Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2003

I 1983 hadde 12,2 prosent av den norske befolkningen en utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Per 1. oktober 2003 gjelder dette 23,5 prosent, - en økning på 11,3 prosentpoeng i løpet av de siste 20 årene. Andel personer med grunnskole som sin høyeste utdanning, har i samme tidsrom avtatt med mer enn 20 prosentpoeng.

Geografiske ulikheter

Hedmark, Oppland og Nordland er de fylkene som har lavest andel innbyggere med en universitets- eller høgskoleutdanning med om lag 17 prosent. Oslo og Akershus har de høyeste andelene på dette utdanningsnivået med henholdsvis 38,4 og 29,2 prosent. Det er imidlertid verdt å merke seg at gruppen med uoppgitt eller ingen fullført utdanning er stor for disse to fylkene. På kommunenivå er det Moskenes og Karlsøy som har lavest andeler med høyere utdanning, med om lag 8 prosent på dette nivået. Bærum og Asker er kommunene med det høyeste utdanningsnivået. I disse kommunene har henholdsvis 43,3 og 40,6 prosent universitets- eller høgskoleutdanning som sin høyeste utdanning. Oslo og Sør-Trøndelag er de fylkene som har hatt den største økningen i andel med høyere utdanning de siste ti årene. Her har disse andelene økt med henholdsvis 9,7 og 6,9 prosentpoeng.

Flest menn med lang høyere utdanning

Flest menn har lang høyere utdanning. Mens 7 prosent menn har en slik utdanning i 2003, gjelder dette i overkant av 3 prosent av kvinnene. Når vi ser nærmere på andelene med høyere utdanning med en varighet på inntil 4 år, finner vi en overvekt av kvinner. 20,7 prosent av kvinnene har en slik utdanning, mens dette gjelder for 15,8 prosent av mennene. Finnmark er det fylket som har størst ulikheter i utdanningsnivået til kvinner og menn. Her har 23 prosent av kvinnene en kort eller lang utdanning på universitets- eller høgskolenivå, mens dette gjelder for om lag 16 prosent av mennene.

Mer vanlig for kvinner å ta høyere utdanning

Størst andel personer med høyere utdanning finner vi i aldersgruppen 25-39 år. For kvinner er andelen med høyere utdanning størst i aldersgruppen 25-29 år med 45,1 prosent, mens den for aldersgruppen 60-66 år er på 16,6 prosent. For menn er denne forskjellen i de ulike aldersgruppene ikke på langt nær så stor. Det er overvekt av kvinner som har en høyere utdanning i aldersgruppene opptil 50 år. Fra 50 år og over finner vi flest menn med høyere utdanning.

Kvinner og menn velger ulike fag

De fleste menn har en utdanning innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Jenter med høyeste fullførte utdanning fra videregående grunnopplæring har ofte en utdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfaglige fagfelt, mens de fleste med avsluttet videregående skole har allmennfag. Kvinner med kort høyere utdanning har ofte lærerutdanning eller en utdanning innenfor helse- og sosialfag. Mange kvinner med en høyere grad har utdanning innenfor samfunnsfag og juridiske fag eller innen et naturvitenskapelig fagfelt.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning, kjønn og bostedsfylke. 1. oktober 2003
• Tabell 2 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning og bostedskommune. 1. oktober 2003
• Tabell 3 Personer 16 år og over, etter høyeste fullførte utdanning, kjønn og alder. 1. oktober 2003. Prosent
• Tabell 4 Personer 16 år og over, etter alder, kjønn og høyeste fullførte utdanning (nivå og fagfelt). 1. oktober 2003