Varehandel fortsatt viktigst, selv om tjenesteproduksjonen er større

Utenrikshandelen er en viktig del av norsk økonomi. Norge er et lite land, og uten muligheten til å handle med andre land ville vår velferd målt i materielle goder vært på et betraktelig lavere nivå. Ifølge tallene fra Utenriksregnskapet eksporterte vi i 2013 varer for 901,6 milliarder og tjenester for 269,2 milliarder kroner. Vareimporten utgjorde 551,7 milliarder og import av tjenester 296,2 milliarder kroner. Hver nordmann importerte for 166 000 kroner og eksporterte for 238 000 kroner.

Varehandelen har gjennom tidene utgjort den største andelen av verdenshandelen og er fremdeles dominerende. Dette til tross for at den globale produksjonen av tjenester er større en produksjonen av varer. Rundt to tredjedeler av bruttonasjonalproduktet i Norge er tjenesteproduksjon.

Dette har sammenheng med at det er mer komplisert å utveksle tjenester enn varer mellom land. Tjenester er mer «uhåndgripelige» av natur og kan heller ikke lagres. Biler eller bananer kan enkelt «pakkes» i en container eller eske og sendes over landegrensene. Tjenester omsettes ikke på samme måte. Tilbyderne av tjenester er i større grad avhengige av nærhet til konsumentene. Den som for eksempel kjøper en konsultasjonstjeneste, ønsker god kjennskap til og fysisk nærhet til produsenten, dette for å sikre seg god informasjon om tjenestens innhold og kvalitet.

På verdensbasis har handelen med tjenester de senere årene økt mer enn varehandelen. Det er flere grunner til dette. Fra 1995, da GATT ble erstattet av WTO-avtalen , har det skjedd en nedbygging av nasjonale barrierer, i og med at også tjenester ble tatt inn i internasjonale handelsavtaler. En annen faktor er utviklingen av et mer internasjonalt produksjonsmønster. Én enkelt vare vil ofte være en sammensetning av produkter fra forskjellige land, via globale leveringskjeder . Videre spiller også privatiseringen og internasjonaliseringen av telesektoren og veksten i tjenester tilknyttet informasjonsteknologien inn. Utviklingen i kapitalmarkedet med en sterk vekst i internasjonaliseringen av finansielle tjenester, og ikke minst veksten i internasjonal turisme, har bidratt til oppgangen i tjenestehandelen. Den stadig voksende tjenestehandelen spiller en viktig rolle i alle moderne økonomier.

Hva er forskjellen på en vare og en tjeneste?

I SSBs statistikker defineres varer og tjenester etter følgende kjennetegn:

Det er ut fra dette ganske enkelt å konkludere med at for eksempel en mobiltelefon er en vare, og at frakt av varer ved hjelp av skip er en tjeneste. Mobiltelefonen er et fysisk objekt der eierskapsrettighetene overføres: En privatperson overtar eierskapet til en mobiltelefon som et resultat av kjøpet. Telefonen er produsert i en fabrikk, men selges og brukes et annet sted. Den kan også brukes gjentatte ganger. Skipsfrakten, for eksempel av mobiltelefoner fra Kina til Norge, legger til rette for utveksling av et fysisk produkt. Produksjonen av frakttjenesten skjer derimot mens telefonen fraktes til Norge, og etter dette er tjenesten «brukt opp».

Det kan imidlertid i mange tilfeller være vanskelig å skille mellom hva som er en vare, og hva som er en tjeneste. Muligheten for elektronisk levering av enkelte varer og tjenester skaper en flytende overgang. Produkter som lyd, film og programvare krysser i økende grad landegrenser som datafiler i stedet for via fysiske medier. Slike produkter har også et stort kunnskapsinnhold som er mer å anse som en tjeneste enn en vare. På den annen side kan de skilles fra produksjonen: Vi ser filmene eller bruker programvaren på et annet tidspunkt enn de lages, og de kan dessuten brukes flere ganger.

Dette er grensetilfeller som det er internasjonale diskusjoner om, og som ikke bare har betydning i statistisk sammenheng – men også i forhold til handelsavtaler fordi det gjelder to ulike avtaler for varer og tjenester (GATT OG GATS).

Tjenesteeksporten domineres ikke lenger like mye av sjøfart

Fordelingen mellom varer og tjenester i norsk utenrikshandel har endret seg mye de siste 40 årene. Når det gjelder den totale eksporten, har varenes andel økt mye - fra 50,5 prosent i 1971 til 77,0 prosent i 2013 - slik figur 1 viser. Dette skyldes petroleumsinntektenes betydning for norsk økonomi. Ved å se på de tradisjonelle varenes andel - og altså holde petroleumssektoren utenfor - får vi et annet bilde. Det er en jevnere fordeling mellom varer og tjenester, og varehandelens andel utgjorde 55,5 prosent i 2013. Eksportandelen for tjenester økte noe rett etter finanskrisen - særlig fordi verdien av olje- og gasseksporten ble redusert. Ser vi på importen, har tjenesteandelen økt fra 22,1 prosent i 1971 til 34,9 prosent i 2013.

Av figur 2 ser vi at de to handelsbalansene for henholdsvis varer og tjenester har gitt ulikt bidrag til Norges samlede handelsoverskudd i perioden fra 1971. På grunn av eksporten av råolje og naturgass har vareeksporten bidratt til store overskudd siden 1990-tallet, og spesielt i dette årtusenet. Derimot er bidraget til handelsoverskuddet fra tjenestehandelen lite og har i perioden 2011-2013 faktisk vært negativt: Veksten i import av reisetrafikk samt finans- og forretningstjenester er hovedårsaken til handelsunderskuddet for tjenester.

Norsk vareeksport domineres av råvarer (råolje, naturgass og fisk), men også halvfabrikata som metaller er viktige. I den senere tid har det vært økende eksport også av mer avanserte varer, blant annet innenfor skips- og oljeteknologien. Importen spenner over et bredt utvalg av varer, men ferdigvarer, som ulike typer maskiner (for eksempel PC’er og industrimaskiner) og transportmidler (eksempelvis biler og fly), utgjør en stor andel. Dessuten importerer vi for betydelige verdier ulike innsatsvarer til industrien (som malmer) i tillegg til en god del matvarer. Figur 3 og 4 gir en enkel oversikt over import og eksport av varer.

Ved å se på endringene i norsk tjenestehandel siden GATS trådte i kraft i 1995, ser vi at tjenesteimporten målt i løpende kroneverdier var over tre ganger så stor i 2013 som 18 år tidligere. Dette fremgår også av figur 5. Eksportverdien av tjenester er nesten tredoblet i samme periode, slik figur 6 viser.

Historisk sett har sjøfarten dominert tjenesteeksporten, men i den senere tid har nye tjenestetyper - som finans- og forretningstjenester eller tjenester knyttet til oljevirksomhet - fått økt eksportbetydning. Sjøtransportens andel (bruttofrakter) av tjenesteeksporten har sunket fra 49,2 prosent i 1995 til 29,6 prosent i 2013 og beløp seg til 79,6 milliarder kroner dette året. Finans- og forretningstjenester, derimot, har siden 1995 nesten doblet sin andel fra 13,7 til 26,3 prosent og endte på 70,8 milliarder kroner i 2013. Tjenester knyttet til oljevirksomhet har også økt sin eksportandel som er blitt nær firedoblet: fra 2,2 prosent i 1995 til 8,4 prosent i 2013. Verdien i 2013 utgjorde 22,7 milliarder kroner. Når det gjelder tjenesteimporten, er det reisetrafikken som for tiden utgjør den største verdiandelen. Denne andelen har økt fra 30,9 til 36,5 prosent og utgjorde i kroneverdi 108,1 milliarder i 2013. Men også finans- og forretningstjenester er store bidragsytere. I fjor kom importen av disse tjenestene opp i 66,7 milliarder kroner som innebærer en andel på 22,5 prosent. Tjenester innenfor oljevirksomheten har økt mye og var på 33,1 milliarder kroner i 2013. Dette tilsvarer en andel på 11,2 prosent.

Vare- og tjenestehandel påvirker hverandre gjensidig

Utenriks sjøfart er nært knyttet til varehandel og er en form for støttetjenester til selve varehandelen. Mesteparten av varene som fraktes rundt om i verden, sendes med skip. Den største enkeltposten for norsk tjenesteeksport er fremdeles utenriks sjøfart, og vår handelsflåte er verdens femte største. I 2013 stod handelsflåten for 29,6 prosent av den totale tjenesteeksporten på 269,2 milliarder kroner. Når vi sammenligner med andre lands utenrikshandel, er det viktig å huske at en økt oversjøisk handel vil styrke Norges tjenestehandel mer enn den ville gjort for landene uten stor handelsflåte.

Eksporten av teknologisk avanserte maskiner og utstyr har økt de siste årene, for det meste innenfor olje- og skipsteknologi. Dette innebærer i sin tur mer eksport av tjenester knyttet til installering og vedlikehold. Også dette eksempelet viser sammenhengen mellom vare- og tjenestehandel.

En annen type varetilknyttet tjeneste som henger sammen med vareeksport, er mellomhandel - som også kalles trekanthandel. Denne typen handel omfatter kjøp og salg av varer i utlandet, der varene som sådan ikke passerer norsk grense: En norsk bedrift kan for eksempel kjøpe varer i Danmark og selge disse videre til Tyskland. Betalingene krysser imidlertid grensen. Differansen mellom kjøps- og videresalgsprisen anses som verdien av en tjeneste utført av den norske virksomheten. Flytting av vareproduksjon til utlandet, som innebærer reduserte inntekter fra vareeksport, kan altså på den annen side medføre økte eksportinntekter fra tjenester.

Utviklingen av globale leveringskjeder har økende betydning i verdensøkonomien. Et eksempel er en bil som inneholder motorer og seter produsert i forskjellige land. Disse landene vil i sin produksjon ha bruk for halvfabrikata som aluminium og gummi fra ytterligere andre land. Dette innebærer at også tjenester knyttet til produksjon, som salg og transport, blir viktige i denne produksjonskjeden. Her oppstår også et måleproblem knyttet til reell eksport-/importverdi, såkalt value added , eller verdiskapningen i det enkelte land. I statistikken vil en bil produsert i og eksportert fra Tyskland inngå i dette landets eksport med hele sin verdi. Reelt sett er verdier skapt i flere land inkludert, for eksempel fra Norges aluminiumindustri. Undersøkelser har også vist at verdien av tjenestehandelen er langt større enn det som registreres. Deler av innholdet i varene som eksporteres og importeres, er reelt sett tjenester, noe som nok en gang understreker at sammenhengen mellom varer og tjenester er komplisert.