15474_not-searchable
/utdanning/statistikker/nasjprov/arkiv
15474
Sosial bakgrunn betyr mye for resultatene
statistikk
2009-04-01T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
nasjprov, Nasjonale prøver, elever, grunnskoler, resultater, elevprestasjoner, mestringsnivåGrunnskoler, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Nasjonale prøver, 2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sosial bakgrunn betyr mye for resultatene

Prestasjonsforskjellene mellom elevene på nasjonale prøvene viser sammenheng med foreldrenes utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn og skolekommunens sentralitet. Forskjeller knyttet til sosial bakgrunn er vel så markert på åttende som på femte trinn.

Den positive sammenhengen mellom elevenes prestasjoner på nasjonale prøver og foreldrenes utdanningsnivå er tydelig. Vel 30 prosent av elevene på femte trinn i grunnskolen, som ikke har foreldre med høyere utdanning, havnet på det laveste mestringsnivået i engelsk, lesing og regning i 2008. Blant elever med høyt utdannede foreldre var tilsvarende andel langt lavere på de tre prøvene. Mellom 15 og 18 prosent av elevene i denne gruppen skåret på det laveste mestringsnivået.

Forskjeller knyttet til foreldrenes utdanningsnivå gjør seg også gjeldende i andre enden av resultatskalaen. Over 30 prosent av elevene på femte trinn med høyt utdannede foreldre skåret på det høyeste mestringsnivået, mens under 20 prosent av elevene på femte trinn med foreldre uten høyere utdanning skåret så høyt.

Andel elever på mestringsnivå 1, nasjonale prøver i regning 5. trinn, etter innvandringsbakgrunn og foreldres utdanningsnivå. 2008. Prosent

Prestasjonene knyttet til foreldrenes utdanningsnivå er vel så tydelig på åttende trinn i grunnskolen som på femte. Andelen av elevene som havnet på de to laveste mestringsnivåene i engelsk, lesing og regning, var mellom 19 og 20 prosentpoeng lavere for elever med høyt utdannede foreldre enn for elever med foreldre uten universitets- eller høgskoleutdanning i 2008.

Forskjeller knyttet til foreldrenes utdanningsnivå har endret seg lite mellom 2007 og 2008.

Innvandrere oppnår svakere resultater på nasjonale prøver enn øvrige elever

Innvandrere skårer lavere på alle de nasjonale prøvene enn norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever. Sammenligner vi kun de to sistnevnte gruppene, finner vi at norskfødte med innvandrerforeldre oppnår svakere resultater enn de øvrige elevene i lesing og regning, mens det er liten forskjell i engelsk. I likhet med resultatene knyttet til foreldrenes utdanningsnivå, er forskjeller mellom elever i de ulike innvandringskategoriene vel så markert på åttende som på femte trinn.

Noe av forskjellene knyttet til innvandringsbakgrunn henger sammen med at foreldrenes utdanningsnivå varierer mellom gruppene. Dersom vi ikke tar hensyn til utdanningsnivå finner vi at det blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre var henholdsvis 21 og 17 prosentpoeng flere som hadde laveste mestringsnivå sammenlignet med øvrige elever i 2008. Disse forskjellene er imidlertid noe mindre når vi tar hensyn til foreldrenes utdanningsnivå. Forskjellene blir da henholdsvis 15 og 12 prosentpoeng når vi kun ser på elever med høyt utdannede foreldre, og 18 og 13 prosentpoeng når vi kun ser på elever med foreldre uten høyere utdanning.

Andel elever på mestringsnivå 1 og 3, nasjonale prøver 5. trinn, etter trinnstørrelse. 2008. Prosent

Elever i sentrale kommuner og på store skoler oppnår best resultater

Resultatene fra nasjonale prøver viser en positiv sammenheng mellom prestasjoner og sentraliteten i elevenes skolekommune, særlig på femte trinn. Eksempelvis skåret 25 prosent av elevene i sentrale kommuner på laveste mestringsnivå i regning på femte trinn i 2008, sammenlignet med 31 prosent av elevene i de minst sentrale kommunene. I mer sentrale kommuner er det imidlertid - i snitt - en større andel elever som har foreldre med høyere utdanning, enn i mindre sentrale strøk. Sammenligner vi kun elever med foreldre uten høyere utdanning, ser vi at prestasjonsforskjellene mellom elever i de sentrale og minst sentrale kommunene reduseres.

Lignende forhold knyttet til variasjoner i elevsammensetting vil også kunne være en del av forklaringen på hvorfor elever på store skoler - i snitt - presterer best på de nasjonale prøvene. Mens 30 prosent av elevene som gikk på skoler med mer enn 60 elever på femte trinn skåret på høyeste mestringsnivå i regning i 2008, var tilsvarende andel 21 prosent for elever som gikk på skoler med færre enn 11 elever på femte trinn. Slike forskjeller mellom elever ved store og små skoler gjør seg også gjeldende i lesing og engelsk, men ikke like markert som for regning.

Guttene gjør det bedre enn jentene i regning - både på femte og åttende trinn

Jentene oppnådde i snitt bedre resultater enn guttene i de nasjonale prøvene i lesing, både på femte og åttende trinn i 2007 og 2008. I regning finner vi derimot et motsatt mønster. På åttende trinn skåret guttene bedre enn jentene både i 2007 og 2008. På femte trinn var disse kjønnsforskjellene mer markert i 2008 enn i 2007. I 2008 skåret 24 prosent av guttene og 29 prosent av jentene på femte trinn på det laveste mestringsnivået i regning. Andelen på det høyeste mestringsnivået var 30 prosent for guttene og 19 prosent for jentene. I engelsk var det kun mindre kjønnsforskjeller på begge trinn både i 2007 og 2008.

Nasjonale prøver på femte og åttende trinn er blitt gjennomført årlig siden 2007. Prøvene avholdes på begynnelsen av skoleåret, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fjerde og syvende trinn. Det gjennomføres tre prøver på hvert av disse trinnene - i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk.

Resultatene er her presentert som andeler på ulike mestringsnivåer. For nærmere informasjon om hvordan disse nivåene er fastsatt, og hvordan resultater kan sammenlignes mellom grupper og over tid, henvises det til om statistikken.

Tabeller: