Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Stadig økte utgifter ved lærestedene
Driftsutgiftene ved statlige universiteter og høgskoler øker fremdeles. I 2009 var utgiftene på 27,3 milliarder kroner, som innebærer en økning på nær 7 prosent fra 2008.
Lønnskostnadene stod for 66 prosent av driftsutgiftene i 2009, og har steget med 1,4 milliarder kroner, eller 9 prosent, siden 2008. Resten av driftsutgiftene, det vil si 34 prosent, var utgifter til kjøp av varer og tjenester. Disse kostnadene har steget med nær 300 millioner, og dette tilsvarer en økning på 3 prosent fra 2008.
I alt var det i underkant av 30 000 avtalte årsverk eksklusive lange fravær ved de statlige universitetene og høgskolene i 2009. Dette innebærer en økning på nær 350 årsverk fra året før.
Flere opptjente 60 studiepoeng
I studieåret 2008/09 ble det produsert 124 000 enheter à 60studiepoeng ved statlige universiteter og høgskoler, vel 5 000 flere enheter enn foregående studieår. En ordinær heltidsstudent skal avlegge eksamen tilsvarende 60 studiepoeng hvert studieår.
Driftsutgiftene til undervisning per 60-studiepoengenhet for alle lærersteder i alt var om lag 146 000 kroner i 2009. Driftsutgiftene varierer mye fra lærested til lærested. Samisk høgskole og Norges veterinærhøgskole har de høyeste utgiftene med henholdsvis 810 000 og 484 000 kroner per 60-studiepoengenhet. Høgskolen i Lillehammer og Norges handelshøyskole hadde de laveste utgiftene med om lag 98 000 kroner. Fagsammensetningen er ulik ved de mange lærestedene, noe som medfører at tallene ikke nødvendigvis er direkte sammenlignbare.
En sammenligning av kostnadene per 60 studiepoeng mellom universitetene i Tromsø, Oslo og Bergen, samt Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet viser at Universitetet i Tromsø, med vel 192 000 kroner, hadde de største utgiftene. Lavest kostnader av de fire hadde Universitetet i Bergen hvor hver enhet kostet drøyt 152 000 kroner.
Flere studenter
I 2009 var det i underkant av 190 000 studenter ved de statlige høyere utdanningsinstitusjonene, om lag 8 000 flere enn i 2008. Universitetene har hatt den største økningen i antall studenter siden året før, med nesten 6 000 studenter. Økningen skyldes delvis at Høgskolen i Tromsø ble slått sammen med Universitet i Tromsø og dermed ble tatt inn i gruppen statlige universiteter fra og med 1. januar 2009.
Det ble i gjennomsnitt avlagt 43 studiepoeng per student ved de statlige universitetene og høgskolene i skoleåret 2008/09. Tall fra perioden 2006/07-2008/09 viser at det gjennomsnittlig ble oppnådd flest poeng på høyere nivå. I skoleåret 2008/09 ble det tatt gjennomsnittlig 49 studiepoeng på høyere nivå og 41 poeng på lavere nivå.
Det ble i gjennomsnitt avlagt flest studiepoeng per student ved Kunsthøgskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Oslo, med 57 poeng. Ved Samisk høgskole og Høgskolen i Nesna ble det avlagt færrest studiepoeng per student, med et snitt på 34 poeng. 66 prosent fullførte lavere grad innen normert tid.
Det ble fullført 26 600 grader ved de statlige universitetene og høgskolene i skoleåret 2008/09. 18 100 av dem var studier av lavere grad, og 8 500 var studier av høyere grad. 66 prosent av studentene som fullførte en lavere grad, fullførte på normert tid. Det tilsvarende tallet for høyere grad var 57 prosent.
Inndeling av studieneLavere nivå: studier med en varighet på inntil fire år. Høyere nivå: studier med en varighet på mer enn fire år. |
Ny beregning av enhetskostnaderNytt i årets publisering er mer nøyaktig beregning av enhetskostnader. Tidligere ble enhetskostnadene beregnet ved å sette henholdsvis antall 60-studiepoengenheter og publikasjonspoeng i sammenheng med lærestedenes totale driftsutgifter. Dermed ble de beregnede verdiene for både driftsutgifter per 60-studiepoengenheter og driftsutgifter per publikasjonspoeng høyere enn realitetene tilsier. Ved årets publisering er lærestedenes totale driftsutgifter blitt delt opp ut fra hvor mye som knytter seg til undervisning, og hvor mye som knytter seg til forskning. Driftsutgiftene ved undervisning er blitt brukt som grunnlag for å beregne enhetskostnader for 60-studiepoengenheter. Driftsutgifter knyttet til forskning er brukt for å finne ut hvor mye penger lærestedene har brukt per publikasjonspoeng. I tillegg til å gi supplerende informasjon om hvert lærested og riktigere verdier for enhetskostnader gir de oppdaterte verdiene også bedre grunnlag for sammenlikninger av forskjeller i produktivitet mellom lærestedene. |
StatRes - Statlig ressursbruk og resultaterUniversiteter og høgskoler inngår i StatRes. Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i ulike statlige virksomheter, og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og styresmaktene bedre kunnskap om statlig virksomhet. |
Finn flere tall
Her finner du lengre tidsserier for blant annet inntekter og utgifter ved statlige universiteter og høyskoler
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42