Stort underskudd på utenrikshandelen for 3. kvartal
Publisert:
Endret:
Foreløpige tall viser større underskudd i utenrikshandelen med varer og tjenester enn noe kvartal tidligere siden1981. Det er nedgang i både eksport og import, men størst nedgang på eksportsiden.
- Tallene er hentet fra
- Utenriksregnskap
- Artikkelen er en del av serien
- Utenriksregnskap (arkiv)
Den økonomiske utviklingen i 3. kvartal er fortsatt preget av den pågående koronapandemien. Foreløpige tall viser et betydelig underskudd på vare- og tjenestebalansen for 3. kvartal. Det er nedgang i både eksport og import. Dersom vi summerer eksporten for årets tre første kvartaler og holder dette opp mot eksporten for de tre første kvartalene i 2019 ser vi en nedgang på over 15 prosent. Den samlede eksportsvikten er særlig preget av lavere eksportinntekter fra olje- og gasseksporten, og dette sammen med reisetrafikken står for om lag 80 prosent av nedgangen. Det samme regnestykket for importsiden viser at reisetrafikken her står for nærmere 90 prosent av importnedgangen.
Vare- og tjenestebalansen
Eksportverdien av varer og tjenester i 3. kvartal 2020 er foreløpig beregnet til 255 milliarder kroner. Dette er nesten 49 milliarder lavere enn samme kvartal året før, men 16 milliarder høyere enn 2. kvartal 2020. Lav oljepris og reiserestriksjoner førte til lave eksportinntekter slik det også gjorde i forrige kvartal.
Samlet import er beregnet til snaut 277 milliarder kroner for 3. kvartal 2020, om lag 40 milliarder kroner lavere enn 3. kvartal året før, men 17 milliarder kroner høyere enn i 2. kvartal 2020. Tjenesteimporten bidrar klart mest til nedgangen, og da særlig nordmenns konsum i utlandet, som falt med over 87 prosent målt mot samme kvartal året før som følge av reiserestriksjoner. Dette utgjør om lag 39 milliarder kroner.
For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Rente- og stønadsbalansen
Koronapandemien førte til fall i både inntekter og utgifter overfor utlandet i 3. kvartal 2020 målt mot samme kvartal året før, som i 2. kvartal. Nedgangen i inntektene var imidlertid lavere enn nedgangen i utgiftene. Dette resulterte i at rente- og stønadsbalansen endte på solide 32 milliarder kroner i 3. kvartal, noe som var snaue 10 milliarder mer enn i 3. kvartal 2019. Nedgangen i inntekter så vel som utgifter ble først og fremst drevet av fall i rentebetalinger.
Finansregnskapet
Finansregnskapet viser nettofordringer på 9 554 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2020. Dette er en økning på 316 milliarder sammenliknet med utgangen av kvartalet før.
Andre endringer
Styrkelsen av Norges nettofordringer overfor utlandet var, i likhet med forrige kvartal, drevet av en oppgang i de globale aksjemarkedene. Oppgangen påvirket verdien av norske aktørers aksjeinvesteringer i utlandet. Dette gjaldt spesielt for beholdninger av porteføljeinvesteringer i utlandet, som ved utgangen av 3. kvartal 2020 beløp seg til 12 840 milliarder kroner. Dette var en økning på 309 milliarder kroner fra 2. kvartal.
Samtidig hadde kronen en svak styrkelse i forhold til utenlandske valutaer målt mot utgangen av 2. kvartal 2020, noe som isolert sett ga negativ påvirkning på andre endringer.
Finanstransaksjoner
Netto finanstransaksjoner påvirket i mindre grad økningen i nettofordringer i 3. kvartal. Finansregnskapet viser at norske aktører reduserte sine investeringer i utlandet med til sammen 1 milliard kroner. Samtidig reduserte de også gjelden med 50 milliarder, noe som samlet sett ga en positiv netto finansinvestering på 49 milliarder kroner.
God datainngang og -kvalitet
Mange deler av den økonomiske statistikken har blitt påvirket av koronapandemien, og usikkerheten ved tallene og beregningene er større enn vanlig. Leverandører av primærdata har imidlertid vært i stand til å samle inn nødvendig informasjon i henhold til planlagt løp, og datakvaliteten synes å være tilfredsstillende. Usikkerheten om utenriksregnskapet for 3. kvartal 2020 synes derfor ikke å være betydelig større enn normalt.
Forbedret datagrunnlag i finansregnskapet
Rapporteringen om utenriksøkonomi for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, innførte fra og med innrapporteringen av 4. kvartal/ÅR 2019 obligatorisk land- og valutafordeling av aksjeinvesteringer i utlandet. Disse opplysningene er nå tatt inn i beregningen av andre endringer for aksjeinvesteringer i utlandet. Dette gir videre et bedre beregningsgrunnlag for transaksjoner i aksjeinvesteringer som er verdsatt til egenkapitalmetoden/markedsverdi. Transaksjoner i aksjeinvesteringer i utlandet er derfor nå revidert tilbake til og med 1. kvartal 2018. Tidligere serier vil bli revidert i løpet av året 2021.
Faktaside
Kontakt
-
Linda Wietfeldt
-
Håvard Sjølie
-
Mats Kristoffersen
-
SSBs informasjonstjeneste