Nordiske land i den globale verdikjeden
Flere enn eksportørene avhengige av eksportmarkedene
Publisert:
Etterspørsel fra utenlandske markeder er viktigere for norsk sysselsetting og næringsliv enn man får inntrykk av ved å se kun på eksportørene, viser en ny nordisk rapport. Spesielt for små og mellomstore foretak er dette tydelig.
SSB har deltatt i et prosjekt som har analysert nordiske foretaks deltakelse i internasjonale verdikjeder. Ved å se på eksportørers bruk av lokale og internasjonale leverandører av varer og tjenester kan man analysere foretakenes deltakelse i den globale økonomien på en mer nyansert måte enn man kan med tradisjonell utenrikshandelsstatistikk.
Prosjektet er utført av statistikkbyråene i Norge, Danmark, Finland og Sverige, i samarbeid med OECD og med økonomisk støtte fra Nordisk Ministerråd. Rapporten Nordic Countries in Global Value Chains er nå tilgjengelig.
Mindre foretak er leverandører til eksportørene
En tidligere rapport fra prosjektet viser at eksportører er viktige for norsk sysselsetting og verdiskaping selv om de ikke står for en like stor andel av den samlede industrisysselsettingen i Norge som i andre nordiske land. Den nye rapporten ser nærmere på hvordan foretak som ikke selv eksporterer også kan være avhengige av eksport, i kraft av å være leverandører av innsatsvarer og tjenester til eksportørene. Spesielt for små og mellomstore foretak som ikke har eierskapsknytninger til andre foretak er dette viktig. Målt i bearbeidingsverdi nær femdobler disse sin eksport når man inkluderer det indirekte bidraget de leverer via andre foretak, slik figur 1 viser. For alle foretak som ikke selv eksporterte, uavhengig av størrelse, var i 2013 over 20 prosent av samlet bearbeidingsverdi i form av indirekte bidrag til eksport.
Betydelig andel sysselsetting er indirekte knyttet til eksport
Også når det gjelder sysselsetting, er indirekte tilknytning til eksport viktig. Små og mellomstore foretak sto i 2013 for 64 prosent av samlet sysselsetting i Norge. Selv om foretakene i mindre grad produserer varer eller tjenester som eksporteres direkte, er over 30 prosent av sysselsettingen i disse foretakene likevel knyttet til eksport når man inkluderer den indirekte eksporten. Heller ikke alle store foretak eksporterer selv, og rollen som leverandør til eksportører har en viss betydning også for denne gruppen. Tar man med deres indirekte bidrag til andres eksport, går over halvparten av årsverkene i store foretak med til å produsere varer og tjenester som til slutt ender i utlandet, som det fremgår av figur 2.
Tjenesteleverandører viktig bidrag til eksporten
Rapporten ser også nærmere på rollen lokale tjenesteleverandører har i norsk eksport og anslår at i viktige norske eksportnæringer som kjemisk industri og matvareindustrien utgjør innenlandske tjenester levert til eksportører mellom 20 og 30 prosent av den samlede eksportverdien.
Analysen illustrerer at foretak i eksportørenes innenlandske verdikjeder i stor grad bidrar til og avhenger av eksport. Videre ser rapporten blant annet på betydningen av importerte innsatsvarer, hvordan norsk eksport i sin tur blir brukt som innsatsvarer i andre lands eksport samt multinasjonale selskapers rolle i globale verdikjeder.
Kontakt
-
Espen Kristiansen
-
SSBs informasjonstjeneste