Universiteter og høgskoler - StatRes (opphørt), 2007

Hvis studenter har normal progresjon i studiene skal de oppnå 60 studiepoeng hvert studieår. I 2007 kostet det 197 600 kroner å produsere 60 studiepoeng i de statlig høyere utdanningsinstitusjonene, om lag 27 000 kroner mer enn i 2004.

Økning i driftskostnader

Det ble brukt om lag 23,8 milliarder kroner på de statlige høyere utdanningsinstitusjonene i 2007. Dette er 3,3 milliarder mer enn i 2004 og innebærer en økning på 16,4 prosent. Tallene viser også at lønnskostnadene har økt med 2,4 milliarder kroner, en økning på 18,4 prosent. Beløpet som gikk til kjøp av varer og tjenester økte med 12,8 prosent, som utgjør nesten 1,0 milliard kroner. Lønnskostnadenes andel av driftsutgiftene økte med 1,1 prosentpoeng, mens det var en tilsvarende nedgang i andelen som gikk til kjøp av varer og tjenester.

Færre studenter ved de statlige høyere utdanningsinstitusjonene

I 2004 var det om lag 180 900 studenter totalt mens i 2007 var tallet sunket til 177 900. Ved universitetene var den samlede nedgangen på 5 200. Det er blitt færre studenter ved samtlige universitet, bortsett fra Universitetet for miljø og biovitenskap som har hatt en økning på nesten 200 studenter. De vitenskapelige høgskolene hadde en økning på vel 300 studenter. Alle statlige høgskoler sett under ett, opplevde en økning på om lag 200 studenter i denne perioden. Ser man på det enkelte lærested, er bildet blandet. Noen læresteder har hatt økning i antall studenter, mens andre har hatt nedgang. Gruppen ”andre statlige høgskoler” hadde en liten nedgang i studenttallet i fireårsperioden, bortsett fra Politihøgskolen. Her har det vært en jevn økning i studentopptaket. I 2004 ble det registrert 764 studenter, mens tallet økte til om lag 1 400 i 2007.

9 prosent økning i avtalte årsverk eksklusive lange fravær

I treårsperioden fra 2004 til 2007 økte antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær ved de statlige universitetene og høgskolene fra om lag 26 300 til 28 600. Dette utgjør en økning på 9 prosent. Bare det siste året var økningen på 3 prosent.

Andelen avtalte årsverk eksklusive lange fravær som er i stillingsgruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger, varierer mellom lærestedene fra 42 til 70 prosent i 2007. Resten defineres som administrative stillinger og støttestillinger. Det kan tenkes flere mulige årsaker til denne variasjonen mellom lærestedene, for eksempel forskjeller i type studietilbud eller forskning, og at lærestedene kan ha gjort ulike valg i forhold til om de kjøper inn støttefunksjoner eller lar egne ansatte utføre støttefunksjoner som for eksempel renhold (bare lærestedenes egne ansatte inngår i statistikken).