Studiepoengproduksjon ved universiteter og høgskoler, 2009/2010

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå i den årlige publiseringen. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall også på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.

Årlig.

Data rapporteres til OECD, UNESCO og Eurostat.

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Det er et stort samfunnsbehov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole til og med avlagte doktorgrader. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte student.

De årlige filene over igangværende studenter og avsluttet utdanning ligger til grunn for statistikk om oppnådde studiepoeng ved universiteter og høgskoler. Disse filene inngår i Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). NUDB er bygget opp på grunnlag av eksisterende individdata innenfor utdanningsstatistikken: data om utdanningsnivå, igangværende utdanninger og fullførte utdanninger. Tidligere ble opplysninger om utdanningsnivå innhentet kun ved folketellingene. Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken på begynnelsen av 1970-tallet individbasert, det vil si at det ble knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

Formålet med denne statistikken er å lage enkle analyser av studiepoengproduksjon ved universiteter og høgskoler. Studiepoengstatistikk ble første gang publisert for studieåret 2004/2005.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

Filene for universiteter og høgskoler blir i etterkant slått sammen med de andre skoleslagene, og til sammen danner de årgangsfilene for fullførte utdanninger.

Statistikklovens § 2-1 og § 3-2, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring.

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Studiepoengstatistikk omfatter de som er registrert som studenter per 1. oktober samt studenter som har avlagt en grad i perioden 1.oktober &– 30. september. Norske studenter i utlandet er ikke inkludert fordi Statistisk sentralbyrå ikke har opplysninger om avlagte studiepoeng i utlandet.

Statistikken omfatter oppnådde studiepoeng ved utdanningsinstitusjoner som etter Standard for næringsgruppering er gruppert som universitet eller høgskole:

Universiteter: Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Tromsø (inkludert Norges fiskerihøgskole), Universitetet i Stavanger (tidligere Høgskolen i Stavanger - gruppert som universitet fra 1.1.2005), Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Norges landbrukshøgskole - gruppert som universitet fra 1.1.2005), Universitetet i Agder (tidligere Høgskolen i Agder - gruppert som universitet fom. studieåret 2007/2008) og Universitetet i Nordland (tidligere Høgskolen i Bodø - klassifisert som universitet fra 1.1.2011).

Vitenskapelige høgskoler: Høgskolen i Molde - vitenskaplig høgskole i logistikk (f.o.m. 1. januar 2010), Det teologiske menighetsfakultetet, Norges veterinærhøgskole, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Norges handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og Misjonshøgskolen.

Høgskolene er inndelt i tre hovedgrupper; de statlige høgskolene (betegner et skoleslag som er et resultat av Høgskolereformen i 1994, der 98 mindre statlige og frittstående skoler ble slått sammen til 26 større enheter med virkning fra 1. august 1994), militære høgskoler og andre høgskoler. Den siste gruppen omfatter Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Politihøgskolen og private høgskoler.

Innen høyere utdanning er universitetene og høgskolenes administrative systemer M-STAS (Mikromaskinbasert STudieAdministativt System) og FS (Felles Studentsystem) de mest sentrale datakildene. Enkelte læresteder benytter egne datasystemer. Opplysningene studentene selv gir ved betaling av semesteravgift er med på å danne grunnlaget for statistikken.

Med hjemmel i Statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene. SSB henter inn opplysninger direkte fra universitetene og høgskolene som benytter M-STAS (Mikromaskinbasert Studie Administrativt System) og FS (Felles Studentsystem). Enkelte læresteder benytter egne datasystemer.

Fra og med høsten 1999 er det blitt gjennomført maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Ugyldige dubletter fjernes. Mottakskontrollen sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene, og sammenlikner med fjorårets data. Data gjennomgår også en omkoding og tilrettelegging slik at variablene får gyldige verdier. I grovkontrollen sjekkes de prosentvise variasjonene i antallet fullførte utdanninger mellom årets og fjorårets datamateriale, for å finne ut om det er mangler i årets data. Alle fødselsnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige kontrolleres mot BEBAS-Navnebasen for å finne de korrekte fødselsnummer. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes enkelte variabler, som for eksempel alder per 31.12.

Statistikken er basert på opptellinger av antallet avlagte studiepoeng.

Hovedregelen er at tall ikke offentliggjøres hvis færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen. Dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert statistikk om fullførte utdanninger var i 1973/74, og det har deretter blitt utgitt årlig statistikk på dette området. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad. Studiepoeng variable er komplett fra og med studieåret 2004/2005.