Videregående opplæring - KOSTRA, 2001

Netto driftsutgifter viser bruken av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten i fylkeskommunene, og sier noe om prioriteringene i bruken av de frie inntektene i fylkeskommunene. Netto driftsutgifter inkluderer avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trekt ifra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten med videre. Indikatoren viser dermed også prioritering av disse inntektene. Netto driftsutgifter til videregående opplæring var i 2001 - gjennomsnittlig utenom Oslo - på 3 692 kroner per innbygger. Fordelt på innbyggere 16-18 år var landsgjennomsnittet på 101 262 kroner.

Andel netto driftsutgifter til de allmennfaglige studieretningsfunksjonene var gjennomsnittlig på 18,7 prosent av netto driftsutgifter til videregående opplæring. Tilsvarende var det i snitt en andel på 23,1 prosent av netto driftsutgifter som gikk til yrkesfaglige studieretninger.

Fra og med 2001 skulle alle fylkeskommuner føre drifts- og lønnsutgifter etter studieretningsfunksjonene (541-556). Korrigerte brutto driftsutgifter viser at det var stor forskjell mellom utgiftene på de ulike studieretningene per elev på samme studieretning. De dyreste studieretningene er studieretning for naturbruk og studieretning for trearbeidsfag. De billigste studieretningene per elev er studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag og helse- og sosialfag. Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp med videre. Indikatoren viser dermed enhetskostnadene eller produktiviteten ved den aktuelle tjenesten. Enheten er her elever i fylkeskommunale videregående skoler omregnet til helårsekvivalenter per 1. oktober 2001, basert på opplysninger om delkursprosent fra fylkene (via VIGO-registeret).

Nær 26 prosent fortsetter i høyere utdanning

Omtrent 26 prosent av elevene som fullførte videregående opplæring våren 2000, var i høyere utdanning samme høst. Overgangen er langt større blant jenter enn blant gutter. Blant de kvinnelige elevene som avsluttet videregående opplæring, var en andel på 31 prosent i høyere utdanning samme høst. For mennene lå andelen på 18,5 prosent. Dette kjønnsskillet finner vi imidlertid ikke i overgangen mellom grunnskole til videregående opplæring, der overgangen for jentene - 95,2 prosent - er så å si lik guttenes - 95,5 prosent, faktisk heller litt i underkant. Overgangen fra grunnskole til videregående opplæring er beregnet utifra elever som avsluttet grunnskolen våren 2001 og var i videregående opplæring samme høst.

Påvirker foreldrenes utdanningsnivå gjennomstrømningen?

Tallene for gjennomstrømning baserer seg på elever som avsluttet grunnskolen våren 1996, og som var i videregående opplæring samme høst. Elever med foreldre med høyere utdanning hadde mer enn dobbelt så høy fullføringsgrad i videregående opplæring som elever med foreldre med grunnskoleutdanning. Mens drøyt 68 prosent av alle elever med foreldre som har høyere utdanning fullførte på normert tid, fullførte bare drøyt 33 prosent av elevene med foreldre med grunnskoleutdanning på normert tid. Blant elever med foreldre med utdanning på videregående nivå fullførte drøyt 51 prosent på normert tid. Foreldrenes utdanningsnivå ser dermed ut til å ha en stor betydning for elevenes gjennomstrømning i videregående opplæring. I motsetning til elever ser det ikke ut til å være en så klar sammenheng mellom lærlingenes gjennomstrømningsgrad og foreldrenes utdanningsnivå, selv om vi også her finner forskjeller.

Med normert tid mener vi den tid som et fag i videregående opplæring skal gjennomføres innenfor i henhold til fagets læreplan for en heltidselev i videregående opplæring. Normert tid er vanligvis tre år for elever og fire år for lærlinger i videregående opplæring.

Flest videregående skoler i Hordaland

Foreløpige tall for 2001 viser at det var totalt 505 videregående skoler under opplæringsloven i hele landet. Av disse er fire statlige, 70 private mens resterende er fylkeskommunale. Tallene er hentet fra VIGO-registeret i fylkene per 1. oktober 2001. Det var flest skoler under opplæringsloven i Hordaland. Det var flest private skoler i Oslo, Rogaland og Hordaland.

I KOSTRA ble det per 15. juni publisert ikke-sensitive tall på skolenivå (se http://www.ssb.no/kostra ). Dette er en helt ny måte å publisere statistikk på for videregående opplæring og er en pilotpublisering i KOSTRA-sammenheng.

Tabeller:

• Tabell 1 Netto driftsutgifter til videregående opplæring per innbygger, per innbygger 16-18 år og andel netto driftsutgifter av samlede netto driftsutgifter. 2001. Reviderte tall
• Tabell 2 Korrigerte brutto driftsutgifter etter studieretning per elev etter samme studieretning omregnet til helårsekvivalenter, etter region. 2001. Reviderte tall
• Tabell 3 Overgang fra grunnskole til videregående opplæring. Andel elever som fullførte grunnskolen våren 2001 som var i videregående opplæring samme høst. Prosent. Foreløpige tall
• Tabell 4 Overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning. Andel elever som bestod videregående opplæring våren 2000 som var i høyere utdanning samme høst. Prosent. Endelige tall
• Tabell 5 Andel elever som fullførte grunnskolen våren 1996 og som startet i videregående opplæring samme høst, som har fullført og bestått videregående opplæring på normert tid, etter foreldrenes utdanningsnivå og region. Prosent. Foreløpige tall
• Tabell 6 Andel elever som avsluttet grunnskolen 1996 og som startet i videregående opplæring samme høst, som har fullført og bestått videregående opplæring på normert tid som lærlinger, etter foreldrenes utdanningsnivå og region.Prosent. Foreløpige tall
• Tabell 7 Antall videregående skoler under opplæringsloven, etter region og eierforhold. 2001. Foreløpige tall