Fordringer og gjeld innlemmes i utenriksregnskapet

Publisert:

Beholdningstall for Norges fordringer og gjeld overfor utlandet inngår nå i finansregnskapet, og utgjør sammen med drifts- og kapitalregnskapet et samlet utenriksregnskap.

Fra og med publisering av tallene for 4. kvartal 2019 er statistikken over fordringer og gjeld overfor utlandet innlemmet i utenriksregnskapet. Dette statistikksystemet gir en helhetlig oversikt over et lands økonomiske forbindelser med utlandet. Sammenhengene mellom delregnskapene forklares under.

Innholdet i utenriksregnskapet

Figur 1 gir en samlet oversikt over statistikksystemet. Utenriksregnskapets finansregnskap viser beholdninger ved inngangen av en periode, hendelser i løpet av perioden, som transaksjoner og andre endringer, og beholdninger ved utgangen av perioden. Finansregnskapet er inndelt i hovedfunksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Utenriksregnskapets driftsregnskap beskriver kjøp/salg av varer og tjenester, samt avkastning på investeringer og overføringer på tvers av landegrensen. Hovedstørrelsene er vare- og tjenestebalansen, rente- og stønadsbalansen og saldo på kapitalkontoen.

Figur 1. Utenriksregnskapet

Figur 1. Utenriksregnskapet

Sammenhengene mellom delregnskapene

Sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet kan forklares på følgende vis: Når inntektene overstiger utgiftene i driftsregnskapet, har et land overskudd på driftsbalansen. Overskuddet kan brukes til å investere i andre land, noe som øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld). Motsatt, når utgiftene medfører underskudd på driftsbalansen, kan dette finansieres enten ved låneopptak eller ved å selge eiendeler til utlendinger, noe som reduserer netto fordringer (eller øker netto gjeld).

Nettofinansinvesteringer beregnes både ut ifra totale inntekter fratrukket totale utgifter i drifts- og kapitalregnskapet, og ut ifra total netto beholdningsendring korrigert for andre endringer i finansregnskapet. Nettofinansinvesteringer er sjelden lik i de to regnskapene, og avviket mellom de to størrelsene betegnes som statistisk avvik. Det er ulike årsaker til at statistisk avvik oppstår, et eksempel er periodisering, at hendelser i det ene regnskapet gjenspeiles i det andre regnskapet i perioden før eller etter. Andre grunner er ulike utvalg, ufullstendige datakilder og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.

Transaksjoner mellom innlendinger og utlendinger

Økonomiske aktører, som foretak og husholdninger, handler og investerer seg imellom. Dette gjøres både mellom norske aktører og med aktører i utlandet. Disse aktørene kalles innlendinger når de er hjemmehørende i Norge, og utlendinger når de er hjemmehørende utenfor Norge. Det er samhandlingen mellom innlendinger og utlendinger som stilles opp i utenriksregnskapet, og Statistisk sentralbyrå samler inn data på dette.

Et eksempel på en innlending kan være et norsk foretak som produserer varer. Foretaket kan selge en vare til utlandet og få betalt i utenlandsk valuta. Foretaket velger deretter å plassere beløpet i en utenlandsk bank. Disse hendelsene føres som eksport i utenriksregnskapets driftsregnskap, og som en økt fordring på utlandet i form av bankinnskudd i utenriksregnskapets finansregnskap.

Et annet eksempel kan være at foretaket istedenfor å produsere og eksportere denne varen, heller bygger en fabrikk i utlandet og produserer varen der. Dette gir en direkteinvestering for foretaket i form av at de etablerer et datterselskap i utlandet. I finansregnskapet føres det som en finanstransaksjon og en tilhørende økt aksjebeholdning overfor utlandet. Denne aksjebeholdningen vil kunne gi avkastning i form av utbytter, som føres som en inntekt i rente -og stønadsbalansen.

For å finansiere byggingen av fabrikken i utlandet, kan det være at det norske foretaket tar opp et lån i en bank i det samme landet som fabrikken bygges. Dette vil medføre økt gjeld overfor utlandet som føres i finansregnskapet. Renteutgiftene som foretaket betaler til den utenlandske banken, føres som en utgift i rente- og stønadsbalansen.

Norske innbyggere er også et eksempel på en innlending, i statistikken kalles de husholdninger. Med en lettere tilgang til de finansielle internasjonale markedene, har flere husholdninger investert pengene sine i verdipapirer i utlandet. Investeringene genererer avkastning, som igjen utbetales til husholdningene.

Andre endringer

Hendelsene beskrevet over gir transaksjoner i driftsregnskapet og finansregnskapet, og i finansregnskapet gir de også økte eller reduserte beholdninger ved utgangen av perioden sammenliknet med inngangen av perioden. Dette er imidlertid ikke det eneste som øker/reduserer beholdningene i løpet av en periode. Verdien av for eksempel aksjebeholdningen som foretaket har i datterselskapet i utlandet, kan endres som følge av svingninger i aksjekursen, dette gir såkalte markedsomvurderinger, og er et eksempel på en annen endring i finansregnskapet.

Andre endringer kan også komme som følge av svingninger i valutakurser sett i forhold til norske kroner. Aksjene i utlandet er utstedt i en annen valuta, og hvis f.eks. norske kroner styrker seg i forhold til denne utenlandske valutaen som aksjene er utstedt i, vil verdien av aksjebeholdningen reduseres i et regnskap som føres i norske kroner. Dette vil vises som en negativ valutakursomvurdering i finansregnskapet, som igjen reduserer beholdningen ved utgangen av perioden.

Hvorfor vi lager utenriksregnskapet

Utenriksregnskapet er nyttig for innbyggere, politikere og forskere for å forstå et lands stilling og utvikling i den globale økonomien, og til å analysere landets økonomiske samhandling med utlandet.

Et underskudd på driftsbalansen over lengre tid kan bety at landet ikke selger nok varer og tjenester, at landet ikke er konkurransedyktig nok i forhold til utenlandske foretak. Hvis et land ikke er konkurransedyktig, kan det opparbeides et driftsunderskudd over tid, som gradvis fører til en økning av gjelden overfor utlandet for å finansiere underskuddet. Blant annet på grunn av dette, overvåker internasjonale organisasjoner landenes makroøkonomiske situasjon. For å kunne gjøre det, må det sammenstilles statistikk av god kvalitet. Både internasjonale organisasjoner og andre utenlandske analysemiljøer vurderer og sammenlikner ulike lands utenriksregnskap.

Kontakt