Studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning

Fullført utdanning

En person regnes som å ha fullført en utdanning når utdanningsinstitusjonen har registrert at vedkommende har bestått og oppfylt kravene som stilles for utdanningen/graden.

Studenter

Studenter er registrerte studenter per 1. oktober samt studenter registrert med avlagte studiepoeng i løpet av skoleåret.

Studiepoeng

Studenter får godskrevet studiepoeng når de har oppfylt krav som stilles for å bestå et fag.

Studieår

Et fullt studieår tilsvarer 60 studiepoeng ved universiteter og høgskoler i Norge.

Alder

Beregnes per 31. desember.

Skoleslag

Ved gruppering av skoleslag benyttes den inndeling av utdanningsinstitusjonene som er fastlagt i Standard for næringsgruppering 2007. Skolene er klassifisert som universitet, vitenskapelig høgskole eller høgskole, der høgskoler er igjen inndelt i tre hovedgrupper:

• Statlige høgskoler
• Militære høgskoler
• Andre høgskoler.

SSB oppdaterer en oversikt over endringer i universiteter og høgskoler i Norge.

Eierforhold

Skolene blir inndelt etter offentlige og private eiere.

Utdanningsaktivitet

Klassifisert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som grupperer utdanninger etter nivå og fagfelt.

Foreldrenes utdanningsnivå

Foreldrenes utdanningsnivå er delt inn i følgende fire kategorier:

• Utdanning på grunnskolenivå
• Videregående utdanning
• Kort høyere utdanning (f.o.m. 2 år t.o.m. 4 år)
• Lang høyere utdanning (mer enn 4 år).

Foreldrenes utdanningsnivå er definert ved den av foreldrene som har det høyeste utdanningsnivået. Dersom foreldrenes utdanningsnivå eksempelvis er «kort høyere utdanning» betyr dette at minst en av foreldrene har utdanning på dette nivået. Uoppgitt utdanningsnivå betyr at det ikke foreligger informasjon om noen av foreldrenes utdanningsnivå. Se også definisjoner av utdanningsnivået under Om statistikken.

Studenter med innvandrerbakgrunn

Innvandrere er personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Norskfødte med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Landbakgrunn

Landbakgrunn konstrueres med utgangspunkt i informasjon om fødeland i tre generasjoner – og viser til eget, eventuelt mors, eventuelt fars eller besteforeldrenes utenlandske fødeland. For personer født i utlandet er dette (med få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland er det morens fødeland som blir valgt.

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - The International Standard Classification of Education.

Studiepoeng og fullført høyere utdanning

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger.

Statistikken publiseres årlig i april. Fra og med 2015 ble statistikken over oppnådde studiepoeng slått sammen med statistikken over fullførte utdanninger ved universiteter og høgskoler. Før 2015 var statistikken over studiepoengproduksjonen (oppnådde studiepoeng) et eget område.

Data rapporteres til UNESCO, OECD, og Eurostat (U-O-E).

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistisk sentralbyrå kan på oppdrag levere utfyllende data og tabeller knyttet til denne statistikken. Bestilling av oppdrag sendes til oppdragutdanning@ssb.no. Pris på oppdrag vil avhenge av omfanget i bestillingen.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk. Formålet med utdanningsstatistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Formålet er videre å lage enkle analyser av oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler. Statistikken bygger på opplysninger om den enkelte student og er dermed individbasert.

Statistikk om oppnådde studiepoeng og fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler baserer seg på de årlige studentopplysningene om avsluttete utdanninger. Opplysningene om avsluttet utdanning brukes til å bygge opp registeret over utdanningsnivået for befolkningen 16 år og over og inngår også i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Grunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) er eksisterende individdata om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger.

Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. I en større omlegging ble det knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet på begynnelsen av 1970-tallet. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bosteds- og innvandringsopplysninger.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er Kunnskapsdepartementet, offentlige etater, forskningsinstitusjoner, interesseorganisasjoner, internasjonale organisasjoner (Eurostat, OECD, UNESCO), media, næringsliv og privatpersoner.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Det at utdanningsstatistikken er individbasert gjør det enkelt å gjennomføre koblinger med annen individbasert statistikk i SSB. Det gjøres omfattende bruk av utdanningsstatistikken innen andre statistikkområder, f. eks. innen arbeidsmarked, helse, levekår, inntekt og lønn. Utdanningsstatistikk blir også benyttet i diverse utvalgsundersøkelser og forskningsprosjekter i regi av SSB.

Det finnes to statistikkområder i SSB som inkluderer avlagte doktorgrader – (1) statistikk om forskning og innovasjon og statistikken om forskerpersonale, og (2) utdanningsstatistikk og statistikk om befolkningens utdanningsnivå, statistikk om studiepoeng og fullført universitets- og høgskoleutdanning og statistikk om gjennomføring ved universiteter og høgskoler.

Alle statistikkene over bygger på lærestedenes rapportering av doktorgrader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir.). Det er noen forskjeller i hvordan statistikkene presenterer dataene. De ulike statistikkene på utdanningsområdet blir publisert etter studieår, mens statistikken om forskerpersonale anvender kalenderår. Videre benytter de ulike statistikkene på utdanningsområdet Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) for å tilordne avlagte doktorgrader et fagfelt, mens statistikken om forskerpersonale tilordner hver doktorgrad en fagkode etter Norsk inndeling av vitenskapsdisipliner (hkdir.no).

Se artikkelen "Hva er en doktorgrad?"

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk 2021-2023, hovedområde Utdanning, delområde Universitets- og høgskoleutdanning.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 av 2. februar 2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring med hensyn til statistikk over utdannings- og opplæringssystemer

Statistikken omfatter alle fullførte universitets- og høgskoleutdanninger som har en varighet på minst ett år, inkludert forskerutdanninger. Alle registrerte fullførte utdanninger i perioden 1. oktober – 30. september utgjør en årgang.

Nedgang i antall studenter ved høgskoler, samt tilsvarende økning ved universiteter og vitenskapelige høgskoler i 2016/2017, skyldtes at flere høgskoler ble slått sammen med universiteter og vitenskapelige høgskoler.

Tall over studiepoeng gjelder for studenter per 1. oktober, samt studenter som har oppnådd studiepoeng, også 0 studiepoeng, i perioden 1. oktober – 30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert.

Tall over studiepoeng ble tidligere publisert på eget statistikkområde. Fra og med 2015 er denne statistikken slått sammen med statistikken for fullførte utdanninger ved norske universiteter og høgskoler.

SSB henter inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning). Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken. Opplysninger om forskerutdanninger er inkludert.

Statistikken er basert på fulltelling. Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling: Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsopplysninger fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning).

Editering: Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data. Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført en maskinell mottakskontroll av utdanningsopplysningene. Mottakskontrollen sjekker om de ulike variablene har gyldige verdier og sammenligner med fjorårets opplysninger. Data omkodes og tilrettelegges slik at variablene får gyldige verdier.

I en grovkontroll sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet oppnådde studiepoeng og i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets opplysninger.

Alle fødselsnumrene kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot Befolkningsregisteret (BeReg) (en kopi av Folkeregisteret (FREG)) for å finne korrekt fødselsnummer. En gyldighetskontroll sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidingen av opplysningene. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder per 31. desember.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antallet oppnådde studiepoeng og antallet fullførte utdanninger, samt bruk av registre.

Ikke relevant.

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.

SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer.

For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) er blitt omkodet for å gjøre sammenligning med eldre årganger mulig.

Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenlignes i samme grad. Variabler om avlagte studiepoeng er komplett fra og med studieåret 2004/2005.

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan oppstå ved innsamling av opplysninger der enheter vi undersøker ikke alltid er helt identiske med de enhetene vi ønsker å undersøke. Det kan også oppstå feil ved koding av de utdanningsopplysningene som hentes inn.

Ved registrering av fullførte utdanninger har hovedproblemet vært registreringen av noen oppnådde grader. Dels skyldes dette underrapportering fra læresteder og dels galt tidspunkt for registrering av oppnådde grader. Gradene kan ha blitt registrert når vitnemålet ble utstedt.

For oppnådde studiepoeng vil en overtelling av registrerte studenter føre til en tilsvarende overtelling av studenter som har avlagt 0 studiepoeng. I tillegg kan det være noen institusjoner eller utdanninger der studiepoeng først registreres når hele utdanningen er fullført. Da blir studentene registrert med 0 studiepoeng de første årene og registrert med hele utdanningens studiepoeng (for eksempel 180 studiepoeng) i det siste året.

Se SSBs prinsipper for revisjon.