Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2012

Selv om befolkningens utdanningsnivå endrer seg lite fra år til år, ser vi at det i et tidsperspektiv har vært store endringer. Den største endringen finner vi i andelen med grunnskole som høyeste utdanning. I 1985 hadde nesten 46 prosent av befolkningen over 16 år dette utdanningsnivået. I 2012 var andelen litt over 28 prosent, noe som tilsvarer en nedgang på 18 prosentpoeng. Vi ser den motsatte tendensen i andelen med høyere utdanning. I denne perioden har andelen med høyere utdanning steget fra 13 til litt under 30 prosent, en økning på 17 prosentpoeng. Andelen med videregående opplæring som høyeste nivå har vært svært stabil i måleperioden, variasjonen har vært mellom 41 og 44 prosent. At dette utdanningsnivået er stabilt kan delvis forklares med at alle som tar en fagutdanning innenfor yrkesfagene blir direkte kvalifisert til yrkeslivet. Dette utdanningsnivået er derfor en naturlig endestasjon for mange. En del av dem som avslutter videregående opplæring med fag-/svennebrev vil senere ta fagskoleutdanning, men selv med dette tillegget i utdanning vil de bli regnet med på videregående utdanningsnivå.

Utviklingen har vært forskjellig for kvinner og menn

Fra 1985 til 2012 har andelen kvinner med grunnskole som høyeste utdanningsnivå sunket fra om lag 49 prosent til vel 28 prosent. Tilsvarende for mennene var andelen med grunnskolenivå vel 42 prosent i 1985 og 28 prosent i 2012. Mens det var 7 prosent flere kvinner på grunnskolenivå i 1985 er det nå likt mellom kjønnene. På videregående nivå er det nesten ingen endringer i andelen kvinner disse årene, mens for menn har andelen med videregående utdanning steget med litt over 2 prosentpoeng. Det er når det gjelder høyere utdanning at forskjellene er store. Utdanningsnivået blant kvinnene økte med 22 prosentpoeng, fra 11 prosent i 1985 til nesten 33 prosent i 2012. Andelen menn med høyere utdanning har økt fra i underkant av 15 prosent til litt over 27 prosent i perioden 1985 til 2012.

Ulikt utdanningsnivå i forskjellige deler av landet ¹

Oslo skiller seg spesielt ut når vi sammenligner utdanning i fylkene. I hovedstaden er det 21,4 prosent som har utdanning på grunnskolenivå, 32,1 prosent som har videregående nivå og 46,5 prosent som har høyere utdanning. I den andre enden av skalaen finner vi Finnmark, hvor 36,7 prosent av befolkningen over 16 år har grunnskole som sin høyeste utdanning i 2012. 24,5 prosent har høyere utdanning i Finnmark. Også Hedmark ligger lavt i utdanningsnivå, 34,8 prosent på grunnskolenivå og 22,2 prosent med universitets- eller høgskolenivå. I Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag har halvparten eller mer av befolkningen over 16 år videregående utdanning som sitt høyeste utdanningsnivå.

Kvinner tar i stor grad høyere utdanning

I befolkningen 16 år og over, sett under ett, er det blant 35-39-åringene vi finner den laveste andelen med grunnskole, med 15 prosent. For begge kjønn er det denne aldersgruppen som har den laveste andelen med grunnskolenivå som høyeste fullførte utdanning. Ser vi derimot på andelen med universitet eller høgskole som høyeste utdanningsnivå er det personer i alderen 30-34 år som topper statistikken, med over 46 prosent. Av disse er det nesten 38 prosent av mennene, og over 55 prosent av kvinnene som har høyere utdanning i 2012. Over halvparten av kvinnene i alderen 25-39 år har universitets- eller høgskoleutdanning.

Størst andel innvandrere med lang høyere utdanning

Det er registrert nesten 59 000 innvandrere med lang høyere utdanning . Dette utgjør om lag 14 prosent av de innvandrere vi kjenner utdanningen til og er høyere enn for resten av befolkningen. Her har 7 prosent lang høyere utdanning. Andelen uten fullført utdanning eller med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, er også høyere for innvandrere enn den øvrige befolkningen. Om lag 30 prosent av innvandrerne har fullført grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mens det samme er tilfelle for 28 prosent av den øvrige befolkningen.

Polske innvandrere har høyest andel med videregående skole

For innvandrere fra de landene som er mest representert i Norge, er det de polske innvandrerne som har den høyeste andelen personer med videregående skole som høyeste fullførte utdanningsnivå. 54 prosent av polske innvandrere har fullført videregående skole. Personer fra Bosnia-Hercegovina og Sverige kommer deretter på listen når vi ser på de største landene. 44 prosent av personer fra Bosnia-Hercegovina og 41 prosent av svenske innvandrere har videregående som høyeste fullførte utdanningsnivå.

En av ti fra Somalia og Afghanistan uten utdanning

Somaliere er den sjette største innvandrergruppen i Norge med nesten 20 000 personer over 16 år. 12 prosent av innvandrere fra Somalia står uten fullført utdanning. For afghanerne som utgjør vel 10 000 personer, er det 11 prosent som ikke har fullført noen utdanning. Dette er de to landene med størst andel uten noen fullført utdanning.

Utdanningsnivå i Norden og andre OECD-land

I OECDs publikasjon Education at a Glance 2012 presenteres blant annet indikatorer over utdanningsnivået i OECD-landene. I Norge hadde 81 prosent i aldersgruppen 25-64 år minimum videregående utdanning i 2010. Tallene omfatter personer som har videregående og høyere utdanning. Tilsvarende tall for Sverige, Finland og Danmark er 87, 83 og 76 prosent.

Av alle OECD-landene er det Tsjekkia som har høyest prosentandel med minimum videregående utdanning, med 92 prosent, tett fulgt av Slovakia, med 91 prosent. Gjennomsnittet i OECD-landene var på 74 prosent.

¹ Samtlige tall i avsnittet er rettet, 18. juni 2013 kl 12.30.