Utenrikshandel med varer, årsserier, 2004

Tabellsettet inneholder tabeller etter begge de to hovedgrupperingene av varer i utenrikshandelen, SITC (FNs standard for varegruppering i utenrikshandel) og HS (den norske tollnomenklaturen som er basert på den sekssifrete internasjonale toll- og statistikknomenklaturen). Tabellene er tidsserier, de fleste dekker perioden 1999-2004, noen dekker imidlertid kortere tidsrom mens tabellen for eksport av råolje og naturgass går helt tilbake til 1973. Figurene 1 til 4 dekker perioden 1985 til 2004, figur 5 og 6 perioden 1991-2004 og de resterende har tall bare for 2004.

Tall for varesektorer etter tosifret SITC gis i tabellene 9 til 12, mens tabell 21 gir tall etter tresifrete SITC-varegrupper. Statistikk etter hovedkapittel i HS gis i tabellene 13 til 16. Spesialtabellene 24 til 30 er eksempler på statistikk etter de mest detaljerte nivåene, åttesifret etter HS og femsifret etter SITC. Varetekstene i tabellene er forkortet. De fullstendige betegnelsene for varegrupper og enkeltvarer er for omfattende til å kunne tas inn i sin helhet, en tekstkatalog for åttesifrete varenumre etter HS finnes på Statistisk sentralbyrås websider, under Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

I tabellene 1 til 4 er det gitt hovedtall for utenrikshandelen. Tallene uten skip og oljeplattformer (tabell 3) tilsvarer avgrensningen i de månedlige pressemeldingene. Hovedtall for varer etter anvendelse (Broad Economic Categories - BEC) finnes i tabellene 5 til 8.

Norges samhandel etter handelsområder, verdensdeler og land, import etter opprinnelsesland og eksport etter bestemmelsesland, går fram av tabellene 17 og 18. Alle land er med, gruppert etter verdensdel. Tallene for handelsområdene gjelder avgrensningen de hadde i 2004. På den annen side reflekterer tallene for handelen med enkeltland deres status i hvert enkelt av årene, se f.eks. Jugoslavia og Serbia og Montenegro. Det samme gjelder i tabell 22, som er den mest omfangsrike i publikasjonen, og som viser samhandelen med alle land etter varegruppe (tosifret SITC). Tabellen viser alle varegrupper hvor Norge har hatt samhandel til en verdi av 1 million kroner eller mer i import og/eller eksport, i minst ett av de tre årene i tabellen, 2002 til 2004.

Såkalt elektronisk handel er under utvikling, også over landegrensene. Tabellene inneholder ingen spesialoppdelinger for slik handel. Med elektronisk handel forstås levering av varer som er bestilt og/eller levert elektronisk. Ved tolldeklareringen spørres det ikke om bestillingsmåte. Det har vært foreløpige drøftinger av hvorvidt det innenfor den internasjonale HS-nomenklaturen skal opprettes egne varenumre for f.eks. dataprogrammer som leveres elektronisk over landegrensene. Både masseprodusert og individuell programvare levert på tradisjonell måte inngår per i dag i tallene for utenrikshandel med varer, mens utenriksregnskapet omgrupperer tallene for spesiallagde dataprogrammer fra varer til tjenester. Det arbeides innenfor OECD med å bestemme omfang og målemetoder for statistikk over elektronisk handel, et arbeid Norge deltar i.

Tabellene 23 til 44 dekker områder som vurderes å være av spesiell interesse og er samtidig eksempler på tidsserier på detaljert varenivå. Tabellene gjelder import av matvarer, import fra utviklingsland, eksport av fisk, verkstedvarer, metaller, eksport og import etter næring, eksport og import av informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT- varer), råolje og naturgass. For importen av matvarer og eksporten av fisk og fiskeprodukter vises bl.a. de 25 viktigste varene på mest detaljert nivå, rangert etter verdi for år 2004 (med enkelte nødvendige tilpasninger på grunn av endringer i vareinndelingen i tabellen i løpet av årene). For fiskevarene vises også prisutviklingen fra 1999 til 2004. Eksporten av verkstedvarer (tabell 29) og metaller (tabell 30) følger en spesialavgrensning som Statistisk sentralbyrå bruker i analyser av konjunkturutviklingen. Eksport av varer (tabell 31) og import av varer (tabell 32) er gruppert etter næring. I disse tabellene er varedata koplet til næring ved bruk av en internasjonal aktivitets-/produktgruppering. Tallene reflekterer med andre ord varenes næring (der varen er definert som hovedprodukt), og ikke nødvendigvis den eksporterende eller importerende bedriftens næring. De to neste tabellene viser tall for eksport (tabell 33) og import (tabell 34) av IKT- varer.

Ved import fra utviklingsland tilknyttet systemet for generelle tollpreferanser (GSP- land), knytter det seg særlig interesse til i hvilken grad adgangen til gunstigere tollsatser faktisk benyttes. Fra starten i 1971 er både vareomfanget utvidet og antall land økt. Per i dag er i underkant av hundre land godkjent. Av disse regnes om lag fjerdeparten å tilhøre gruppen av minst utviklede land (MUL). Tabellene 35 til 37 belyser hovedtrekk og utvikling i importen fra utviklingsland både etter avgrensningen som brukes i den løpende publiseringen av månedstall, i Statistisk årbok, for GSP- og MUL- land samlet og for enkelte land. Tabell 37 viser tall for importen av preferanseberettigede varer fra noen av de viktigste GSP/MUL-landene. Denne informasjonen finnes ikke i månedsstatistikken eller årboken. Land som regnes som GSP- og MUL-land, se vedlegg ...

I statistikken blir den ustabiliserte råoljen som føres i rør fra Ekofisk til Teesside registrert som eksport til Storbritannia, og det samme gjelder norsk andel av olje som føres i rør fra det britiske oljefeltet Murchison til Sullom Voe. Etter separering til stabilisert råolje og NGL i Teesside går noe tilbake til Norge og blir tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Som et supplement til den offisielle norske eksportstatistikken, viser tabell 42 og 43 den endelig landfordelingen av skipningene av stabilisert råolje og NGL som går fra anleggene i Teesside og Sullom Voe til andre land. Tabell 44 viser den samlede landfordeling av alle skipninger til utlandet av norskprodusert råolje, både direkte fra oljefelt og fra terminaler i Norge og Storbritannia.

Noen hovedresultater

Den samlede verdien for import av varer var 266,7 milliarder kroner i 1999 og økte til 283,3 milliarder i 2003, målt i løpende priser. I 2004 importerte vi varer for 326,0 milliarder. Eksporten økte fra 355,2 milliarder i 1999 til 482,9 milliarder i 2003 - mens vareeksporten i 2004 utgjorde 553,3 milliarder. Faktisk var både importen og eksporten i 2004 den høyeste noensinne og handelsoverskuddet det nest største, etter 2001. I all hovedsak skyldes dette de høye oljeprisene siden.

Utenrikshandelen med skip og (mobile) oljeplattformer, som normalt varierer mye, utgjorde mellom 1 og 7 prosent av handelen i alt for seksårsperioden fra 1999 til 2004, både for import og eksport.

Verdien av eksporten av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater økte med hele 19,7 prosent fra 2003 til 2004 jf. figur 2. Årsveksten var negativ i både 2001 og 2002, men snudde i 2003. Verdien av råolje, naturgass og kondensat utgjorde i fjor 58,7 prosent av samlet eksport uten skip og oljeplattformer. Dette er samme nivå som i 2000, da verdien var den høyeste målt noen gang.

Verdiindeksen for eksporten av tradisjonelle varer viste en liten økning fra 2002 til 2003. Derimot var det en ganske kraftig økning fra 2003 til 2004 (se figur 6). Eksportverdien på 225,8 milliarder i 2004 ligger noe over gjennomsnittet fra den siste femårsperioden. Årsaken ligger hovedsakelig i at eksporten av jern og stål og andre metaller har økt sterkt de to siste årene, jern og stål spesielt i 2004 (se tabell 11). Dessuten gikk fiskeeksporten noe opp fra 2003 til 2004, etter å ha falt hvert år siden 2000.

Importen av tradisjonelle varer har vært variabel den siste 5-årsperioden 1999-2004 (se figur 5). Det var en sterk vekst fra 1999 til 2000, så en svak vekst i 2001. I 2002 falt importen ganske mye, for så å ta seg litt opp igjen i 2003 og en relativ sterk oppgang i 2004. Verdiindeksen steg med 15,5 prosent fra 2003 til 2004, den største veksten siden 1994.

Volumindeksen for importen av tradisjonelle varer økte med 10,9 prosent fra 2003 til 2004, mens den var på bare 2,9 prosent fra 2002 til 2003 jf. figur 5. Vi er inne i en høykonjunktur, noe som øker behovet for flere varer både til forbruk og investeringsformål. Videre kjøper vi stadig flere varer fra Kina, spesielt sko, klær og elektronikk. Volumøkningen for eksporten av tradisjonelle varer var på 2,7 prosent fra 2003 til 2004. Veksten fra 2002 til 2003 var på 0,9 prosent.

Prisindeksen for importen av tradisjonelle varer økte med 4,1 prosent fra 2003 til 2004. For eksporten av tradisjonelle varer økte prisene med 9,0 prosent i samme periode jf. figur 6. Tabeller for års- og kvartalsindekser for pris og volum er publisert på statistikken Utenrikshandel med varer, tabell 50, 4. kvartal 2004.

I 2004 utgjorde eksporten av råolje fra norsk kontinentalsokkel 237,5 milliarder kroner, opp fra 195,7 milliarder i 2003 (se tabell 38). Oppgangen skyldes i sin helhet en økning i prisen på råolje - fra 206 kroner per fat i 2003 til 256 kroner per fat i gjennomsnitt i 2004. Eksportert mengde gikk ned med rundt 23,4 millioner fat. Norge eksporterte naturgass for 74,0 milliarder i 2004, opp fra 62,2 milliarder i 2003. Eksportert mengde økte ganske moderat, med i underkant av 5,2 milliarder Sm3 (standardkubikkmeter), eller 7,3 prosent. Det er likevel verdt å merke seg at den eksporterte mengden, som utgjorde 76,3 milliarder Sm3 i 2004, er den høyeste noensinne, og har økt hvert år siden 1993. Den forrige rekorden var 71,1 milliarder Sm3og ble satt i 2003. Gjennomsnittlig prisoppgang var på 9 øre pr. enhet - til 97 øre per Sm3.

Det ble eksportert 926,6 millioner fat råolje i 2004, hvorav 758,0 millioner fat var stabilisert råolje transportert med skip fra installasjonene på kontinentalsokkelen eller oljeterminalene i land (Mongstad og Sture). De resterende 168,6 millioner fat var ustabilisert råolje transportert i rørledning til terminaler i Storbritannia (Teeside og Sullom Voe) for separering og fraksjonering i stabilisert råolje og våtgasser (se tabell 40).

Når vi også tar med mineraloljeprodukter, tilvirket gass m.m., utgjorde den totale eksporten av energivarer 352,8 milliarder kroner jf . tabell 7. Dette utgjør en andel på 63,8 prosent av Norges eksport i 2004, og er en liten oppgang fra 2003 da andelen var på 61,3 prosent.

I samme tabell ser vi at eksportverdien av investeringsvarer var på 28,7 milliarder kroner i 2004. Dette var en nedgang på hele 17,8 prosent i forhold til 2003 da verdien var 34,9 milliarder. Gjennomsnittet for perioden 1999-2002 var på 34,5 milliarder. Eksportverdien av annen vareinnsats økte fra 100,1 milliarder i 2003 til 114,0 i 2004. Gjennomsnittet for perioden 1999-2002 var på 98,9 milliarder. Eksporten av transportmidler unntatt personbiler sank med en tredjedel til 8,4 milliarder kroner, mens andre investeringsvarer sank med en tiendedel til 20,3 milliarder kroner.

Videre ser vi av samme tabell at konsumvarenes eksportverdi økte ganske kraftig fra 1999 til 2000. Deretter flatet den ut for så å synke ganske kraftig i både 2002 og i 2003. Siden konsumvareeksporten hovedsakelig består av fisk og fiskeprodukter skyldes utflatningen i første rekke at eksportinntekten av disse har falt. Det er reduksjonen i eksportverdien for fersk eller kjølt oppdrettslaks som i hovedsak ligger bak stagnasjonen for konsumvarer i 2001og nedgangen 2002 og 2003. I 2004 var eksporten av denne typen varer 39,8 milliarder, altså en liten oppgang. Gjennomsnittsprisen på laks har viste også en liten oppgang dette året.

De største fiskevarene i eksporten var i 2004 fersk / kjølt oppdrettslaks - med en verdi på 7,6 milliarder kroner. Eksport av fryst makrell, klippfisk av torsk, vintersild og fryst laksefilet innbrakte hver mellom 1,1 og 1,7 milliarder kroner jf. tabell 25.

Importverdien av personbiler var på 19,3 milliarder kroner i 2004, en økning på 32,2 prosent sammenlignet med 2003, da verdien var på 14,6 milliarder jf. tabell 5. Importverdien for investeringsvarer var i 2004 på 61,1 milliarder kroner, en økning på 13,6 prosent sammenlignet med 2003. 2000 var toppåret for denne type import på hele 80,2 milliarder kroner, mens gjennomsnittet for perioden 1999-2004 er på 64,7 milliarder kroner. Det er i første rekke importen av transportmidler utenom personbiler som har gått ned.

I samme tabell finner vi at importen av konsumvarer utgjorde 77,6 milliarder kroner i 2004, en oppgang på 8,5 prosent fra året før. Det ble i 2004 importert innsatsvarer til videre produksjon i Norge for 119,7 milliarder kroner, en økning på 16,4 prosent fra 2003.

Handelsandelen med Europa var i 2004 på 76,4 prosent for eksport av tradisjonelle varer og 76,1 prosent for import, jf. figur 11 og 12. Verdiandelen av eksporten til Europa var uendret fra 2003 til 2004 mens importen sank med en prosent. Eksporten til Asia var i 2004 på 24,3 milliarder kroner, en andel på 10,8 prosent, så vidt større enn 2003 da andelen var på 10,6 prosent. Importen fra Asia var i 2004 på 41,1 milliarder kroner. Dette gir en andel på 12,8 prosent. Eksporten til Nord-Amerika var på 22,6 milliarder kroner - en andel på 10,0 prosent, noe ned fra 2003 da andelen var på 10,3 prosent. Andelen har holdt seg rundt 10 prosent de siste 6 årene. Importen fra Nord-Amerika utgjorde 25,1 milliarder i 2004 - andelen har sunket jevnt og trutt siden 2000. Nedgangen fra 2003 til 2004 var ubetydelig - 0,1 prosent.