Elever og studenter, 1. oktober 2003

Statistikken gir tall for kommuner, fylker og tall på nasjonalt nivå.

Årlig.

Ikke relevant

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere alle utdanningsaktiviteter fra og med avsluttet grunnskole. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte elev og student. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet. Den delen av voksenopplæringen som er individbasert tas også med, likeså elever ved folkehøgskoler.

Gjennom en større omlegging ble utdanningsstatistikken individbasert på begynnelsen av 1970-tallet . Data om igangværende utdanning er blitt innhentet hvert år fra 1974 både for elever i videregående utdanning og for studenter ved universiteter og høgskoler.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), Kommunal- og regionaldepartementet, Finans- og tolldepartementet og Barne- og familiedepartementet. Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som EU, OECD og UNESCO.

Data for videregående opplæring benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA og Skoleporten.

Statistikken rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997, og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Norge er forpliktet til å bruke ISCED97 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.

Data leveres i henhold til EU rettsakt 1921/99, 1925/99, 557/98, 3711/91.

Statistikken omfatter elever i videregående utdanning og studenter ved universiteter og høgskoler. Statistikken over videregående utdanning omfatter elever som deltar i en utdanning som normalt har en varighet på minst 300 undervisningstimer per år. Statistikken over høyere utdanning omfatter studenter ved universiteter og høgskoler som er godkjent av UFD.

På de områdene hvor det eksisterer gode administrative datasystemer er disse den sentrale kilden for utdanningsstatistikken. På andre områder er de enkelte lærestedene datakilden. Innen videregående utdanning er fylkeskommunenes administrative datasystem for uttak til videregående opplæring, VIGO, den viktigste kilden. Innen høyere utdanning er universitetene og høgskolenes administrative systemer M-STAS (Mikromaskinbasert- STudieAdministativt System) og FS (Felles Studentsystem) de mest sentrale datakildene. Lånekassens data om deres kunder som studerer i utlandet, er datakilden for utenlandsstudentene.

Med hjemmel i statistikkloven henter SSB inn utdanningsdata fra de ulike utdanningsinstitusjonene. For avsluttet grunnskole og videregående opplæring henter SSB opplysninger hovedsakelig fra fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). VIGO inneholder opplysninger om elever som er registrert som elever i videregående opplæring under opplæringsloven. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve.

SSB mottar også utdanningsdata fra andre administrative organer, som for eksempel Arbeidsdirektoratet og i tillegg fra frittstående utdanningsinstitusjoner. SSB henter inn opplysninger fra folkehøgskolene direkte, likeså fra universitetene og høgskolene som i hovedsak benytter M-STAS (Mikromaskinbasert- STudieAdministativt System) og FS (Felles Studentsystem) og fra Lånekassen.

Oppgavebyrde

Oppgavegivernes oppgavebyrde i forbindelse med innrapportering av utdanningsstatistikk begrenses ved at statistikken i all hovedsak er basert på data som allerede foreligger i eksterne administrative datasystemer/registre. Det foreligger brukerveiledninger for å forenkle oppgavegivers innrapportering av data.

Det gjennomføres maskinell mottakskontroll av utdanningsdataene. Den omfatter fjerning av dubletter, det vil si personer med identiske fødselsnummer, innenfor gitte definisjoner. Videre sjekker mottakskontrollen de prosentvise variasjonene i antall elever og studenter mellom årets og fjorårets datamateriale og sjekker om observasjonene har gyldige verdier på de ulike variablene. Ved grovkontrollen sjekkes det også om observasjonene har gyldige verdier på ulike variablene, for å finne ut om det er mangler i årets data sammenstilt mot fjorårets data. Alle fødselsnummerne kontrolleres for gyldighet, og ugyldige blir kontrollert mot BEBAS-Navnebasen for å finne de korrekte fødselsnummerne. Gyldighetskontrollen sjekker de nye påførte variablene og korrigerer for feil som kan ha oppstått i selve bearbeidelsen av data. Innrapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre, som for eksempel bostedsopplysninger og innvandringsopplysninger. I tillegg omkodes også enkelte variabler, som for eksempel alder ved utgangen av året.

Ikke relevant

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.