Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Det produseres flere 60-studiepoengenheter
I studieåret 2009/10 ble det produsert studiepoeng tilsvarende 131 000 heltidsstudenter ved statlige universiteter og høgskoler. Dette er vel 7 000 flere enn foregående studieår.
Driftsutgiftene til undervisning per 60-studiepoengenhet var i 2010 for alle lærersteder i snitt om lag 151 000 kroner. Størrelsen på driftsutgiftene varierer riktignok mye fra lærested til lærested. Samisk høgskole har de høyeste utgiftene, med 860 000 per 60-studiepoengenhet. Høgskolen i Lillehammer hadde de laveste utgiftene, med om lag 91 000 kroner. Fagsammensetningen er ulik ved de mange lærestedene, noe som medfører at tallene ikke nødvendigvis er direkte sammenliknbare.
I 2010 var de totale driftsutgiftene på 28,6 milliarder kroner. Dette er 5 prosent mer enn i 2009. Til sammenlikning var den årlige økningen i 2007, 2008 og 2009 på henholdsvis 4, 8 og 7 prosent.
To tredjedeler går til lønn
Lønnskostnadene utgjør to tredjedeler av driftsutgiftene. Utgiftene til investeringer utgjorde 1,5 milliarder kroner.
15 prosent økning i avtalte årsverk siden 2005
I femårsperioden 2005-2010 økte antall avtalte årsverk eksklusive lange fravær fra om lag 26 500 til 30 400 ved de statlige universitetene og høgskolene. Dette utgjør en økning på 15 prosent. Det siste året var økningen på nær 750 årsverk, som utgjør en økning på i underkant av 3 prosent.
Flere studenter
I 2010 var det litt over 193 000 studenter ved de statlige høyere utdanningsinstitusjonene Dette er om lag 3 500 flere enn i 2009. Det var størst økning ved de vitenskapelige høgskolene, hvor antall studenter økte med nesten 35 prosent. Økningen skyldes blant annet at Høgskolen i Molde har endret status fra høgskole til vitenskapelig høgskole fra og med 1. januar 2010. Hvis man ser bort fra dette lærestedet var økningen i antall studenter innenfor de vitenskapelige høgskolene på 12 prosent.
Befolkningens utdanningsnivå øker
Av personer 16 år og over har rundt 28 prosent høyere utdanning. I 2005 var denne andelen 25 prosent. Det har blitt mer vanlig med høyere utdanning i alle aldersgrupper siden 2005.
Det er mest vanlig å ha høyere utdanning innenfor aldersgruppene 25-29 og 30-39 år. Størst økning i andelen med høyere utdanning var det i aldersgruppen 30 til 39 år. Der økte andelen fra 37,6 til 43,6 prosent. For personer i aldersgruppen 25-29 år var det 41,5 prosent som hadde høyere utdanning i 2010.
65 prosent fullførte lavere grad innenfor normert tid
Det ble fullført 28 500 grader ved de statlige universitetene og høgskolene i skoleåret 2009/10. 19 000 av dem var studier på lavere grad, og 9 500 var studier på høyere grad. 65 prosent av studentene som fullførte en lavere grad fullførte på normert tid. Det tilsvarende tallet for høyere grad var 58 prosent. I skoleåret 2004/05 var tilsvarende prosenttall 61 og 44.
Med høyere utdanning menes utdanning på universitets- og høgskolenivå. Med lavere grad menes studier med en varighet på inntil fire år, med høyere grad menes studier med en varighet på over fire år. En ordinær heltidsstudent avlegger eksamener tilsvarende 60 studiepoeng hvert studieår. |
Finn flere tall
Her finner du lengre tidsserier for blant annet inntekter og utgifter ved statlige universiteter og høyskoler
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42