Elever og studenter, 1. oktober 1998

Det var totalt registrert 184 100 studenter ved landets universiteter og høgskoler høsten 1998. Dette er en økning på 2 prosent i forhold til året før. Antall kvinnelige studenter økte med noe over 3 prosent, mens tallet på mannlige studenter ble noe redusert.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) var det en nedgang i antall studenter med 5 prosent. For de andre universitetene og vitenskapelige høgskolene var endringene relativt små.

Veksten i det samlede studenttallet i universitets- og høgskolesektoren skyldes den sterke økningen i høgskolesektoren. Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Telemark hadde en økning i antall studenter på henholdsvis 20, 19 og 17 prosent. De private høgskolene hadde en vekst i studenttallet på 7 prosent totalt, mens økningen for Handelshøgskolen BI var 1 prosent.

Ved høgskolene samlet var det en økning i antall menn på 4 prosent fra 1997 til 1998 mens antallet kvinner viste en økning på 7 prosent. Kvinneandelen blant studentene ved høgskolene var i 1998 62 prosent, mens den i 1997 var 61.

Færre elever i videregående og folkehøgskoler

Det var 230 100 elever i videregående utdanning høsten 1998. Sammenlignet med året før var det 2 prosent færre elever ved allmennfaglige studieretninger, og 1 prosent færre ved de yrkesfaglige studieretningene. Lærlingetallet økte imidlertid med 1 prosent. Det ble 39 prosent færre elever på arbeidsmarkedskursene og 8 prosent færre elever ved folkehøgskolene.

Hva gjør elevene etter videregående?

Om lag 15 prosent av dem som fullførte et videregående kurs II våren 1998 gikk direkte over i annen videregående utdanning. 9 prosent av dem som fullførte et videregående kurs II som ga generell studiekompetanse var samme høst elever ved en folkehøgskole. Av disse var det henholdsvis 25 og 15 prosent som på våren hadde fullført studieretning for musikk, dans og drama og studieretning for formgivningsfag.

Den direkte overgangen fra videregående kurs II til universitets- og høgskolesektoren var på henholdsvis 16 og 12 prosent for dem som hadde fullført et videregående studiekompetansegivende kurs. Rundt 34 prosent av kvinnene som fullførte en studiekompetansegivende videregående utdanning våren 1998 var å finne som student enten ved høgskole, universitet eller vitenskapelig høgskole høsten 1998. Den tilsvarende andelen for menn var 19 prosent.

Sosial bakgrunn

61 prosent av studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene hadde foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå. For de statlige høgskolene var den tilsvarende andelen i underkant av 37 prosent. Det var kun 4 prosent av studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene og 10 prosent av studentene ved de statlige høgskolene som hadde foreldre med utdanning på grunnskolenivå.

I videregående utdanning var det halvparten av elevene i allmennfaglige studieretninger og en av fire i yrkesfaglige studieretninger som hadde foreldre med utdanning på universitets- og høgskolenivå. For elever i videregående utdanning med foreldre med utdanning på grunnskolenivå var den tilsvarende prosenten 4 og 10.

750 000 med høyere utdanning

Høsten 1998 var det i overkant av 750 000 personer i Norge som var 16 år eller eldre og som hadde fullført utdanning på universitets- og høgskolenivå. Dette tilsvarer 22 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen. Siden 1990 er det blitt mer enn 200 000 flere med høyere utdanning, en økning på 6 prosentpoeng. Av fylkene er det Oslo som har det høyeste utdanningsnivået med 36 prosent. Lavest er andelen i Hedmark og Oppland med vel 16 prosent.

Det er fortsatt en høyere andel menn enn kvinner som har høyere utdanning. Høsten 1998 var forskjellen i underkant av 1 prosentpoeng mot i overkant av 3 prosentpoeng i 1988. Sammenligner en aldersgruppene, ser en også at det nå kun er i aldersgruppene 45 år og over hvor flere menn enn kvinner har høyere utdanning. I aldersgruppen 20-29 år er det hele 10 prosentpoeng flere kvinner enn menn som har fullført høyere utdanning. Fortsetter denne utviklingen, vil det ikke gå mange år før flere kvinner enn menn har høyere utdanning.

Tabeller:

• Tabell 1 Elever og studenter, etter foreldrenes utdanningsnivå og skoleslag. 1. oktober 1998. Prosent
• Tabell 2 Elever og studenter, etter alder, kjønn og skoleslag. 1. oktober 1998
• Tabell 3 Elever ved folkehøgskoler og i videregående utdanning, etter kjønn og skoleslag. 1. oktober 1996-1998
• Tabell 4 Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring, etter alder og bostedsfylke. 1. oktober 19981
• Tabell 5 Elever under lov om videregående opplæring, etter utdanningens art (kurstype og studieretning) og kjønn. 1. oktober 1998
• Tabell 6 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning og bostedsfylke. 1. oktober 1998. Absolutte tall og prosent
• Tabell 7 Elever som fullførte videregående kurs II, etter studieretning våren 1998 og ny utdanning høsten 1998
• Tabell 8 Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring, etter alder, kjønn og kurstrinn. 1. oktober 1998
• Tabell 9 Elever som fullførte en utdanning som gir generell studiekompetanse våren 1998, etter kjønn, bostedsfylke og hvilken utdanning de var i 1. oktober 1998
• Tabell 10 Studenter etter kjønn, skoleslag, eieform og lærested. 1. oktober 1996-1998
• Tabell 11 Studenter i alt og studenter 19-24 og 25-29 år i prosent av registrert årskull, etter kjønn og bostedsfylke. 1.oktober 1998
• Tabell 12 Studenter, etter alder og skoleslag. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 1998
• Tabell 13 Nye studenter1, etter alder og skoleslag. 1. oktober 1998 Absolutte tall og prosent
• Tabell 14 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning, kjønn og alder. 1. oktober 1998. Prosent
• Tabell 15 Personer 16 år og over, etter alder, kjønn og høyeste fullførte utdanning (nivå og fagfelt). 1. oktober 1998