Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2007

I Oslo har fire av ti personer over 16 år utdanning på universitets- og høgskolenivå. I Akershus, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland og Troms har 25-30 prosent høyere utdanning. Hedmark, Oppland, Østfold og Nordland har de laveste andelene med høyere utdanning, alle i overkant av 19 prosent.

Folk i 30-årene har høyest utdanningsnivå

Høyest andel med utdanning på universitets- og høgskolenivå finner vi i aldersgruppa 30 til 39 år hvor 40 prosent har høyere utdanning. Kvinner i aldersgruppa 25 til 29 år har høyest andel med utdanning på universitets- og høgskolenivå. Hele 49 prosent i denne gruppa har høyere utdanning.

Blant folk over 40 år er det flere kvinner enn menn med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå. I befolkningen 16 til 39 år er derimot situasjonen motsatt - her er andelen med grunnskoleutdanning størst blant menn.

Færre og færre som kun har grunnskole

Andelen som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå, har sunket jevnt de siste 20 årene. I 1985 hadde over 45 prosent grunnskoleutdanning som høyeste utdanning. I 2007 er tilsvarende tall 30 prosent. Andelen med videregående utdanning har i samme periode vært stabil på 43 prosent, mens andelen med høyere utdanning har økt fra 13 prosent i 1985 til 26 prosent i 2007.

Flest med høyere utdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfag

Blant personer med høyere utdanning har i overkant av 200 000, eller 21 prosent, utdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfag. Rundt 20 prosent har sin bakgrunn i lærerutdanninger eller utdanninger i pedagogikk. Tilsvarende andel har sin bakgrunn i naturvitenskapelige fag, håndverksfag eller tekniske fag. Høyere utdanning innenfor primærnæringsfag er mest sjelden. Bare 1 prosent av de med høyere utdanning, eller om lag 9 000 personer, er utdannet innenfor dette feltet.

Flere kvinner med doktorgrad

Personer med utdanning på doktorgradsnivå har økt i perioden 2000 til 2007. I 2000 hadde 0,3 prosent av befolkningen over 16 år utdanning på doktorgradsnivå. I 2007 hadde 0,5 prosent, eller 16 709 personer, en doktorgrad. Det er fortsatt langt flere menn enn kvinner med en doktorgrad, i 2000 var kvinneandelen blant personer med doktorgrad nesten 25 prosent. I 2007 var 30 prosent kvinner.

I OECDs utdanningsindikatorpublikasjon Education at a Glance 2007 og indikator A3 finner vi andel kvinner med avlagte doktorgrader for studieåret 2004/2005. I Norge ble 40 prosent av doktorgradene avlagt av kvinner i 2004/2005. Tilsvarende tall for 1997/1998 var 29 prosent. I Portugal, Island og New Zealand var det et flertall av kvinner som avla en doktorgrad i 2004/2005, henholdsvis 57, 57 og 52 prosent. I 1998/1999 hadde ingen OECD-land et flertall av kvinner blant avlagte doktorgrader.

Nyere tall fra NIFU STEP indikerer at kvinneandelen vil fortsette å øke for Norge. NIFU STEP kan vise til at nærmere 45 prosent av doktorgradene i 2007 ble avlagt av kvinner.

Tabeller:

• Tabell 1 Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå, kjønn og bostedsfylke. 2007
• Tabell 2 Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå og bostedskommune. 2007
• Tabell 3 Personer 16 år og over, etter utdanningsnivå, kjønn og alder. 2007. Prosent
• Tabell 4 Personer 16 år og over, etter alder, kjønn og utdanningsnivå og fagfelt. 2007