Underskudd på vare- og tjenestebalansen
Publisert:
For tredje gang på fem kvartaler var det i 2. kvartal 2017 underskudd på Norges vare- og tjenestebalanse mot utlandet. Dette er de tre eneste gangene dette har skjedd på 2000-tallet.
- Tallene er hentet fra
- Utenriksregnskap
- Artikkelen er en del av serien
- Utenriksregnskap (arkiv)
Den negative utviklingen av vare- og tjenestebalansen de siste årene har vært en tydelig trend. I det siste har altså denne utviklingen i enkelte kvartaler resultert i et underskudd for samlet netto eksport.
Eksport og import
Eksportverdien av varer og tjenester i 2. kvartal 2017 er foreløpig beregnet til 277 milliarder kroner. Dette er lavere enn forrige kvartal, men høyere enn samme kvartal året før, viser statistikken Utenriksregnskap.
Importen er beregnet til 284 milliarder kroner. Dette er vesentlig høyere enn både forrige kvartal og samme kvartal året før. For de foreløpige beregningene av 2. kvartal 2017 er det et sikrere kildegrunnlag for eksport og import av varer enn for tjenester.
For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Rente og stønadsbalansen
Både inntekter og utgifter var i 2. kvartal 2017 høye målt mot kvartalene bakover i tid. Inntektene var imidlertid klart høyere enn utgiftene og førte til et overskudd på rente- og stønadsbalansen for 2. kvartal 2017 på over 43 milliarder kroner, som er historisk høyt.
Denne størrelsen har, helt motsatt av vare- og tjenestebalansen, hatt en vedvarende vekst over de siste årene. Driftsbalansen er fortsatt mer preget av den lave vare- og tjenestebalansen enn den høye rente- og stønadsbalansen, og med sine foreløpig beregnede 36 milliarder kroner for 2. kvartal 2017 er dette et godt stykke under gjennomsnittet for perioden etter år 2000.
Reduserte finansinvesteringer
Finansregnskapet viser reduserte investeringer både på fordrings- og gjeldssiden i 2. kvartal 2017. I sum var det positive nettofinansinvesteringer, på drøye 29 milliarder kroner. Utviklingen på fordringssiden var ene og alene drevet av en stor nedgang i andre finansinvesteringer i utlandet. Blant annet reduserte norske banker sine innskudd i utenlandske banker med 133 milliarder kroner. Det var nedgang i porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden. Her reduserte norske banker, kredittforetak og Norges Bank sin kortsiktige gjeld til utlandet, deriblant verdipapirgjeld og innskudd fra utlandet.
Kontakt
-
Jeanette Øynes
-
Håvard Sjølie
-
Mats Kristoffersen
-
Linda Wietfeldt
-
Einar Goplen
-
SSBs informasjonstjeneste