Studenter i universitets- og høgskoleutdanning, 1. oktober 2009

Høyere utdanning er ulikt fordelt i befolkningen, og tilbøyeligheten til å delta i høyere utdanning øker med økende utdanningsnivå hos foreldrene. Av 19-24-åringer som hadde foreldre med lang eller kort høyere utdanning, var henholdsvis 55 og 38 prosent i gang med høyere utdanning i 1991. Dette gjaldt bare drøyt 6 prosent av dem som hadde foreldre med grunnskoleutdanning og i underkant av 17 prosent av dem som hadde foreldre med videregående utdanning som høyeste utdanning.

I 2009 var deltagelse i høyere utdanning i aldersgruppene 19-24 og 25-29 år henholdsvis 10 og 5 prosentpoeng høyere enn i 1991. Det var likevel kvinnene som hadde klart størst økning i andelen som var i gang med høyere utdanning. Mens deltagelsesveksten i aldersgruppen 19-24 blant menn med foreldre som hadde grunnskoleutdanning, kun var på 4,2 prosentpoeng, gikk denne andelen blant kvinner som hadde foreldre med tilsvarende utdanning opp nesten 11 prosentpoeng. Blant dem i denne aldersgruppen som hadde foreldre med lang, høyere utdanning, var det en økning på i overkant av 7 prosentpoeng blant kvinner. For mennene i denne gruppen var det derimot en nedgang på 0,2 prosentpoeng.

1 100 flere utenlandstudenter

I 2009 var det registrert i overkant av 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Tallet inkluderer også norske studenter i utlandet. Dette var en økning på over 4 prosent fra 2008. Ved universitetene er det registrert i underkant av 6 000 flere studenter i 2009 enn i 2008. Økningen skyldes delvis at Høgskolen i Tromsø ble slått sammen med Universitet i Tromsø og dermed ble tatt inn i gruppen statlige universiteter fra og med 1. januar 2009. Fra 2008 til 2009 økte tallet på norske studenter i utlandet med nesten 1 100. Dette tilsvarer over 11 prosent av veksten i det totale studenttallet.

Størst vekst i antall studenter i aldersgruppen 19-24 år

I 2009 var det en markert oppgang i antall studenter i aldersgruppen 19-24 år. Det er en økning på over 7 prosent fra året før. Økningen fordelte seg forholdsvis jevnt mellom kjønnene. For menn og kvinner steg antallet studenter med henholdsvis 4 000 og 4 400. Noe av årsaken til økningen i studenttallet var at en større andel i aldersgruppen 19-24 tok høyere utdanning. Men det økende antallet skyldes også demografiske forhold som at antallet i denne aldersgruppen for befolkningen sett under ett har økt.

I aldersgruppen 19-34 år var deltagelse i universitets- og høgskoleutdanning langt mer utbredt i hele befolkningen enn blant innvandrere. Dette kan skyldes en rekke forhold. Gruppen innvandrere er sammensatt med hensyn til botid i Norge, og mange av innvandrerne kommer for å jobbe, ikke for å studere.

Andelen 19-34-åringer som i 2009 var i utdanning ved et universitet eller en høgskole, var imidlertid høyere for kvinner enn for menn både blant innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og i befolkningen forøvrig. I aldersgruppen 19-34 år deltok i overkant av 30 prosent av kvinner med to innvandrerforeldre i høyere utdanning, mens tilsvarende tall for innvandrere og befolkningen forøvrig var henholdsvis 11 og 24.

Flest studenter i helse-, sosial- og idrettsfag

Veksten i antall studenter fordelte seg på alle fagområder. Størst vekst i antall studenter fant sted i helse-, sosial- og idrettsfag samt naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, som opplevde en økning på henholdsvis 2 200 og 1 700 studenter. Økningen innenfor disse fagområdene utgjorde samlet sett 4,4 prosent.

I 1999 valgte flest studenter å studere naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. I 2009 tok derimot flest studenter en utdanning innenfor helse-, sosial- og idrettsfag; over 22 prosent. Av alle studenter var videre 18 prosent i gang med en utdanning innenfor økonomiske og administrative fag, 14 prosent innenfor samfunnsfag og juridiske fag, 13,7 prosent innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. Innenfor fagområdet humanistiske og estetiske fag økte tallet på studenter fra 27 200 i 2008 til 28 450 i 2009, men antallet forblir betydelig lavere enn i 1999. Kvinnene dominerte innenfor fagfeltene helse-, sosial- og idrettsfag samt lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, med henholdsvis 78 og 76 prosent, mens vi finner flest mannlige studenter innenfor områdene allmenne fag, naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.

Tabeller:

• Tabell 1 Studenter i høyere utdanning i Norge og norske studenter i utlandet, etter kjønn, skoleslag, eierform og lærested. 1. oktober 1999, 2008 og 2009
• Tabell 2 Studenter i høyere utdanning i Norge og norske studenter i utlandet, etter kjønn, alder og skoleslag. Absolutte tall og prosent. 1. oktober 2009
• Tabell 3 Studenter i høyere utdanning i Norge og norske studenter i utlandet, etter kjønn og fagfelt. 1. oktober 1999, 2008 og 2009
• Tabell 4 Studenter i Norge og norske studenter i utlandet, etter bostedsfylke ved 16 år. 1. oktober 1999 og 2009. Andel kvinner i prosent
• Tabell 5 Norske studenter i høyere utdanning i utlandet, etter kjønn og studieland/grupper av land. 1. oktober 1999, 2008 og 2009
• Tabell 6 Studenter i høyere utdanning i prosent av registrert årskull, etter innvandringskategori, utvalgte aldersgrupper og landsdel. 1. oktober 2009
• Tabell 7 Studenter i høyere utdanning i prosent av registrert årskull, etter innvandringskategori, kjønn og alder. 1.oktober 2009.
• Tabell 8 Nye studenter, etter kjønn og alder. 1999, 2008 og 2009
• Tabell 9 Studenter i høyere utdanning i prosent av registrert årskull, etter aldersgrupper, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. 1991, 2001 og 2009