22474_not-searchable
/utdanning/statistikker/utuvh/arkiv
22474
Litt flere innvandrere tar høyere utdanning
statistikk
2002-06-24T10:00:00.000Z
Utdanning;Innvandring og innvandrere
no
utuvh, Studenter i universitets- og høgskoleutdanning, lærested, fagfelt (for eksempel samfunnsfag og juridiske fag, humanistiske og estetiske fag), utenlandsstudenter, studieland, skoleslag, eieform, innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, foreldrenes utdanningsnivåHøyere utdanning, Utdanning, Innvandring og innvandrere, Utdanning
false

Studenter i universitets- og høgskoleutdanning1. oktober 2001, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Litt flere innvandrere tar høyere utdanning

Tallet på studenter høsten 2001 har økt noe fra året før. Rundt 6 prosent av studentene i høyere utdanning var personer med innvandringsbakgrunn. Det var en lavere andel av de unge innvandrerne som var i høyere utdanning sammenliknet med unge i den totale befolkningen, men andelen er økende.

Høsten 2001 var det 198 500 studenter i høyere utdanning i Norge. Antallet studenter har økt med nesten 7 000 i forhold til høsten før. Dette er en økning på mer enn 3,5 prosent. Størstedelen av økningen har skjedd på høgskolene, både de statlige og private, mens studenttallet på universitetene har holdt seg forholdsvis stabilt. Av det totale antallet studenter i høyere utdanning tilhørte i overkant av 11 500, eller nærmere 6 prosent innvandrerbefolkningen. Den største gruppen var innvandrere fra Sverige. Så følger Vietnam, Iran, Bosnia-Hercegovina, Pakistan og Danmark, som alle hadde mer enn 500 studenter i høyere utdanning. Over tid vil trolig dette tallet øke, etter hvert som flere av de norskfødte med innvandrerbakgrunn blir gamle nok til å ta fatt på høyere utdanning.

Andelen kvinner blant studentene som studerer ved universiteter og høgskoler, holder seg på rundt 60 prosent. Denne overvekten av kvinner gjenspeiler seg ved de fleste utdanningsinstitusjonene, med få unntak, slik som NTNU, Norges Handelshøyskole, Høgskolen i Narvik og de militære høgskolene, der det var flest menn. Andelen kvinner i høyere utdanning blant innvandrerne var noe lavere enn andelen kvinner i høyere utdanning totalt, men det var likevel flere kvinner enn menn med innvandrerbakgrunn i høyere utdanning. Kvinneandelen lå høsten 2001 på rundt 55 prosent for førstegenerasjonsinnvandrere og om lag 54 prosent blant norskfødte med to utenlandsfødte foreldre.

Lav deltakelse i høyere utdanning blant førstegenerasjonsinnvandrerne

Blant 19-24-åringer i befolkningen har deltakelsen i høyere utdanning sunket noe de siste årene, høsten 2001 var i underkant av 26 prosent av disse i utdanning ved en høgskole eller et universitet. Også i denne aldersgruppen finner vi en overvekt av kvinner, nesten en av tre kvinner i alderen 19-24 år var i høyere utdanning, mens hver femte mann var det. Andelen 25-29-åringer har derimot steget litt de siste årene, og her er forskjellen mellom kvinner og menn noe mindre. Andelen mellom 19 og 24 år med innvandrerbakgrunn som var i utdanning ved et universitet eller en høgskole var betydelig lavere enn blant andelen 19-24-åringer i befolkningen totalt. Spesielt blant førstegenerasjonsinnvandrerne er det lav deltakelse, knapt 15 prosent av disse i aldersgruppen 19-24 år var i utdanning ved en høgskole eller et universitet. Dette er likevel en økning i forhold til året før (12,7 prosent). Rundt 20 prosent av norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i denne aldersgruppen var i høyere utdanning høsten 2001. I aldersgruppen 25-29 år er også andelen førstegenerasjonsinnvandrere som er i høyere utdanning lavere enn totalt i denne aldersgruppen. Blant norskfødte med to utenlandsfødte foreldre mellom 25 og 29 år, var det høsten 2001 en noe større andel i høyere utdanning enn i befolkningen totalt, 17 prosent.

Mange innvandrere velger naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag

Studentene med innvandrerbakgrunn skiller seg også ut på noen punkter når det gjelder valg av utdanning. Det er var en markant lavere andel studenter med innvandrerbakgrunn innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk enn hva som var tilfelle blant den totale populasjonen studenter. Andelen studenter totalt i denne typen utdanning lå på 16 prosent. Av studentene med innvandrerbakgrunn var det bare 8 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne som valgte denne typen utdanning og 5 prosent av norskfødte med innvandrerbakgrunn. Denne tendensen var klar både blant kvinner og menn med innvandrerbakgrunn.

Andelen med innvandrerbakgrunn som tar utdanning innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, var vesentlig større når vi sammenlikner med andelen studenter totalt på disse fagene. Mens andelen studenter totalt ved disse fagene lå på rundt 19 prosent, valgte 28 prosent av førstegenerasjonsinnvandrerne og nær 32 prosent av de norskfødte innvandrerne denne typen utdanning. Andelen var høyere både for kvinner og menn med innvandrerbakgrunn.

I tillegg var det en større andel menn med innvandrerbakgrunn som valgte utdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfag. Tendensen var størst for førstegenerasjonsinnvandrere, men kunne også ses blant norskfødte med innvandrerbakgrunn. Denne tendensen gjaldt ikke kvinner med innvandrerbakgrunn, der det var nesten like stor andel som valgte utdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfag som av kvinner totalt.

Slik SSB definerer innvandrerbefolkningen, består den av førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre

Tabeller: