Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Foreldres utdanningsnivå påvirker resultat
Årets nasjonale prøver viser at elevenes prøveresultater på åttende trinn har klar sammenheng med mestringsnivået de hadde på femte trinn. Elever med høyt utdannede foreldre forbedrer resultatet fra femte til åttende trinn i større grad enn øvrige elever.
Resultatene på de nasjonale prøvene på åttende trinn kan i 2010 sammenstilles med de samme elevenes resultater på femte trinn tre år tidligere. Disse sammenligningene viser at elever som skåret på det laveste mestringsnivået på femte trinn, i stor grad fortsetter å være på et lavt nivå på åttende trinn. Tendensen er tydeligst i matematikk, der 67 prosent av elevene skårer på et lavt nivå på åttende trinn dersom de lå på det laveste mestringsnivået på femte trinn. For lesing og engelsk er det tilsvarende tallet henholdsvis 65 og 61 prosent. Til sammenligning er det svært få av elevene som var på det høyeste mestringsnivået på femte trinn som skårer på et lavt nivå på åttende trinn. På regneprøven gjelder dette 1 prosent av elevene, mens det i lesing og engelsk gjelder henholdsvis 2 og 3 prosent.
Resultatene er her presentert som andeler på ulike mestringsnivåer. Prøvene på femte trinn har tre mestringsnivåer, mens prøvene på åttende og niende trinn har fem mestringsnivåer. Mestringsnivå 1 er laveste nivå på alle trinn. For lettere å kunne sammenligne resultater på femte og åttende trinn kaller vi her mestringsnivå 1 og 2 på åttende trinn ’lavt nivå’, mens mestringsnivå 3 på åttende trinn kalles ’middels nivå’ og mestringsnivå 4 og 5 på åttende trinn kalles ’høyt nivå’. For nærmere informasjon om hvordan disse nivåene er fastsatt, og hvordan resultater kan sammenlignes mellom grupper og over tid, henvises det til Om statistikken. |
Høyt utdannede foreldre øker sjansen for forbedring av resultat
Som for tidligere år er det en klar positiv sammenheng mellom prøveresultater og foreldrenes utdanningsnivå. Barn av foreldre med høyere utdanning skårer i større grad på de øverste mestringsnivåene på alle prøvene enn øvrige elever. Årets nasjonale prøver viser at dersom elevenes foreldre har høyere utdanning, er det også større sjanse for at prøveresultatene forbedrer seg fra femte til åttende trinn. Halvparten av elevene med høyt utdannede foreldre som skåret på mestringsnivå 1 på engelskprøven på femte trinn, havner på et middels eller høyt nivå på engelskprøven i åttende. Det samme er tilfelle for en tredjedel av elever med foreldre uten høyere utdanning. Vi finner lignende forskjeller i lesing og regning. Barn av foreldre med høyere utdanning har også større sjanse for å opprettholde et høyt mestringsnivå fra femte til åttende trinn.
Jevnt mellom utdanningsgrupper i Buskerud
Det er klare fylkesvise forskjeller i andelen elever som opprettholder et høyt mestringsnivå fra femte til åttende trinn. I Oslo fortsetter 81 prosent av elevene å være på et høyt mestringsnivå i regning, mens det i Vest-Agder gjelder 71 prosent.
På landsbasis opprettholder 67 prosent av elevene med foreldre uten høyere utdanning et høyt mestringsnivå i regning fra femte til åttende trinn, sammenlignet med 80 prosent for elever som har høyt utdannede foreldre.
I Buskerud er forskjellen mellom de to utdanningsgruppene i underkant av 7 prosentpoeng, mens differansen i Oppland er hele 21 prosentpoeng. Forskjellen mellom disse to fylkene skyldes at det i Buskerud er en høyere andel av elevene med lavt utdannede foreldre som opprettholder et høyt mestringsnivå. 75 prosent av Buskerud-elevene med foreldre uten høyere utdanning som var på mestringsnivå 3 på femte trinn, er fortsatt på et høyt nivå i åttende. Tilsvarende andel er 62 prosent i Oppland og 61 prosent i Hordaland.
Bedre resultater på niende trinn
I 2010 hadde elevene på åttende og niende trinn den samme prøven i lesing og regning, og poenggrensene mellom ulike mestringsnivå er de samme på niende som på åttende trinn. Sammenligninger av resultatene på de to trinnene viser, som forventet, at niendeklassingene skårer bedre på begge prøvene. Forskjellen er størst i lesing. Mens en av tre åttendeklassinger er på de to øverste mestringsnivåene på denne prøven, gjelder dette halvparten av elevene på niende trinn. På regneprøven er denne forskjellen 13 prosentpoeng i niendeklassingenes favør.
Tabeller:
- Tabell 1 Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5.trinn, etter sentralitet og foreldres utdanningsnivå. 2009-2010. Prosent
- Tabell 2 Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter sentralitet og foreldres utdanningsnivå. 2009-2010. Prosent
- Tabell 3 Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5.trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. 2009-2010. Prosent
- Tabell 4 Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. 2009-2010. Prosent
- Tabell 5 Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 5.trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. 2009-2010. Prosent
- Tabell 6 Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter kjønn og innvandringsbakgrunn. 2009-2010. Prosent
- Tabell 7 Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn, etter foreldrenes utdanningsnivå og elevenes mestringsnivå ved nasjonale prøver på 5.trinn i 2007. 2010. Prosent
- Tabell 8 Elever fordelt på mestringsnivå, nasjonale prøver 8.trinn og 9.trinn. 2010. Prosent
Statistikken publiseres nå som Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen.