Studiepoengproduksjon ved universiteter og høgskoler, 2006/2007

Blant studentene på fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag oppnådde 43 prosent av studentene 60 studiepoeng eller mer, og gruppen ligger dermed 9 prosentpoeng over gjennomsnittet. Blant studentene på primærnæringsfag var andelen 40 prosent. Dernest følger studenter på fagfeltene samfunnsfag og juridiske fag samt naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, hvor 38 prosent avla minst 60 studiepoeng. De laveste andelene med 60 oppnådde studiepoeng finner vi innenfor økonomiske og administrative fag (22 prosent) og humanistiske og estetiske fag (30 prosent).

De yngste produserte mest

De yngste studentene sto bak flest studiepoeng forrige studieår. I aldersgruppen 20-24 år avla studentene i gjennomsnitt drøyt 50 studiepoeng, mens studenter over 30 år i snitt oppnådde 31 studiepoeng. Tallene viser at det var flere menn enn kvinner som ikke oppnådde studiepoeng i løpet av studieåret. Andelene var 18 prosent for menn og 15 prosent for kvinner. Den gjennomsnittlige studiepoengproduksjonen var marginalt høyere for kvinner enn for menn, 42,8 mot 42,4 prosent.

16 prosent uten studiepoeng

I statistikken er gjennomsnittlig studiepoengproduksjon beregnet både som totalt antall avlagte poeng delt på alle registrerte studenter og delt på de studentene som oppnådde studiepoeng. I gjennomsnitt produserte hver registrerte student 36 studiepoeng. Blant de som opptjente studiepoeng , var gjennomsnittet 43 studiepoeng per student. Av alle registrerte studenter i 2006/2007 var det 16 prosent som ikke oppnådde studiepoeng i løpet av året, og 50 prosent fikk en uttelling lavere enn 60 studiepoeng.

Flest studiepoeng på universitetene

Studentene på universitetene og de vitenskapelige høgskolene hadde i gjennomsnitt en større studiepoengproduksjon enn høgskolestudentene, i gjennomsnitt 45 mot 41 studiepoeng beregnet for de studentene som oppnådde studiepoeng i løpet av året. Andelen uten oppnådde poeng var også større ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene enn ved høgskolene, 19 prosent for de førstnevnte og 14 prosent for de sistnevnte. Tallene viser imidlertid store variasjoner mellom de ulike lærestedene.

Tabeller:

• Tabell 1 Studiepoengproduksjon i høyere utdanning, etter skoleslag, eierform og lærested. Absolutte tall. Studieåret 2006/2007
• Tabell 2 Studiepoengproduksjon per registrert student i høyere utdanning, etter kjønn og type institusjon. Prosent. Studieåret 2006/2007
• Tabell 3 Studiepoengproduksjon per registrert student i høyere utdanning, etter kjønn og fagfelt. Prosent. Studieåret 2006/2007
• Tabell 4 Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per student med avlagte studiepoeng i høyere utdanning, etter type institusjon, kjønn og alder. Absolutte tall. Studieåret 2006/2007