Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Hver femte flyktning har høyere utdanning
Arbeidsinnvandrere har høyere utdanning, og flyktninger lavere utdanning enn befolkningen generelt. For første gang skiller utdanningsstatistikken mellom innvandrere som har kommet til Norge på grunn av arbeid, familie, utdanning og flukt.
2010 | 2015 | |||
---|---|---|---|---|
Menn | Kvinner | Menn | Kvinner | |
1SSB mangler opplysning om utdanningen til mange innvandrere. Fra og med 2014 inneholder tall for utdanningsnivå beregnede verdier for denne gruppen. Se Om statistikken for mer informasjon. | ||||
2Inkludert nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning | ||||
3Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. | ||||
4Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. | ||||
5Ikke medregnet personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. | ||||
I alt | 1 956 835 | 1 981 012 | 2 117 010 | 2 104 975 |
Grunnskolenivå | 541 295 | 570 084 | 570 495 | 557 697 |
Videregående skolenivå2 | 857 139 | 768 501 | 927 460 | 787 750 |
Universitets- og høgskolenivå, kort3 | 332 068 | 479 292 | 394 123 | 570 821 |
Universitets- og høgskolenivå, lang4 | 160 181 | 109 446 | 211 317 | 173 438 |
Av dette: | ||||
Doktorgrad | 15 161 | 7 815 | 24 909 | 17 117 |
Uoppgitt/-ingen utdanning1 | 66 152 | 53 689 | 13 615 | 15 269 |
Prosent5 | ||||
Grunnskolenivå | 28,6 | 29,6 | 27,1 | 26,7 |
Videregående skolenivå2 | 45,3 | 39,9 | 44,1 | 37,7 |
Universitets- og høgskolenivå, kort3 | 17,6 | 24,9 | 18,7 | 27,3 |
Universitets- og høgskolenivå, lang4 | 8,5 | 5,7 | 10,0 | 8,3 |
Av dette: | ||||
Doktorgrad | 0,8 | 0,4 | 1,2 | 0,8 |
I Norge har 32 prosent av befolkningen høyere utdanning. Andelen høyt utdannede har økt med 0,8 prosentpoeng siden 2014 og med 25 prosentpoeng siden 1970 – det året SSB begynte å registrere utdanning. Per oktober 2015 er det fortsatt flere personer i Norge med videregående opplæring som høyeste utdanning enn med høyere utdanning. Slik har det vært siden 1989 – året andelen med videregående opplæring passerte andelen med grunnskoleutdanning.
Naturlig nok er det ikke store svingninger i befolkningens utdanningsnivå fra år til år, og statistikken for 2015 viser den samme utviklingen vi har sett de siste årene. For eksempel ser vi at:
• Stadig flere oppnår høyere utdanning samtidig som stadig færre har grunnskole som høyeste utdanning.
• Flere kvinner enn menn har høyere utdanning, og en spesielt stor andel kvinner mellom 25 og 39 år har fullført studier på høyere nivå.
• Utdanningsnivået er høyest i de typiske universitets-fylkene, og omtrent annenhver person i Oslo har høyere utdanning.
Nye tall om innvandreres utdanning
Nytt av året er det at SSB for første gang publiserer befolkningens utdanningsnivå etter innvandringsgrunn. Vi har lenge publisert utdanning etter innvandringskategori, som skiller mellom innvandrere, norskfødte av innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. Fra i år skiller statistikken også mellom utdanningsnivået etter bakgrunn for innvandring.
Gruppene er delt inn i flukt-, familie-, arbeid-, andre- og utdanningsgrunner. Figuren i infografikken viser at det er betydelige forskjeller i innvandreres utdanningsnivå etter de tre vanligste innvandringsgrunnene: arbeid, flukt og familie.
Flyktninger har lavest utdanning
Ser vi på innvandrere som ble bosatt i Norge etter 1989, er det klart flest som har kommet til Norge av arbeid-, familie- og fluktgrunner. Når vi sammenligner utdanningsnivå etter innvandringsgrunn, ser vi at det er flest flyktninger med lav utdanning. Omtrent halvparten har fullført grunnskoleutdanning, og nesten 5 prosent har ingen utdanning.
De fleste flyktningene som ble bosatt i Norge mellom 1990 og 2016, har landbakgrunn fra Europa, Asia og Afrika. Tabell 7 viser at fire av ti europeiske flyktninger har utdanning på videregående nivå. Tre av ti har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og like stor andel har høyere utdanning. Tabellen viser også at det er små forskjeller i utdanningsnivået til kvinner og menn med fluktbakgrunn fra Europa.
Flyktninger fra Asia har lavere utdanning enn europeiske flyktninger. Når det gjelder flyktninger med bakgrunn fra Asia, ser vi at rundt halvparten har grunnskoleutdanning, og at omtrent en femtedel har høyere utdanning. I likhet med de europeiske flyktningene er det også små forskjeller i utdanningsnivået mellom kvinner og menn med fluktbakgrunn fra Asia, men litt flere kvinner enn menn mangler skolegang.
Utdanningsnivået til flyktninger med landbakgrunn fra Afrika er enda lavere enn utdanningsnivået til dem fra Asia. Det er også litt større kjønnsforskjeller i utdanningsnivået hos dem med fluktbakgrunn fra Afrika. Omtrent syv av ti har grunnskole som høyeste utdanning – eller ingen utdanning over hodet – og litt flere kvinner enn menn mangler skolegang. Mens nesten hver femte mann har høyere utdanning, er tilsvarende kvinneandel hver tiende.
Høyt utdannede arbeidsinnvandrere
Arbeidsinnvandrere er høyere utdannet enn flyktninger. Som gruppe er de også høyere utdannet enn befolkningen sett under ett. Arbeidsinnvandrere er naturligvis en gruppe som kommer for å arbeide, mens befolkningen sett under ett også omfatter for eksempel pensjonister og ikke-sysselsatte. 45 prosent av arbeidsinnvandrerne har høyere utdanning og 40 prosent har videregående skole som høyeste fullførte utdanning.
Over 65 prosent av arbeidsinnvandrerne over 16 år er europeiske menn. Den nest største gruppen er europeiske kvinner. Tabell 7 viser at en langt større andel av de kvinnelige enn de mannlige arbeidsinnvandrerne fra Europa har høyere utdanning.
Den tredje største gruppen med arbeidsinnvandrere kommer fra Asia og er menn. I denne gruppen har mer enn syv av ti høyere utdanning.
En tredjedel av familieinnvandrerne har høyere utdanning
I likhet med innvandrere som er bosatt i Norge av flukt- eller arbeidsgrunner, har naturlig nok flest familieinnvandrede landbakgrunn fra Europa, Asia og Afrika. Vel 40 prosent av de familieinnvandrede har bare grunnskoleutdanning. Andelen med høyere utdanning er såpass stor som 35 prosent.
Flesteparten av de familieinnvandrede er kvinner, og den aller største gruppen er kvinner fra Asia. Av familieinnvandrede kvinner fra Asia har tre av ti høyere utdanning.
Også en stor andel av de familieinnvandrede kvinnene fra Europa har høyere utdanning: 45 prosent. Tilsvarende var andelen menn med høyere utdanning fra Europa en del mindre: 25 prosent. For familieinnvandrere fra Afrika ligger andelen høyere utdannede på rundt 20 prosent for både kvinner og menn.
Se Excel-tabellen under for en mer detaljert fremstilling av utdanningsnivå etter innvandringsgrunn og enkeltland:
SSB har beregnet utdanningsnivå for innvandrere man ikke har opplysninger omÅpne og lesLukk
Per 1. oktober 2015 mangler SSB opplysninger om utdanningsnivået til 24 prosent av innvandrerne og 3,9 prosent av befolkningen, 16 år og over. Dette er hovedsakelig utdanning som er fullført i utlandet før innvandring til Norge. De fleste vi mangler opplysninger om er arbeidsinnvandrere.
Antallet med uoppgitte utdanninger vokser år for år ettersom antallet innvandrere øker og man forventer at antallet vil fortsette å øke. For å kunne gi et representativt bilde av innvandreres utdanningsnivå har SSB beregnet utdanningsnivå for innvandrere som står med uoppgitt utdanning i registeret. Beregningene fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitt utdanning for innvandrere som gir god informasjon om utdanningsnivået på aggregert nivå.
Mer informasjon om metoden som er brukt og effekten den har hatt på statistikken finnes i Om statistikken.
Mer om flyktningers kompetanseÅpne og lesLukk
Det har lenge vært erkjent at statistikken over flyktningers medbrakte utdanning har vært mangelfull. Les mer om hva vi vet og ikke vet om flyktningers utdanning i oversiktsartikkelen «Hva vet vi om flyktningers utdanning?».
Kontakt
-
Andrine Stengrundet
E-post: andrine.stengrundet@ssb.no
tlf.: 95 48 60 28
-
Anne Marie Rustad Holseter
E-post: anne.marie.rustad.holseter@ssb.no
tlf.: 93 45 98 35
-
Maj-Lisa Lervåg
E-post: maj-lisa.lervag@ssb.no
tlf.: 45 68 84 72