Videregående opplæring - KOSTRA, 2003

I regnskapsåret 2003 kostet i gjennomsnitt hver elev 54 000 kroner, når det gjelder utgifter ført direkte på den enkelte studieretning eller på teknisk fagskole. I tillegg kommer utgifter som er felles for alle elever. Disse utgiftene fordelte seg på om lag 30 000 kroner til skolelokaler, forvaltning, skyss og internater, 13 500 kroner til undervisning som ikke kan fordeles på de enkelte studieretningene og 10 000 kroner til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring. En elev i ordinære tilbud i videregående opplæring og i teknisk fagskole kostet derfor i gjennomsnitt¹107 000 kroner, målt i korrigerte brutto driftsutgifter per elev. Opplæringstilbud for elever i særskilte tilbud for voksne er ikke medregnet her.

Korrigerte brutto driftsutgifter til fagopplæring i arbeidslivet var i gjennomsnitt 125 000 kroner per lærling. Tall for elever og lærlinger er her omregnet i forhold til omfanget på opplæringen. Korrigerte brutto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivninger ved egen tjenesteproduksjon, korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter, internkjøp og liknende.

Korrigerte brutto driftsutgifter per elev som er ført direkte på de ulike studieretningene varierer imidlertid mellom allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger. Korrigerte brutto driftsutgifter per elev i allmennfaglige studieretninger var i gjennomsnitt¹43 000 kroner, mens korrigerte brutto driftsutgifter per elev i yrkesfaglige studieretninger var i gjennomsnitt¹64 000 kroner. Blant de allmennfaglige studieretningene var studieretning for musikk, dans og drama den mest kostnadskrevende med nesten 71 000 kroner per elev, mens studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag med 41 000 kroner per elev hadde de laveste enhetskostnadene. Av de yrkesfaglige studieretningene hadde studieretning for naturbruk de høyeste enhetskostnadene med 119 000 kroner per elev, mens studieretning for helse- og sosialfag med 54 000 kroner per elev hadde de laveste enhetskostnadene. Korrigerte brutto driftsutgifter til teknisk fagskole utgjorde litt under 68 000 kroner per elev. Teknisk fagskole er utdanning utover videregående opplæring og sorterer også under fylkeskommunens ansvarsområde.

Videregående opplæring det største ansvarsområdet

Etter at staten overtok ansvaret for sykehusene 1. januar 2002, står videregående opplæring igjen som det største ansvarsområdet i fylkeskommunene. I regnskapsåret 2001 var andelen netto driftsutgifter til videregående opplæring², sett i forhold til samlede netto driftsutgifter i fylkeskommunene, i gjennomsnitt 25 prosent (Oslo er ikke inkludert på grunn av at de fører fylkeskommunens og kommunens utgifter sammen). For regnskapsårene 2002 og 2003 hadde andelene økt til henholdsvis 58 og 57 prosent. Når man ser bort fra Oslo, varierer andelen netto driftsutgifter til videregående opplæring mellom 48 prosent i Finnmark og 64 prosent i Østfold. Netto driftsutgifter viser driftsutgifter inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. Netto driftsutgifter viser dermed prioriteringen av fylkeskommunens frie inntekter, i hovedsak skatteinntekter og rammetilskudd fra staten.

Like mange elever på allmennfag og yrkesfag

Fylkeskommunene har ansvaret for videregående opplæring, og over 95 prosent av elevene går på en fylkeskommunal skole. Resten av elevene fordeler seg på frittstående og statlige skoler.

Det er like mange elever på allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger, henholdsvis 84 600 og 81 800. Som allmennfaglige studieretninger regnes allmenne, økonomiske og administrative fag, idrettsfag og musikk, dans og drama. De øvrige tolv studieretningene er yrkesfaglige. Størst elevtall har studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag med 72 500 elever og dernest studieretning for helse- og sosialfag med 19 600 elever. Studieretning for trearbeidsfag og studieretning for kjemi- og prosessfag har færrest elever, med henholdsvis 500 og 900.

Kvinner raskere over i høyere utdanning

Drøyt 96 prosent av elevene som avsluttet grunnskolen våren 2003 startet på videregående opplæring høsten samme år. Landsgjennomsnittet viste at det var like mange gutter og jenter som gikk direkte over i videregående opplæring, men det var forskjeller mellom fylkene. Av elever hjemmehørende i Finnmark, var det knapt 93 prosent som gikk direkte over i videregående opplæring, mens det i Rogaland var litt under 98 prosent.

Bildet er annerledes når det gjelder direkte overgang til høyere utdanning. Av alle som fullførte og besto videregående opplæring med studiekompetanse våren 2003, var om lag 30 prosent i høyere utdanning samme høst. Her er forskjellen mellom kvinner og menn større, over 35 prosent av kvinnene og i overkant av 21 prosent av mennene gikk direkte over til høgskoler eller universiteter. Også her finner vi til dels store forskjeller mellom fylkene, fra 22 prosent for personer hjemmehørende i Vestfold til 36 prosent for personer hjemmehørende i Finnmark.

Tabeller:

• Tabell 1 Korrigerte brutto driftsutgifter, etter studieretning per elev, og fylke. 2003
• Tabell 2 Elever i fylkeskommunale videregående skoler, etter studieretning og skolefylke. 01.10.2003.
• Tabell 3 Andel elever som fullførte grunnskolen våren 2003 som var i videregående opplæring samme høst. Prosent
• Tabell 4 Andel elever som fullførte videregående opplæring med studiekompetanse våren 2003 som var i høyere utdanning samme høst. Prosent