Mindre eksport til Kina, men mer laks

I løpet av de to siste årene, siden Nobels fredspris ble gitt til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo, har det vært snakk om handelsboikotter og tapte avtaler som følge av tildelingen. SSB belyste dette temaet i fjor, med publiserte tall til og med juli 2011. Det ble da konkludert med at det ikke var en synlig Nobeleffekt, sett bort i fra nedgang for enkelte varegrupper som laks. Denne artikkelen tar hovedsaklig for seg utviklingen etter dette, med fokus på tallene for perioden januar - oktober for de siste fem år.

Handelsendringene må sees i sammenheng med utviklingen i verdensøkonomien generelt, og spesielt i Kina. Vekstprognosene for 2012 i Kinas bruttonasjonalprodukt (BNP) har vært betydelig lavere i år - rundt 7,7 prosent mot 9,2 prosent i 2011. I 2010 var vekstprognosen på 10,4 prosent (kilde: IMF). Den svake utviklingen på verdensmarkedet har gått hardt ut over deler av den kinesiske eksportindustrien, der Norge også leverer innsatsvarer. Globalt opplever mange land nedgangstider.

Verdimessig i 2011 var Kina, sett under ett, den 8. største handelspartner til Norge på fastlandseksporten. På importsiden lå Kina på 3. plass. For import og eksport samlet havnet Kina også på 3. plass, dette på grunn av at verdien på importen er veldig mye høyere enn for eksporten. Av den totale norske handelen i perioden januar - oktober 2012, sto Kina for rundt 4 prosent av fastlandseksporten og 9 prosent av importen uten skip og oljeplattformer. Dette er en høyere andel enn tidligere. I foregående år har Kina stort sett stått for 2 prosent av eksportverdien og 8 prosent av importverdien.

Fastlandseksporten faller, importen øker fortsatt

Tallene SSB publiserte 15. november i år viser at nivået på handelen fortsatt er høyt, til tross for at eksporten har falt med 7,5 prosent i perioden januar - oktober sammenlignet med samme periode i 2011.

Importen har økt jevnt over tid, men økningen har avtatt noe hittil i 2012 sammenlignet med de to foregående periodene. Etter at importen gikk opp med henholdsvis 4 og 4,6 milliarder kroner i 2010 og 2011, var oppgangen kun på 2,4 milliarder i 2012. Dette tilsvarende en oppgang på 6,7 prosent. Norges import fra Kina i perioden januar - oktober 2012 beløp seg til 37,6 milliarder kroner, noe som var godt over tre ganger så stort som eksporten.

Fastlandseksporten falt nesten med 1 milliard kroner når man sammenligner perioden januar - oktober 2012 mot 2011, til totalt 11,7 milliarder kroner. Dette var likevel 1 milliard kroner høyere enn verdien på eksporten før prisutdelingen i 2010. Handelen med Asia totalt sett økte mot i fjor, det var blant annet stor oppgang i eksporten til Sør-Korea. Oppgangen skyldes hovedsakelig flere forsendelser av spesialutstyr til verfts- og oljeindustrien. I Asia var det kun eksporten til Japan som falt mer enn eksporten til Kina.

Handelsbalansen med Kina blir stadig mer negativ grunnet både økningen og den absolutte størrelsen på importen sammenlignet med eksporten. For perioden januar - oktober 2012 var handelsunderskuddet på nærmere 26 milliarder kroner.

Fall i eksporten av kjemiske produkter, fisk og oljeprodukter

Hvilke varegrupper innenfor eksport som er de største varierer fra år til år. Gruppen maskiner og transportmidler samt kjemiske produkter dominerer ofte, og slik var det også i 2012. Eksporten av de aller fleste varegruppene gikk ned i 2012, med unntak av bearbeidde varer, råvarer samt drikkevarer og tobakk.

Størst nedgang kom i gruppen kjemiske produkter, som totalt gikk ned over 1 milliard kroner når man sammenligner januar - oktober 2012 med samme periode i 2011. Årsaken var en nedgang i undergruppene uorganiske kjemiske produkter samt andre kjemiske produkter som følge av nedbygging av solcelleindustrien.

Den nest største nedgangen var i gruppen matvarer og levende dyr, der undergruppen fisk falt med nesten 400 millioner kroner. Dette skyldes lavere eksportverdi for fryst makrell, sei og hyse. En medvirkende faktor var at prisene har falt, spesielt for makrell. I tillegg gikk også volumene ned i 2012. De nevnte fisketypene påvirkes i liten grad av det politiske forholdet til Kina ettersom de stort sett bearbeides for videre eksport til blant annet Japan. Hvis man ser Asia under ett, samt globalt, viser også disse tallene nedgang for fisk. Eksport av laks til Kina har derimot vist oppgang, dette diskuteres lenger nede i artikkelen.

Videre bidro en nedgang på oppunder 400 millioner kroner i undergruppen raffinerte mineraloljeprodukter til fallet sammenlignet med i fjor. Eksporten av disse produktene varierer sterkt fra år til år, og er således ingen god indikator på utviklingen av verken økonomiske eller politiske forhold.

Total importoppgang, men lavere import av klær

På importsiden har nesten alle hovedvaregrupper økt jevnt de siste årene. Handelen domineres fortsatt av gruppene maskiner og transportmidler samt forskjellige ferdigvarer, disse gruppene stod for henholdsvis 44 og 38 prosent av den totale importen fra Kina. Begge grupper har totalt sett økt i 2012. Størst økning fant sted i gruppen bearbeidde varer, som gikk opp med over 500 millioner kroner i perioden januar - oktober i år mot samme periode i fjor. Undergruppene varer av ikke-metalliske mineraler samt andre varer av metaller stod for mesteparten av økningen.

Hittil i 2012 har det vært importert mobiltelefoner og datamaskiner for mye større verdier enn i 2011. Verdiene i disse undergruppene kom på henholdsvis 5,3 og 6,5 milliarder kroner, opp 900 og 750 millioner kroner fra året før.

Hittil i år har importverdien for klær gått ned med 450 millioner kroner sammenlignet med samme periode i 2011, til totalt 6,3 milliarder kroner. Volumet har gått ned rundt 7 200 tonn, mens verdien per kilo har økt fra rundt 170 til 190 kroner per kilo. Fra alle land samlet falt norsk klesimport i denne tidsperioden, og prisene har økt i samme størrelsesorden som på varene fra Kina med rundt 20 kroner per kilo. Det kan være noen forflytningseffekter i regionen, da spesielt importen fra Bangladesh har økt i den denne perioden. Her ligger prisnivået adskillig lavere enn for import fra Kina, gjennomsnittlig rundt 120 kroner per kilo for januar - oktober 2012.

Lakseeksporten har tatt seg opp igjen

Etter utdelingen av Nobelprisen ble det observert en klar nedgang i lakseeksporten til fastlands-Kina fra januar 2011. Bransjen rapporterte om problemer med tilgang på markedet. Lakseeksporten har siden tatt seg opp igjen i løpet av 2012. Hittil i år har eksporten vært nesten tre ganger så stor sammenlignet med samme periode i 2011, med over 9 200 tonn laks eksportert så langt i 2012.

I forrige artikkel ble det nevnt mulig videresending av laks til Kina, via Hong Kong, ettersom man så en økning i forsendelsene dit da lakseeksporten falt. Det har i ettertid kommet frem at også videresalg fra Vietnam mest sannsynlig har funnet sted. Her ser man en klar økning akkurat da kinaeksporten var på det aller laveste, og en avtakende handel etter at det ble lettere å få fisk inn til Kina.

To år etter, hvilken effekt har Nobelutdelingen hatt på handelen?

Handelen går fortsatt sin gang, selv om nivået på eksporten ligger lavere enn i 2011. På aggregert nivå er det fortsatt vanskelig å se umiddelbare effekter av Nobelprisen ettersom handelen ligger høyere enn før utdelingen. Noen av problemene knyttet til lakseeksporten virker også som de er for øyeblikket løst.

De store endringene som var utslagsgivende for nedgangen i fastlandseksporten for hittil i 2012 var knyttet til globale industrielle nedganger, som for solceller og fisk, og naturlige variasjoner, som for mineraloljeprodukter. Man må også ta i betraktning fallet i vekstraten i Kinas BNP, samt globale nedgangstider, som noe som kan være med på å dempe etterspørselen etter norske varer.

Effekten av at man ikke har kommet seg inn i nye markeder i Kina kan vanskelig belyses kun ved å se på SSB sine tall. For å måle dette må man se på forskjellen mellom forventet og faktisk oppnådd vekst i markedet. Det skal dog ikke utelukkes at tapte avtaler kan være med på å forklare hvorfor nivået nå ikke ligger enda høyere.

Mer informasjon: utenrikshandel@ssb.no