15706_not-searchable
/utdanning/statistikker/utfolklangkurs/aar
15706
Hordaland på folkehøgskoletoppen
statistikk
2003-01-29T10:00:00.000Z
Utdanning
no
utfolklangkurs, Folkehøgskoler, langkurs, søkere, elever, fullførte utdanninger, avbrutte utdanningerVoksenopplæring , Utdanning
false

Folkehøgskoler, langkurs2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Hordaland på folkehøgskoletoppen

Hordaland er det mest populære fylket å gå på folkehøgskole i. Her finner vi 12 prosent av alle folkehøgskoleelever. Hordaland er også det fylket som rekrutterer flest elever til norske folkehøgskoler.

Til sammen 5 800 elever deltok på ulike kurs ved norske folkehøgskoler per 1. oktober 2002, ifølge foreløpige tall. Dette betyr at elevtallet har holdt seg stabilt i forhold til året før. 19-åringene utgjorde 55 prosent av samtlige elever. Om lag 6 prosent av landets 19-åringer var dermed folkehøgskoleelever i 2002.

Antall elever, etter bostedsfylke. Per 1. oktober 2002. Foreløpige tall

Flest elever fra Hordaland

533 elever var registrert bosatt i Hordaland, 490 elever var fra Akershus, mens 409 elever var bosatt i Rogaland.

Hordaland var også det fylket flest gikk på folkehøgskole i. Folkehøgskolene i Hordaland hadde til sammen 699 elever, noe som utgjør 12 prosent av samtlige elever i alle folkehøgskolene.

87 prosent av samtlige elever gikk på en folkehøgskole som ligger i et annet fylke enn hvor de var bosatt. I forhold til 2001 var dette en nedgang på 2 prosentpoeng. I 2002 gikk 4 prosent av elevene bosatt i Norge på en folkehøgskole som lå i deres egen kommune. 25 prosent av elevene bosatt i Finnmark, 24 prosent bosatt i Sør-Trøndelag og 23 prosent av dem som var bosatt i Møre og Romsdal gikk på en folkehøgskole i deres eget fylke. Kun 2 prosent av elevene bosatt i Oslo og Telemark gjorde det samme.

10 000 søkere

10 000 søkere sendte til sammen over 18 000 søknader til folkehøgskolene for skoleåret 2002/03. Kvinner utgjorde 57 prosent og menn utgjorde 43 prosent av samtlige søkere. Forskjellen mellom kvinner og menn var større blant elevene enn blant søkerne. Blant elevene var det 64 prosent kvinner og 35 prosent menn. Forskjellen i kjønnsfordelingen mellom søkere og elever kan delvis forklares med at det var større andel menn blant utenlandske søkere som ikke fikk tilbud om skoleplass eller takket nei til tilbudet.

42 prosent av samtlige søkere var 19-åringer. Søkertallet kan ikke sammenlignes med tall fra året før, grunnet mangelfull rapporterting på søkere i 2001 som gjør det vanskelig å skille mellom antall søkere og antall søknader.

Antall søkere og elever, etter statsborgerskap (utvalgte land). 2002. Foreløpige tall

Statsborgere fra 102 land

Statsborgere fra 102 land søkte på langkurs ved folkehøgskolene i skoleåret 2002/03, mens det var statsborgere fra 82 land som var elever ved folkehøgskolenes langkurs per 1. oktober 2002. Søkere med norsk statsborgerskap utgjorde 72 prosent av samtlige søkere, mens andelen nordmenn blant elevene var på 88 prosent. Utenom nordmenn var srilankiske søkere i klart flertall. 956 søkere, det vil si en tredjedel av alle søkere med utenlandsk statsborgerskap, var srilankiske statsborgere. Derimot var det kun fire med srilankisk statsborgerskap som ble elever ved folkehøgskolene samme høst.

Hvis vi ser på forholdet mellom antall søkere og elever med ulike statsborgerskap, så viser det seg at 73 prosent av danske søkere er rapportert som elever per 1. oktober. Andelen svenske elever i forhold til svenske søkere var på 34 prosent.

Etter danskene og nordmennene hadde kineserne høyest opptaksprosent. 36 prosent av søkerne med kinesisk statsborgerskap var også rapportert som elever. Kinesiske elever var i flertall blant utenlandske elever. Det var 60 elever med kinesisk, 59 med dansk, 51 med svensk og 51 med indisk statsborgerskap.

Flest elever med høy sosial bakgrunn

Vi har opplysninger om foreldrenes utdanningsnivå til 86 prosent av alle elevene. 53 prosent av disse har minst én forelder med universitets- eller høgskoleutdanning, 45 prosent har en eller to foreldre som har utdanning på videregående-skole-nivå, og kun 2 prosent har foreldre med bare grunnskoleutdanning.

57 prosent av foreldrene til menn og 51 prosent av foreldrene til kvinner har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Det er særlig blant 19-åringene at foreldrene har høy utdanning: 38 prosent av elevene i alderen 16-18 år, 59 prosent av 19-åringene og 50 prosent av elevene over 19 år har foreldre med universitets- eller høgskoleutdanning.

155 700 kurstimer per uke

De aller fleste elever på folkehøgskolene per 1. oktober 2002 var heltidselever, det vil si de fikk 24 eller mer kurstimer per uke. Det er rapportert til sammen 155 700 kurstimer per uke for samtlige elever.

Elever i skoleåret 2001/02

Over 5 600 elever fullførte en utdanning ved folkehøgskolene i skoleåret 2001/02. Av disse var 63 prosent kvinner og 37 prosent menn. 19-åringer utgjorde 53 prosent av samtlige elever.

Antall elever, etter bostedsfylke. Skoleåret 2001/02. Foreløpige tall

Antall elever oppgitt med første fordypningsfag, etter kjønn. Skoleåret 2001/02. Foreløpige tall

10 prosent av elevene var registrert med Hordaland som bostedsfylke, og 9 prosent av alle elevene gikk på en folkehøgskole i dette fylket. Finnmark hadde færrest elever med tanke på elevenes bostedsfylke. Finnmark var dessuten det eneste fylket i landet hvor elever under 19 år var i flertall. 62 prosent av elevene bosatt i Finnmark var i denne aldersgruppen. I alle andre fylker utgjorde 19-åringer flertallet.

Kun halvparten av elevene var registrert med emne for ulike fag de tok. Av disse hadde 22 prosent estetiske fag og håndverksfag som første fordypningsfag. 19 prosent hadde dette som første valgfag, mens 19 prosent hadde samfunnsfag som første fellesfag.

Som første fordypningsfag hadde organisasjons- og ledelsesfag og samferdsels- og kommunikasjonsfag færrest elever med mindre enn 1 prosent. Det var ingen som valgte samferdsels- og kommunikasjonsfag som valgfag.

Blant elever med utenlandsk statsborgerskap var russere i flertall. Det var i alt 61 elever med russisk statsborgerskap, 59 elever var svenske statsborgere, mens 58 var tyske statsborgere.

Tabeller: