Lærlinger og avlagte fag- og svenneprøver, 1. oktober 2002

Statistikken gir tall for kommunenivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå.

Årlig.

Statistikken rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED97). Denne standarden ble vedtatt av UNESCO i 1997, og erstattet den internasjonale utdanningsstandarden fra 1976. Norge er forpliktet til å bruke ISCED97 i alle internasjonale leveringer til UNESCO, OECD og Eurostat. SSB startet dataleveringene etter ISCED 97 våren 1999. UOE (UNESCO, OECD, EUROSTAT) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, UNESCO og Eurostat (EU).

All utdanningsstatistikk i SSB er lagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med denne statistikken er å dokumentere opplæringsaktiviteter for lærlinger og avlagte fagprøver. Statistikken er individbasert og bygger på om data om den enkelte lærling. Det vil si at det er knyttet fødselsnummer til hver utdanningsaktivitet.

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finans- og tolldepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.

Data for videregående opplæring benyttes som grunnlagsdata for KOSTRA og Skoleporten.

Statistikken for videregående opplæring inngår i den endelige statistikken over elever og studenter for alle skoleslag (se "Om statistikken, 04.02, Utdanningsstatistikk. Elever og studenter"). Filene for elever og lærlinger blir i etterkant slått sammen med alle de andre skoleslagene, og til sammen danner de årgangsfilene for elever/studenter og årgangsfilene for avsluttet utdanning.

Statistikklovens § 2-2 og 2-3, og Finansdepartementets delegasjonsbrev av 13. februar 1990.

Data leveres i henhold til EU rettsakt, 1924/99, 1925/99, 557/98 og 3711/91.

Statistikken omfatter lærlinger og elever i videregående opplæring under opplæringsloven. Elever er her personer som ikke har fått læreplass, men som får opplæring i skole og går opp til fagprøve. I tillegg omfatter statistikken praksiskandidater. En lærling er etter denne loven den som har skrevet en lærekontrakt med sikte på fagprøve eller svenneprøve i fag som har læretid i bedrift. Praksiskandidat er den som har meldt seg opp til fag-/svenneprøve uten å være elev eller lærling, men har allsidig praksis i faget.

Innenfor videregående opplæring er fylkeskommunenes administrative datasystem for uttak til videregående opplæring, VIGO, den viktigste kilden. Datagrunnlaget er spesifisert uttrekk fra dette systemet.

Det benyttes ikke utvalg i denne statistikken.

Datagrunnlaget for elever i videregående opplæring er registerdata, hentet fra fylkeskommunenes inntakssystem VIGO. Hovedfunksjonen til VIGO er å administrere inntak til de ulike kurstrinnene i videregående opplæring, og å administrere retten til videregående opplæring for innbyggerne i den enkelte fylkeskommune. Elever ved alle fylkeskommunale skoler er registrert og følges opp i VIGO. I tillegg integrerer VIGO data om elever ved frittstående skoler og statlige skoler med virksomhet under opplæringsloven, gjennom egne innsamlingsprosedyrer. VIGO omfatter også fagopplæring, det vil si personer som er i lære i bedrift (lærlinger) og som går opp til fagprøve. Oversikt over lærlinger og fagprøver blir sendt fra fagopplæringskontoret i fylket.

Det gjennomføres maskinelle kontroller av utdanningsdata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale, og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BEBAS (befolkningsbasen) for å finne korrekte opplysninger.

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert, og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Statistikken er basert på opptellinger av antall registrerte lærlinger og fullførte fagprøver.

Hovedregelen er at en ikke offentliggjør tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikninger med eldre årganger mulig. Andre endinger, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode, og disse kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Fra og med skoleåret 1989/90 ble lærlinger registrert i utdanningsstatistikken. Tidligere var bare tall for elever i lærlingeskoler med. Fra og med 1989 er ikke elever i lærlingeskoler medregnet. Til og med årgangen 1996/97 ble bare fullførte fagprøver rapportert til SSB. Fra og med 1997/98 er også personer som ikke bestod fagprøven med i datagrunnlaget.