Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Guttene er høyt og lavt på nasjonale prøver
Gutter utmerker seg på høyeste mestringsnivå i to av tre nasjonale prøver fra 2015. Samtidig havner størst andel gutter på laveste nivå i alle fag. Jenter har jevnere resultater og presterer særlig godt på leseprøven.
| 2015 | |||
|---|---|---|---|
| Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Engelsk 5 trinn. | Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Lesing 5 trinn. | Andel elever som skårer på laveste mestringsnivå. Regning 5 trinn. | |
| Alle elever | 25,5 | 24,4 | 23,7 |
| Kjønn | |||
| Gutter | 26,3 | 27,4 | 23,0 |
| Jenter | 24,7 | 21,3 | 24,3 |
| Innvandringsbakgrunn | |||
| Innvandrere | 27,7 | 40,6 | 36,1 |
| Norskfødte med innvandrerforeldre | 24,6 | 34,8 | 33,9 |
| Den øvrige befolkningen | 25,4 | 22,4 | 21,9 |
| Foreldres utdanningsnivå | |||
| Mor/far har ikke universitets- eller høgskoleutdanning | 33,3 | 34,4 | 34,1 |
| Mor/far har universitets- eller høgskoleutdanning | 20,5 | 17,4 | 16,5 |
Statistikken over nasjonale prøver og karakterer i grunnskolen viser som regel en klar, positiv sammenheng mellom skoleprestasjoner og sosial bakgrunn. I tillegg viser tallene at innvandrerelever presterer lavere enn de øvrige elevene, og at jenter jevnt over gjør det bedre enn gutter. Dette går igjen i fjorårets prøveresultater, men skalapoengene innført i 2014 viser at den samlede forskjellen mellom kjønn er liten.
Guttene gjør det best i matte og engelsk
Selv om skalapoengene viser marginale forskjeller mellom kjønn, kan man se noen mønstre i hvordan elevene fordeles på de ulike mestringsnivåene. Gutter har generelt en større spredning i sine resultater, mens jenter som ikke oppnår høyeste mestringsnivå oftere havner på nivåer rett under.
Det var størst andel gutter på høyeste mestringsnivå i to av tre prøver i femte og åttende trinn i 2015. Dette gjelder regne- og engelskprøven. Hvis vi ser på regneprøven i femte trinn oppnår 27,9 prosent av guttene høyeste mestringsnivå, mens 22,7 prosent av jentene får samme resultat. Måten gruppene fordeles over de to andre mestringsnivåene, gjør derimot at jenter og gutter presterer likt i snitt.
Leseprøven er derimot jentenes prøve. Her markerer de seg på de høyeste mestringsnivåene på alle trinn og oppnår høyere skalapoeng enn guttene. Brorparten av elevene som skårer høyt på skalaen i både regning og lesing har høyt utdannede foreldre. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre presterer gjennomsnittlig lavere på disse prøvene. Spesielt ser vi forskjell på leseprøven for åttendeklassinger der innvandrere oppnår 7 skalapoeng mindre enn de øvrige elevene.
Sosial bakgrunn har mindre å si for engelskprøven
Engelskprøven tas i femte og åttende trinn, og viser mindre forskjeller med hensyn til kjønn og foreldres utdanningsnivå enn de to andre prøvene. 16,4 prosent av elevene som har foreldre med grunnskole eller ingen fullført utdanning oppnår høyeste mestringsnivå i engelsk. Til sammenligning er det bare 9,3 prosent av elevene med lavt utdannede foreldre som oppnår høyeste mestringsnivå på regneprøven. Begge tall er hentet fra resultatene på femte trinn.
Resultatene fra engelskprøven viser også et jevnere resultat blant elever med forskjellig innvandringsbakgrunn og øvrige elever. En høyere andel innvandrere og elever født i Norge av innvandrerforeldre oppnår høyeste mestringsnivå på engelskprøven i femte trinn, enn elevmassen ellers. Dette bildet jevner seg derimot ut når vi ser resultatene samlet, da elever uten innvandrerbakgrunn fordeler seg med en høyere andel på midterste mestringsnivå og færre elever på lavere mestringsnivå.
Elever fra sentrale kommuner gjør det bedre på prøvene
Elevene i Oslo og Akershus ligger over landsgjennomsnittet på alle prøver. I Oslo oppnår elevene 53 skalapoeng ved femte og åttende trinn på alle prøvene, mens elevene på 9. trinn svarer til 56 poeng i snitt. Ingen av fylkene ligger lavere enn 50 skalapoeng på niende trinn, men Nord-Trøndelag oppnår 48 skalapoeng på nærmest alle prøver ved femte og åttende trinn. Vi ser også at elever fra sentrale kommuner har en større andel elever som oppnår høyere mestringsnivå enn elever fra mindre sentrale kommuner.
Skalapoeng nærmest uendret
Skalapoengene ble innført i 2014 på prøver i engelsk og regning, og tallene fra 2015 viser liten endring i resultatene. Endringen er kun ett poeng opp eller ned i enkelte fylker og grupper. Dette er som forventet, da poengene er ment å vise trender over flere år.
Fra 2016 vil skalapoengene bli innført på leseprøven, når denne også blir elektronisk.
Skalapoeng – en ny skala for publisering av resultaterÅpne og lesLukk
I tillegg til mestringsnivåene publiseres elevenes resultater på en skala med et gjennomsnitt på 50 skalapoeng og et standardavvik på 10. For å lage denne skalaen, som beskriver elevenes ferdigheter og resultater på prøvene, er det blitt brukt en IRT-modell (Item Response Theory). Deretter har elevenes resultater blitt regnet om til skalapoeng, der gjennomsnittet ble satt til 50. For mer informasjon om den nye skalaen, vises det til Om statistikken og Utdanningsdirektoratets nettside.
Måling av utvikling over tid i engelsk og regningÅpne og lesLukk
I år kan vi for første gang se på utviklingen til elevenes resultater i engelsk og regning fra året før. Fra og med 2014 ble poenggrensene for hvert mestringsnivå fastsatt for de prøvene som gjennomføres elektronisk, altså engelsk og regning. I tillegg blir ett sett med hemmeligholdte oppgaver, kalt ankeroppgaver, besvart av et representativt utvalg på 6 prosent av elevene hvert år. Prøvene som ble avlagt i 2015 ble så lenket sammen med fjorårets prøver ved hjelp av disse ankeroppgavene. Dette gjør det mulig å måle utviklingen til elevenes resultater i engelsk og regning over tid. For lesing vil dette være mulig når prøvene blir elektronisk i 2016.
Statistikken publiseres nå som Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen.