15942_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/udin/aar
15942
Direkte investeringer i Norge økte i 2004
statistikk
2006-09-20T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
udin, Utenlandske direkte investeringer i Norge, beholdningerFordringer og gjeld overfor utlandet , Utenriksøkonomi
false

Utenlandske direkte investeringer i Norge, beholdninger, 1998-2004

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Direkte investeringer i Norge økte i 2004

Ved utgangen av 2004 var beholdningen av utenlandsk direkte investert kapital i Norge på 459,6 milliarder kroner. De utenlandske investorenes andel av egenkapital utgjorde 245,7 milliarder kroner, mens de resterende 213,9 milliarder kroner var i form av netto lånefordringer.

Nær 80 prosent av kapitalen tilhørte europeiske investorer, hvorav over 95 prosent kom fra EU-land. Største enkeltland var de fire EU-landene Sverige, Storbritannia, Danmark og Nederland, i tillegg til USA. Til sammen sto disse fem landene for nær tre fjerdedeler av all direkte investert kapital. Utenfor EU-land og USA var det stort sett et fåtall større enkeltinvestorer som dominerte.

Investeringene var i stor grad innenfor næringsområdene industri og oljeutvinning, som til sammen utgjorde rundt halvparten av utenlandsk direkte investert kapital i Norge. Tilnærmet halvparten av investeringene i industrien var i kjemisk industri. Også innen næringsområdene varehandel og finansiell tjenesteyting var det betydelige utenlandsinvesteringer med til sammen 120,9 milliarder kroner.

Nytt rapporteringssystem

Fram til og med 2003 er beholdningstall for inngående direkte investeringer utelukkende basert på Norges Banks spørreundersøkelser. Fra og med 2004 er beholdningstallene basert på Statistisk sentralbyrås nye rapporteringssystem for utenriksøkonomi, som ble innført i 2004. I tillegg er det benyttet regnskapsopplysninger fra regnskapsregisteret i Brønnøysund. Dette medfører et brudd i tidsseriene mellom 2003 og 2004. Selskapsmassen som inngår i undersøkelsene er i prinsippet den samme med de normale endringer som følge av nyinvesteringer og avviklinger. Den største forskjellen på de to metodene er at Norges Banks spørreundersøkelse i hovedsak ble basert på konsernregnskap for den norske delen av konsernet, mens det nye rapportsystemet er basert på selskapsregnskapet. Dette kan i betydelig grad påvirke beregningene av så vel eierkapitalen som gjelds- og fordringsforholdene mellom investor og investeringsobjekt.

Se også : http://www.norges-bank.no/stat/historiske_data/no/

Tabeller: