Videregående opplæring - KOSTRA, 2005

Fylkeskommuner (med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo). Institusjon (for videregående skoler).

Årlig; 15. mars og 15. juni.

Ikke relevant

Grunnlagsdata lagres på den enkelte fagseksjon.

KOSTRA ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Det er et formål å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Fra og med 2001 foreligger tall for alle fylkeskommuner i KOSTRA.

For videregående opplæring er datagrunnlaget fylkeskommunenes regnskaper relatert til utdanning, og uttrekk fra VIGO, som er fylkeskommunenes administrative register for videregående opplæring. I tillegg publiseres personellstatistikk som har NAV Aa-registeret og nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) som sentrale kilder.

KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder i nøkkeltall eller indikatorer, f.eks. regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata.

Seksjon for offentlige finanser har overordnet ansvar for KOSTRA. Ansvaret for de enkelte fagområder er lagt til den respektive fagseksjon; for KOSTRA - videregående opplæring er det seksjon for utdanningsstatistikk.

KOSTRA gir styringsinformasjon om kommuner og fylkeskommuner, til bruk for allmennheten, interesseorganisasjoner, næringsliv og media, kommunene selv og for statlige styringsorganer. Et sentralt mål for KOSTRA publiseringene er fylkeskommunenes egen bruk av detaljerte indikatorer om virksomheten for sammenligning over tid og mellom fylkeskommuner.

KOSTRA - videregående opplæring bør vurderes i sammenheng med indikatorer for andre områder i fylkeskommunens virksomhet, se disse.

Når det gjelder utdanningsstatistikk har det relevans å se publiseringen i KOSTRA i sammenheng med en rekke andre statistikker og publiseringer: Tall for videregående opplæring benyttes også i Utdanningsdirektoratets "skoleporten.no". Statistikken over elever, lærlinger, lærekandidater og elever ved folkehøgskolenes langkurs blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase. Forskningsinstitusjonen NIFU STEP har publisert gjennomstrømningsanalyser, blant annet med data fra SSB. Statistikk om videregående opplæring rapporteres til OECD, UNESCO og EUROSTAT i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED97), og inngår dermed i foreliggende internasjonal statistikk på området.

Regnskapsrapporteringen i KOSTRA er hjemlet i FOR 2000-12-15 nr 1425: Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, med hjemmel i kommuneloven.

Innhenting av data om elever er hjemlet i statistikklovens § 2-2.

Ikke relevant

KOSTRA for videregående opplæring omfatter KOSTRA-funksjonene for utdanning i fylkeskommunene, funksjon 510 - 590. Funksjonene dekker skolebygninger og internater, skoleforvaltning, felles pedagogiske utgifter inkl ledelse og utgifter til de enkelte utdanningsprogrammer, fagopplæring, spesialundervisning, fagskoleutdanning og videregående opplæring for voksne, samt andre undervisningsformål.

Regnskapsrapporteringen fra fylkeskommunene omfatter utgifter ført på de aktuelle funksjonene i henhold til kontplanen som følger av forskriften om rapportering.

Utdanningsstatistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning for elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring under opplæringsloven, samt annen utdanning på videregående nivå: fagskoler, folkehøgskoler, arbeidsmarkedskurs og annen utdanning på videregående nivå. Fra 2004 inngår også en årlig innsamling av voksne i videregående opplæring i tilbud tilrettelagt for voksne.

I KOSTRA omfatter statistikken relatert til tjenesteproduksjon også søkere til videregående opplæring (fra Utdanningsdirektoratet) og personell (fra arbeidsmarkedsstatistikk).

Regnskapsdata omfatter uttrekk fra fylkeskommunenes regnskapssystemer, organisert i henhold til KOSTRA kontoplan.

Innenfor videregående opplæring og fylkeskommunal fagskoleutdanning, er fylkeskommunenes administrative datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO) den viktigste kilden, foruten særskilte registreringssystemer for voksne i fylkeskommunene. Datagrunnlaget er spesifiserte uttrekk fra systemene.

Registerbasert personellstatistikk er basert på NAV Aa-registereret som hovedkilde.

Opplysningene om skoler, elever i skole og personellrapporteringen er basert på bedriftenes plassering i Enhetsregisteret.

Kun fulltelling.

Populasjonen består av alle fylkeskommuner. Regnskapsdata i form av filuttrekk rapporteres elektronisk på fylkesnivå. Data om elever, lærlinger, og også personell, innhentes på individnivå fra fylkeskommunene, også elektronisk i form av overføring av filuttrekk. Fylkeskommunenes administrative register over deltakere i videregående opplæring (VIGO) som er kilde for data, inneholder også opplysninger om elever som tar videregående opplæring i private skoler.

Statistikk over enhetskostnader i tjenesteproduksjon, dvs. kostnader per elev, bygger på individopplysninger om kursprosent. En elev kan i prinsippet delta i opplæringen i en hel årsenhet (kurs), deler av en årsenhet, og ev ta fag utover omfanget av en årsenhet. Kursprosenten bygges opp fra elevens deltakelse i undervisning i fag, og kursprosent uttrykker fagenes årstimer i relasjon til kursets årstimer.

Regnskapsdata og tjenestestatistikk kontrolleres og revideres på sine respektive fagområder. For regnskapsrapporteringen foreligger flere kontroller i forbindelse med uttrekk og ved mottak i SSB, hovedsaklig konsistenskontroller. Data om elever og lærlinger gjennomgår også en revisjonsprosess, som bl.a. omfatter kontroll av verdier på variable og variasjoner i forhold til fjoråret. I tillegg kontrolleres individ- og skoleopplysninger mot offisielle registre, og det legges til variable relatert til statsborgerskap og foreldres utdanningsnivå.

Programmering av mellomregninger (regnskapstall eller tjenestetall) og indikatorer (sammenstilling av ulike typer av mellomregninger) foretas i KOSTRAs "faktaarkadministrasjon" (FA). Tallene som produseres i FA kan kontrolleres mot datagrunnlaget for publisering i KOSTRA.

Når statistikk sammenstilles i indikatorer i KOSTRA gis også en mulighet for rimelighetskontroll av grunnlagstallene, gjennom sammenligning med tidligere år og mellom enhetene i publiseringen. Som manuelle kontroller er dette tidkrevende prosesser, og et automatisert system for slik tverrgående revisjon er under implementering.

For øvrig gir publiseringen av ureviderte tall 15. mars brukerne av KOSTRA, spesielt oppgavegiverne, en mulighet til å kontrollere avgitte opplysninger. For videregående opplæring har dette relevans for regnskapssiden, mens oppretting av data for tjenesteproduksjonen er knyttet til egne revisjonsprosesser og tidsfrister satt av fagseksjonen. Reviderte tall som publiseres 15. juni kan som hovedregel ikke endres.

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

Beregning av indikatorer er sentralt i KOSTRA, også for videregående opplæring. Det beregnes andeler innenfor tjenesteområdene, og spesielt for KOSTRA enhetskostnader, hvor utgiftene til et delområde (typisk en funksjon eller et sett av funksjoner) relateres til tjenesteproduksjonen innenfor det samme område (her typisk elever eller lærlinger). Ved hjelp av denne type beregninger publiseres uttrykk for kostnadene ved tjenesteproduksjonen i sektoren, som kan sammenlignes over tid og mellom fylkeskommuner.

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. For detaljer vises til om statistikken for KOSTRA.

Tall i statistikk over tjenesteproduksjon prikkes dersom den aktuelle verdien er 1 eller 2. Dette gjelder for fylkesnivå. I institusjonspubliseringen (tall for elever i enkeltskoler) prikkes både verdiene 1 og 2, og i tillegg nestminste verdi i den aktuelle gruppen, slik at summering ikke kan avdekke små grupper.

Fra og med 2001 er alle kommuner pålagt rapportering til KOSTRA. Endringer i statistikkopplegget fra prosjektperioden og også i etterfølgende driftsperiode har medført brudd i enkelte tidsserier. I noen grad har det også vært gjort mindre endringer som ikke resulterer i tidsbrudd, slike vil fremgå av informasjonsknappen for det enkelte nøkkeltall. For nye nøkkeltall kan det være en mangel at det av teknisk eller datamessige grunner ikke (kan) lages tidsserier for årene før nøkkeltallet blir introdusert.