15476_not-searchable
/utdanning/statistikker/nasjprov/arkiv
15476
Innvandrerelever har svakere resultater
statistikk
2010-02-24T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
nasjprov, Nasjonale prøver, elever, grunnskoler, resultater, elevprestasjoner, mestringsnivåGrunnskoler, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Nasjonale prøver, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Innvandrerelever har svakere resultater

Resultatene fra de nasjonale prøvene viser at innvandrerelever og norskfødte elever med innvandrerforeldre skåret lavere enn øvrige elever på de fleste prøvene. Bildet nyanseres imidlertid noe når man tar hensyn til landbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå.

I likhet med tidligere år skåret guttene i snitt bedre enn jentene i regning, mens jentene oppnådde bedre resultater i lesing, både på femte og åttende trinn. I engelsk er kjønnsforskjellene mindre markert. Som for 2007 og 2008 viser tallene fra 2009 en tydelig positiv sammenheng mellom elevenes resultater på nasjonale prøver og foreldrenes utdanningsnivå.

Andel elever på mestringsnivå 1 og 2 i regning 8. trinn, etter innvandringskategori og landbakgrunn. 2009. Prosent

Nesten halvparten av innvandrerelevene på laveste mestringsnivå i regning

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre hadde i snitt lavere resultater enn øvrige elever. Unntaket er engelsk på femte trinn, der norskfødte med innvandrerforeldre i snitt oppnådde best resultat. Om lag 48 prosent av innvandrerelevene på femte trinn lå på det laveste mestringsnivået i lesing, mot i underkant av 25 prosent av elever uten innvandrerforeldre. De tilsvarende tallene for regning er relativt like og viser i overkant av 44 prosent for innvandrere og vel 26 prosent for elever uten innvandrerforeldre.

Bildet nyanseres noe dersom man kun ser på elever som har foreldre uten høyere utdanning. På åttende trinn er det i denne gruppen svært små forskjeller i engelsk og regning mellom norskfødte med innvandrerforeldre og elever uten innvandrerforeldre. Resultatforskjellen mellom innvandrere og elever uten innvandrerforeldre er derimot markant på begge disse prøvene, også når man kun sammenligner elever med foreldre uten høyere utdanning.

De største forskjellene mellom elever med og uten innvandrerforeldre finner vi i lesing. Blant elever med foreldre uten høyere utdanning havnet om lag 10 prosent av de norskfødte elevene med innvandrerforeldre på de to øverste mestringsnivåene på åttende trinn. Det tilsvarende tallet for elever uten innvandrerforeldre var vel 21 prosent. Til sammenligning var det nær ingen forskjell mellom disse gruppene i regning på åttende trinn, der om lag 22 prosent av elevene havnet på de to øverste mestringsnivåene.

Det er markerte forskjeller mellom elever med ulik landbakgrunn innenfor gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det var først og fremst elever i landgruppe 2 som i snitt oppnådde lavere resultater enn elever uten innvandrerforeldre. Bildet endrer seg når vi ser på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i landgruppe 1. Innvandrere fra denne landgruppen presterte på nivå med elever i den øvrige befolkningen i engelsk og regning, og norskfødte med innvandrerforeldre fra landgruppe 1 skåret høyest på alle prøver.

Blant elever med høyt utdannede foreldre er resultatene best i sentrale kommuner

Som tidligere år skårer elever i mer sentralt beliggende skolekommuner i snitt noe høyere på de nasjonale prøvene enn elever i øvrige kommuner. Utdanningsnivået blant foreldre varierer i ulike deler av landet, og dette kan være noe av forklaringen på den positive sammenhengen vi ser mellom resultater og sentraliteten i elevens skolekommune. I tråd med dette finner vi at forskjellen mellom elever i sentrale kommuner og elever i øvrige kommuner reduseres eller forsvinner om vi kun sammenligner elever med foreldre uten høyere utdanning. Prestasjonsforskjeller mellom sentrale og mindre sentrale kommuner forsvinner derimot ikke om vi kun sammenligner elever med høyt utdannede foreldre.

Tydelige fylkesvise forskjeller

Geografiske variasjoner i elevenes resultater finner vi også ved å sammenligne landets fylker. På alle de tre prøvene i femte klasse hadde Oslo og Akershus lavest prosentandel av elevene på det nederste mestringsnivået. Nord-Trøndelag og Finnmark hadde størst andel av elevmassen på dette nivået sammenlignet med andelen i andre fylker.

Også på åttende trinn havnet prosentvis få av elevene i Oslo og Akershus på de to laveste mestringsnivåene. Det samme gjaldt Sogn og Fjordane. Finnmark og Østfold hadde størst andel av elevmassen på de to laveste nivåene på åttende trinn. De største fylkesvise forskjellene finner vi på engelskprøven, både når det gjelder femte og åttende trinn. Mens i underkant av 34 prosent av femteklassingene fra Nord-Trøndelag havnet på det laveste mestringsnivået i engelsk, gjaldt dette bare 16 prosent av elevene i Oslo. Hovedtrekkene i de fylkesvise forskjellene er nokså stabile over tid.

Fylkesmønstrene endrer seg noe når vi kontrollerer for foreldrenes utdanningsnivå, men enkelte av de samme fylkene skiller seg ut. Nord-Trøndelag er blant fylkene med høyeste andel elever på lave mestringsnivå for nær alle grupper av foreldres utdanningsnivå, både på prøvene på femte og åttende trinn. For Akershus på femte og åttende trinn, og for Sogn og Fjordane på åttende trinn, er derimot resultatene i snitt gode innenfor de ulike utdanningsgruppene sammenlignet med andre fylker.

Hva er nasjonale prøver?

Nasjonale prøver på femte og åttende trinn er blitt gjennomført årlig siden 2007. Prøvene avholdes på begynnelsen av skoleåret, men tar utgangspunkt i kompetansemål i læreplaner for fjerde og syvende trinn. Det gjennomføres tre prøver på hvert av disse trinnene - i lesing på norsk, regning og lesing på engelsk.

Resultatene

Resultatene er her presentert som andeler på ulike mestringsnivåer. Prøvene på femte trinn har tre mestringsnivåer, hvor 3 er best og 1 er dårligst, mens det på åttende trinn er fem nivåer, hvor 5 er best og 1 er dårligst. For nærmere informasjon om hvordan disse nivåene er fastsatt, og hvordan resultater kan sammenlignes mellom grupper og over tid, henvises det til om statistikken.

Flere forklaringer

”Elever uten innvandrerforeldre” referer til gruppen elever som i tabellene kalles ”den øvrige befolkning”.

Landgruppe 1:

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand.

Landgruppe 2:

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS

Tabeller: