Elever og studenter, 1. oktober 2002

Det var om lag 167 400 elever i videregående opplæring høsten 2002. Tilsvarende tall for 2001 var 162 900. Mens antall elever innenfor allmennfaglige studieretninger (studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, musikk, dans og drama og idrettsfag) sank fra 92 700 til 88 800, steg elevtallet innenfor yrkesfaglige studieretninger fra 70 200 til 78 600 fra 2001 til 2002. Forskjellen mellom antall elever på allmennfaglige og på yrkesfaglige studieretninger blir altså mindre.

Antall lærlinger viser en svak nedgang fra året før, men må allikevel sies å være nokså konstant.

Det var også nedgang i antall elever som tok annen videregående utdanning - for eksempel Næringsakademiet, forsvaret og bibelskoler - mens elevtallet ved folkehøgskolene var nærmest uforandret i forhold til året før. Størst nedgang var det i antall elever på arbeidsmarkedskurs. Her var nedgangen hele 13 prosent fra 2001 til 2002.

Over 80 prosent av 16-18-åringene i alle fylker var i videregående opplæring i 2002

I Hordaland var over 91 prosent av 16-18-åringene i videregående opplæring i 2002. Også Sør-Trøndelag, Hedmark og Vest-Agder har en stor del av sine 16-18-åringer i videregående opplæring. Alle tre fylkene har et omfang på over 90 prosent. De fylkene som hadde lavest andel av 16-18-åringer i videregående opplæring, var Finnmark med vel 82 prosent, og Troms og Oslo med om lag 84 prosent.

Antallet elever og lærlinger over 30 år som tok videregående opplæring hadde økt med 6 prosent fra 2001 og var oppe i over 9 500 i 2002, mens det bare var små endringer for de andre aldersgruppene. I Oppland var nærmere 13 prosent av elevene og lærlingene over 30 år, og i Nord-Trøndelag var det vel 10 prosent i denne aldersgruppen I Akershus og Møre og Romsdal var litt over 2 prosent av elevene og lærlingene i videregående opplæring over 30 år.

Fortsatt tradisjonelle kjønnsmønstre i videregående opplæring

Tallene for 2002 viser at gutter er i klart flertall på de tradisjonelle guttelinjene innenfor yrkesfaglige studieretninger som for eksempel byggfag, tekniske byggfag, elektrofag og mekaniske fag. Jentene velger helst helse- og sosialfag, formgivingsfag, hotell- og næringsmiddelfag og salg og service når de velger yrkesfag. Men det er fremdeles studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag som har flest elever, og også her er jenteandelen størst. Det har imidlertid vært en nedgang i antall elever på denne studieretningen fra om lag 81 800 elever i 2001 til om lag 77 500 i 2002.

13 av de 15 studieretningene har hatt en økning i elevtallet, og det er bare studieretningene for allmenne, økonomiske og administrative fag og for formgivingsfag som har hatt en tilbakegang i elevtallene med henholdsvis 5 og 2 prosent.

De to studieretningene medier og kommunikasjon og salg og service økte mest. Begge studieretningene var nye i 2000 og læreplanene for de siste videregående kursene ble ferdigstilt sommeren 2002. Dette kan forklare den sterke veksten i elevtallene fra 2001 til 2002. Salg og service har økt fra 2 500 til om lag 4 000 elever og har en kvinneandel på 61 prosent. Medier og kommunikasjon har økt fra omkring 1 500 til litt over 3 000 elever, og her er kvinneandelen 59 prosent.

Enkelte av de andre studieretningene har også hatt en sterk vekst. Antall elever på kjemi- og prosessfag har økt med 23 prosent, på byggfag med litt over 19 prosent og på tekniske byggfag med vel 12 prosent. På studieretning for byggfag økte elevtallet fra litt over 5 000 i 2001 til om lag 6 000 i 2002.

Teknisk fagskole mer populær

De tekniske fagskolene har hatt en økning i studenttallet på over 400 fra 2001 til 2002. Det var om lag 3 100 studenter til sammen på de ni linjene i teknisk fagskole i 2002. Kvinneandelen var høyere i 2002 enn året før, men kvinnene utgjør fremdeles under 5 prosent av studentene.

Tidligere lov om teknisk fagskole er erstattet av lov om fagskoleutdanning som trådte i kraft 20. juni 2003.

Flertall av menn ved tre institusjoner for høyere utdanning

Høsten 2002 var det kun tre institusjoner for høyere utdanning som hadde et flertall av mannlige studenter. Disse var NTNU, Norges Handelshøyskole (NHH) og Høgskolen i Narvik. NTNU tilbyr studier som leder til Master i teknologi (tidligere sivilingeniørstudiet), NHH tilbyr siviløkonomutdanning og flere av studiene ved Høgskolen i Narvik er teknologirettede. Alle disse studiene har tradisjonelt vært mannsdominerte. I tillegg var kvinneandelen svært lav ved de militære høgskolene, med under 7 prosent kvinnelige studenter.

Mange studenter har foreldre med høyere utdanning

Nesten 57 prosent av studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene har foreldre med utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Ved de statlige høgskolene er andelen på vel 33 prosent. Over 23 prosent av studentene ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene har foreldre med lang høyere utdanning, mens andelen er i underkant av 8 prosent ved de statlige høgskolene.

En rekke studenter over 30 år

Over 33 prosent av studentene som var registrert i høyere utdanning høsten 2002 var 30 år eller eldre. Andelen som var 35 år eller eldre var på vel 22 prosent. Et flertall av studentene i aldersgruppen 30 år og eldre er registrerte ved høgskoler. I aldersgruppen 35 år og eldre er det 63 prosent kvinner ved universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Ved høgskolene er nærmere 70 prosent av studentene i denne aldersgruppen kvinner.

Økning i antall studenter ved de fleste institusjonene

Universitetene og de vitenskapelige høgskolene sett under ett hadde en nedgang i antall studenter fra 2000 til 2001, for så å få en oppgang i 2002. Universitetet i Bergen og Norges Landbrukshøgskole hadde en økning i studenttallet både i 2001 og 2002. Menighetsfakultetet hadde en nedgang i studenttallet både i 2001 og 2002.

Samlet sett hadde høgskolene en økning i studentmassen både i 2001 og 2002. Bare seks av høgskolene hadde en nedgang i studenttallet fra 2001 til 2002.

Den store økningen i antall studenter ved Handelshøyskolen BI skyldes at studenter på bedriftskurs også inngår i statistikken for 2002. Disse utgjorde om lag 8 000 av studentene ved høgskolen i 2002.

Tabeller:

• Tabell 1 Elever og studenter, etter foreldrenes utdanningsnivå og skoleslag. 1. oktober 2002. Prosent
• Tabell 2 Elever og studenter etter alder, kjønn og skoleslag. 1. oktober 2002
• Tabell 3 Elever ved folkehøgskoler og i videregående utdanning, etter kjønn og skoleslag. 1. oktober 1999-2002
• Tabell 4 Lærlinger og elever under opplæringsloven, etter alder og bostedsfylke. 1. oktober 2002
• Tabell 5 Elever under opplæringsloven, etter utdanningens art (kurstype og studieretning) og kjønn. 1. oktober 2002
• Tabell 6 Lærlinger og elever under opplæringsloven, etter alder, kjønn og kurstrinn . 1. oktober 2002
• Tabell 7 Elever ved folkehøgskoler og i videregående utdanning, etter kjønn, skoleslag og skolens eierforhold. 1. oktober 2002
• Tabell 8 Studenter etter kjønn, skoleslag, eieform og lærested. 1. oktober 2000-2002
• Tabell 9 Studenter, etter alder og skoleslag. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 2002
• Tabell 10 Elever og studenter, etter skoleslag og alder og i prosent av registrert årskull. 1. oktober 2002