15566_not-searchable
/utdanning/statistikker/utniv/arkiv
15566
Utdanningsnivået stiger stadig
statistikk
2001-12-13T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utniv, Befolkningens utdanningsnivå, høyeste utdanning (grunnskole, videregående skole, høyskole/universitet), utdanningUtdanningsnivå, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Befolkningens utdanningsnivå1. oktober 2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Utdanningsnivået stiger stadig

Tre ganger så mange nordmenn har nå universitets- og høgskoleutdanning sammenlignet med 1970. Antallet fordoblet seg fra 1980 til 2000. Antall med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er mer enn halvert siden 1970.

 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning, 1970-2000

I 1970 hadde mer enn halvparten av Norges befolkning over 16 år kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Høsten 2000 hadde i overkant av 20 prosent kun fullført utdanning på grunnskolenivå. Hver femte innbygger hadde utdanning på universitets- og høgskolenivå. Til sammenligning hadde hver tiende høyere utdanning i 1980. I disse tallene er ikke de med uoppgitt og ingen utdanning medregnet. Økningen av antall personer med høyere utdanning kan sees i sammenheng med opprettelsen av en rekke nye studieplasser ved høyere utdanningsinstitusjoner fra siste halvdel av 1980-tallet til begynnelsen av 1990-tallet. I denne perioden kom store årskull i studiealder. Høy arbeidsledighet på slutten av 1980-tallet, samt det økte samfunnsmessige behovet for spesialkompetanse på ulike områder kan også være medvirkende faktorer.

Flest kvinner med kort høyere utdanning

Andelen av kvinnene med en kort universitets- og høgskoleutdanning er større enn andelen av mennene. Kort høyere utdanning inkluderer utdanninger på inntil fire år, slik som for eksempel cand.mag., lærer- og ingeniørutdanning. Hver femte kvinne mellom 20-24 år har en kortere universitets- og høgskoleutdanning. Mannsandelen er på vel 10 prosent. Det betyr at 75 000 flere kvinner enn menn har en kortere universitets- eller høgskoleutdanning. Flere menn enn kvinner velger derimot å fortsette med en lengre universitetsutdanning. Det er mer enn 61 000 flere menn enn kvinner med en høyere universitets- eller høgskolegrad. For eksempel har 9 prosent menn mellom 50-59 år lengre universitetsutdanning. I underkant av 3 prosent av kvinnene i denne aldersgruppen har det samme.

Tradisjonelle fagvalg

Innenfor både videregående opplæring og universitets- og høgskoleutdanning har flest menn et naturvitenskapelig fagfelt. I den videregående grunnopplæringen har flest jenter helse-, sosial- og idrettsfaglig studieretning, mens de fleste avsluttet videregående-skole-nivået med allmennfag. Ved lavere grads studier har flest kvinner lærerutdanninger samt helse- og sosialfag. Mange kvinner med en høyere grad har et naturvitenskapelig fagfelt, og har derfor et utdanningsmønster mer likt menns.

Høyest utdanningsnivå i Oslo

Fylkesfordelingen viser at Oslo og Akershus er fylkene med høyest prosentandel personer med utdanning på universitets- og høgskolenivå. Lavest andel har Hedmark og Oppland. Hvis vi ser på hvilke kommuner som har flest innbyggere med universitet eller høgskole som høyeste fullførte utdanning, kommer Bærum, Asker, Oslo, Nesodden og Ås best ut. Kommunene med lavest andel personer med dette utdanningsnivået er Værøy, Torsken, Beiarn, Karlsøy og Osen. Det er imidlertid viktig å påpeke at Oslo og Akershus har den høyeste andelen med uoppgitt eller ingen fullført utdanning, og at disse tallene ikke er inkludert i denne beregningen.

Tabeller: