Elever og studenter, 1. oktober 2000

Andelen kvinner som studerer ved universiteter og høgskoler er omtrent 60 prosent. Fra høsten 1999 til høsten 2000 ble det omtrent 750 færre menn og 600 flere kvinner. Ved høgskolene er det de kvinnelige studentene som dominerer. Høsten 2000 var det nesten 30 000 flere kvinner enn menn, og ved flere av skolene var det mer enn dobbelt så mange kvinner som menn. Mens det fra 1999 til 2000 ble omtrent 500 færre kvinner ved høgskolene, var det en reduksjonen i antall menn på nesten 2 500.

Det var kun ved noen få undervisningssteder at majoriteten var menn. Ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) var det nesten 2 000 flere menn enn kvinner, ved Norges Handelshøyskole og ved høgskolen i Narvik omtrent dobbelt så mange menn som kvinner. Ved de militære høgskolene var ni av ti studenter menn.

Av de omtrent 70 000 kvinnene som studerte ved en høgskole høsten 2000, var nesten 18 000, eller omtrent en av fire, 35 år eller eldre. Ved universitetene var bare en av ti kvinner 35 år eller eldre. Antall høgskolestudenter som er 35 år eller eldre, er de siste årene blitt stadig større. Dette kan være lærere, sykepleiere eller annet helsepersonell som tar ulike typer etter- og videreutdanninger.

Økning i elever på arbeidsmarkedskurs

Det var 220 200 elever i videregående utdanning og ved folkehøgskoler høsten 2000. Dette er en nedgang på 4 prosent fra høsten 1998.

Sammenlignet med høsten 1999 var det for elever under opplæringsloven en nedgang på 3 prosent, fra 168 900 til 163 700. Nedgangen er størst innenfor de yrkesfaglige studieretningene. For elever ved folkehøgskoler er det en nedgang på 7 prosent.

Mens det for elever i annen videregående opplæring var mindre endringer fra 1999 til 2000, var det en økning på hele 82 prosent for elever på arbeidsmarkedskurs. Grunnen til denne oppgangen kan være endringer i arbeidsmarkedet. Blant lærlingene var det en nedgang på 5 prosent.

Studenttallene flater ut

På 1980- og 1990-tallet var det en stabil økning i antallet studenter ved norske universiteter og høgskoler. Nå kan det se ut som om veksten flater ut. Studentmassen økte med drøyt 7 500 studenter fra høsten 1998 til høsten 1999, fra 1999 til 2000 var det kun minimale endringer. Mens det ved de fire universitetene var en økning på nesten 3 000 studenter fra 1999 til 2000, var det en tilnærmet tilsvarende reduksjon ved høgskolene.

Størst var økningen ved NTNU hvor det var nesten 2 500 flere studenter høsten 2000 enn ett år tidligere. For NTNU utgjør dette en økning på hele 14 prosent.

Få elever under opplæringsloven ved private skoler

Høsten 2000 var det 5 prosent av elevene under opplæringsloven som gikk på en privat videregående skole. Ved å dele inn elevene etter ulike studieretninger, var henholdsvis 3 prosent av elevene på yrkesfaglige studieretninger og 7 prosent av elevene på allmennfaglige studieretninger på en skole i privat regi.

Derimot var det hele 86 prosent av elevene ved folkehøgskoler som gikk på en privat folkehøgskole. For elever i annen videregående utdanning, var det også mange elever ved private skoler, 88 prosent. Disse skoleslagene har tradisjonelt sett hatt en overvekt av private skoler.

Det er ingen store kjønnsforskjeller når det gjelder valg av offentlige eller private skoler blant elevene. Ved å se på all videregående utdanning og utdanning ved folkehøgskoler under ett, var 4 prosent flere av kvinner elever ved en privat skole enn menn. Ved å gå inn på hvert skoleslag var det for elever under opplæringsloven minimale kjønnforskjeller, mens det for elever i annen videregående utdanninger var en overvekt av kvinner som gikk ved en privat skole. 95 prosent av kvinnene var elever ved en privat skole, mens den tilsvarende prosentsatsen for mennene var 79.

Tabeller:

• Tabell 1 Elever og studenter, etter foreldrenes utdanningsnivå og skoleslag. 1. oktober 2000. Prosent
• Tabell 2 Elever og studenter, etter alder, kjønn og skoleslag. 1. oktober 2000
• Tabell 3 Elever ved folkehøgskoler og i videregående utdanning, etter kjønn og skoleslag. 1. oktober 1997-2000
• Tabell 4 Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring, etter alder og bostedsfylke. 1. oktober 2000
• Tabell 5 Elever under opplæringsloven, etter utdanningens art (kurstype og studieretning) og kjønn. 1. oktober 2000
• Tabell 6 Lærlinger og elever under opplæringsloven, etter alder, kjønn og kurstrinn. 1. oktober 2000
• Tabell 7 Elever ved folkehøgskoler og i videregående utdanning, etter kjønn, skoleslag og skolens eierforhold. 1. oktober 2000
• Tabell 8 Studenter, etter kjønn, skoleslag, eierform og lærested. 1. oktober 1998-2000
• Tabell 9 Studenter, etter alder og skoleslag. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 2000