Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2002

Flere kvinner enn menn har universitets- eller høgskoleutdanninger på inntil fire år som høyeste fullførte utdanning, mens flest menn har lengre høyere utdanninger. Derimot er kvinnene i flertall blant dem som har fullført en utdanning ved universiteter eller høgskoler - alle nivåene sett under ett. På landsbasis har nærmere 24 prosent av kvinnene høyere utdanning, og om lag 23 prosent av mennene. I 2002 var det kun fire fylker hvor menn hadde høyere utdanning enn kvinner, henholdsvis Oslo, Akershus, Buskerud og Vestfold. I de resterende 15 fylkene hadde kvinner høyere utdanning enn menn. Størst forskjell i utdanningsnivået mellom kvinner og menn var i Finnmark, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane. I Finnmark hadde over 6 prosentpoeng flere kvinner enn menn høyere utdanning. I Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane var forskjellen i overkant av 4 prosentpoeng.

Stabile geografiske variasjoner

Hedmark, Finnmark og Nordland har størst andel innbyggere med grunnskole som høyeste fullførte utdanning - mellom 26 og 27 prosent. Oslo og Akershus har lavest andel innbyggere som kun har fullført grunnskole. Oslo og Akershus har også flest personer med lang høyere utdanning. Oslo er det eneste fylket hvor over 10 prosent av innbyggerne har slik utdanning. Det er imidlertid viktig å påpeke at Oslo og Akershus har den høyeste andelen med uoppgitt eller ingen fullført utdanning, og at disse er holdt utenfor.

Stadig stigende utdanningsnivå

Utdanningsnivået stiger stadig i Norge og antall personer som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, synker for hvert år. I 1985 var det over 38 prosent som hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning, ti år senere var andelen om lag 27 prosent. I 2002 hadde omtrent 20 prosent kun fullført utdanning på grunnskolenivå. Flertallet av disse var i 2002 kvinner - nær 23 prosent av kvinnene og 18 prosent av mennene.

Det har vært flere kvinner enn menn med kort høyere utdanning som høyeste utdanningsnivå siden 1985. Det året var det 9,9 prosent menn og 10,2 prosent kvinner med utdanning på dette nivået. Ti år senere var andelene henholdsvis 14 og 16 prosent. I 2002 hadde i underkant av 16 prosent av mennene dette utdanningsnivået, og vel 20 prosent av kvinnene.

I 1985 hadde mindre enn 1 prosent av kvinnene høyere utdanning med varighet på mer enn fire år som høyeste fullførte utdanning, mens over 4 prosent av mennene hadde fullført utdanninger på dette nivået. I 1995 hadde 2 prosent av kvinnene lang høyere utdanning, mens andelen menn var i underkant av 6 prosent. I 2002 hadde 7 prosent menn og vel 3 prosent kvinner utdanning på dette nivået.

Få eldre kvinner med lang høyere utdanning

Ettersom det er blitt mer og mer vanlig for kvinner å ta høyere utdanning i de senere år, vil de største forskjellene i utdanningsnivået mellom kvinner og menn være i de eldste aldersgruppene. Under 1 prosent av kvinnene i alderen 67 år og eldre har lang universitets- eller høgskoleutdanning. Tilsvarende tall for menn i denne aldersgruppen er over 5 prosent. Over 6 prosentpoeng flere menn enn kvinner i alderen 50-59 år har lang høyere utdanning. I aldersgruppen 25-29 år er det 14 prosentpoeng flere kvinner enn menn som har en universitets- eller høgskoleutdanning på inntil fire år. Aldersgruppen med høyest andel av menn med lang høyere utdanning er i alderen 50-59 år, mens for kvinner er det i aldersgruppen 30-39 år en finner flest med tilsvarende utdanning.

12 000 flere med doktorgradsutdannelse i 2002 enn i 1970

I 1970 var det om lag 1 200 personer registrert bosatt i Norge som hadde doktorgrad som høyeste fullførte utdanning. 7 prosent av dem var kvinner. I 1980 var det omtrent 3 100 personer med dette utdanningsnivået, og kvinneandelen var steget til om lag 12 prosent. Ti år senere var det mer enn 5 700 som hadde avlagt doktorgrad, og da var 16 prosent av disse kvinner. I 2002 var nærmere 13 200 av alle bosatte i Norge registrert med doktorgrad , og da var hver fjerde av disse kvinner. I 1979 hadde totalt 0,1 prosent av befolkningen . I 2002 var andelen 0,4 prosent.

Forklaringen på den sterkere økningen i antall med doktorgrad som høyeste fullførte utdanning i 1990 og 1999 som er illustrert i figur 3, skyldes at Statistisk sentralbyrå innhentet opplysninger om fullførte utdanninger i utlandet på skjema i 1990 og 1999 i forbindelse med Folke- og boligtellingene. Skjemaundersøkelsene het "Utdanning fullført i utlandet", og tok primært sikte på å innhente opplysninger om utdanningsnivå hos innvandrere som ikke har registrert utdanning i Norge.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning, kjønn og bostedsfylke. 1. oktober 2002
• Tabell 2. Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning og bostedskommune. 1. oktober 2002
• Tabell 3 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning, kjønn og alder. 1. oktober 2002. Prosent
• Tabell 4 Personer 16 år og over, etter alder, kjønn og høyeste fullførte utdanning (nivå og fagfelt). 1. oktober 2002