Underskudd på vare- og tjenestebalansen

Publisert:

For tredje gang på fem kvartaler var det i 2. kvartal 2017 underskudd på Norges vare- og tjenestebalanse mot utlandet. Dette er de tre eneste gangene dette har skjedd på 2000-tallet.

Den negative utviklingen av vare- og tjenestebalansen de siste årene har vært en tydelig trend. I det siste har altså denne utviklingen i enkelte kvartaler resultert i et underskudd for samlet netto eksport.

Eksport og import

Eksportverdien av varer og tjenester i 2. kvartal 2017 er foreløpig beregnet til 277 milliarder kroner. Dette er lavere enn forrige kvartal, men høyere enn samme kvartal året før, viser statistikken Utenriksregnskap.

Importen er beregnet til 284 milliarder kroner. Dette er vesentlig høyere enn både forrige kvartal og samme kvartal året før. For de foreløpige beregningene av 2. kvartal 2017 er det et sikrere kildegrunnlag for eksport og import av varer enn for tjenester.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Rente og stønadsbalansen

Både inntekter og utgifter var i 2. kvartal 2017 høye målt mot kvartalene bakover i tid. Inntektene var imidlertid klart høyere enn utgiftene og førte til et overskudd på rente- og stønadsbalansen for 2. kvartal 2017 på over 43 milliarder kroner, som er historisk høyt.

Denne størrelsen har, helt motsatt av vare- og tjenestebalansen, hatt en vedvarende vekst over de siste årene. Driftsbalansen er fortsatt mer preget av den lave vare- og tjenestebalansen enn den høye rente- og stønadsbalansen, og med sine foreløpig beregnede 36 milliarder kroner for 2. kvartal 2017 er dette et godt stykke under gjennomsnittet for perioden etter år 2000.

Reduserte finansinvesteringer

Finansregnskapet viser reduserte investeringer både på fordrings- og gjeldssiden i 2. kvartal 2017. I sum var det positive nettofinansinvesteringer, på drøye 29 milliarder kroner. Utviklingen på fordringssiden var ene og alene drevet av en stor nedgang i andre finansinvesteringer i utlandet. Blant annet reduserte norske banker sine innskudd i utenlandske banker med 133 milliarder kroner. Det var nedgang i porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer på gjeldssiden. Her reduserte norske banker, kredittforetak og Norges Bank sin kortsiktige gjeld til utlandet, deriblant verdipapirgjeld og innskudd fra utlandet.

Revisjoner

Eksport og import

Balansering av det årlige realregnskapet for 2015 ga en del revisjoner for eksport og import. En total oppjustering på 10,6 milliarder kroner for eksporten fordelt på 11,5 milliarder på tjenestene og minus 0,9 milliarder for varene. Importen gikk totalt opp 4,3 milliarder kroner sammenlignet med forrige publisering. Her gikk varene opp om lag 7,5 milliarder, mens tjenestene gikk ned 3,2 milliarder.

Foreløpige eksport- og importtall for 2016 har også vært gjenstand for revisjon. Dette kommer blant annet av ny regnskapsinformasjon. Totalt er eksporten revidert opp med 3,5 milliarder kroner, mens importen er revidert opp om lag 16 milliarder.

Revisjonene av 1. kvartal 2017 er større og mer gjennomgående enn for de tidligere kvartaler. Dette er fordi dette kvartalet i stor grad var fremskrevet i forrige publisering. Revisjonene på 4,6 milliarder kroner på tjenester er jevnt fordelt over alle typer tjenester som fanges opp i UT-undersøkelsen. Totalt var revisjonene på vare- og tjenestebalansen for 1. kvartal 2017 på minus 17 milliarder kroner.

Det er også foretatt enkelte revisjoner av eksport og import i årgangene 2009-2014. Disse finnes det mer informasjon om på BNP-tall for 2015 oppjustert.

Inntekter og utgifter

Ny informasjon om reinvestert fortjeneste i 2014 er tatt inn for året 2014.

I 2015 har vi revidert rente- og stønadsbalansen ned om lag 27 milliarder kroner. Det meste av dette er revisjon av netto reinvestert fortjeneste. I tillegg har vi en del oppjusteringer av renter og utbytte både på inntekt- og utgiftssiden. Disse utligner hverandre i stor grad.

I 2016 er revisjonene av rente- og stønadsbalansen på -22 milliarder kroner. Også dette året er det netto reinvestert fortjeneste som gir det største bidraget til revisjon med en nedjustering på ca 15 milliarder kroner. Imidlertid er inntektene fra renter og utbytte nedjustert i forhold til tidligere mens de tilsvarende strømmene for utgifter er oppjustert.

Også i 1. kvartal 2017 er revisjonene på rente- og stønadsbalansen negative. En nedjustering på om lag 19 milliarder kroner der reinvestert fortjeneste står for det meste av revisjonen.

Revisjoner i finansregnskapet:

I henhold til internasjonale statistiske retningslinjer (Eurostat, ECB, IMF) skal banker og kredittforetaks utlån til utenlandske banker og kredittforetak føres som innskudd, og tilsvarende for banker og kredittforetaks lånegjeld til utlandet. Dette er gjennomført i mange land og nå gjøres det også i norsk statistikk. Det gir seg utslag i reviderte tall tilbake til 1. kvartal 2012, i form av flytting mellom postene Lån til utlandet/fra utlandet og posten Kontanter og innskudd under funksjonen Andre finansinvesteringer i utlandet/Norge.