegg ser vi at elevene på 9. trinn i gjennomsnitt fikk 4 skalapoeng mer i lesing og 3 skalapoeng mer i regning, sammenlignet med elevene på trinnet under.
Slik fungerer den nye skalaen for publisering av resultaterÅpne og lesLukk
I tillegg til mestringsnivåene vil elevenes resultater fra og med 2014 publiseres på en ny skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. For å lage denne skalaen som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på prøvene, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. Se Om statistikken og Utdanningsdirektoratets hjemmeside for mer informasjon om den nye skalaen.
Lettere å måle utvikling over tid i engelsk og regningÅpne og lesLukk
Fra og med 2014 er poenggrensene for hvert mestringsnivå fastsatt for de prøvene som gjennomføres elektronisk, altså engelsk og regning. I tillegg blir ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg på 6 prosent av elevene hvert år. Prøvene som avlegges i 2015, blir deretter lenket sammen med prøvene i 2014 ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gjør det mulig å måle utviklingen over tid i elevenes resultater i engelsk og regning. For lesing vil dette være mulig når prøvene blir elektroniske.
Statistikken publiseres nå som Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen.