Utenrikshandel med varer, årsserier, 2005

Tabellsettet inneholder tabeller etter begge de to hovedgrupperingene av varer i utenrikshandelen, SITC (FNs standard for varegruppering i utenrikshandel) og HS (den norske tollnomenklaturen som er basert på den sekssifrete internasjonale toll- og statistikknomenklaturen). Tabellene er tidsserier, de fleste dekker perioden 2000-2005, noen dekker imidlertid kortere tidsrom mens tabellen for eksport av råolje og naturgass går helt tilbake til 1973. Figurene 1 til 4 dekker perioden 1986 til 2005, figur 5 og 6 perioden 1991-2005 og de resterende har tall bare for 2005.

I tabellene 1 til 4 er det gitt hovedtall for utenrikshandelen. Tallene uten skip og oljeplattformer (tabell 3) tilsvarer avgrensningen i de månedlige pressemeldingene. Hovedtall for varer etter anvendelse (Broad Economic Categories - BEC) finnes i tabellene 5 til 8.

Tall for varesektorer etter tosifret SITC gis i tabellene 9 til 12, mens tabell 21 gir tall etter tresifrete SITC-varegrupper. Statistikk etter hovedkapittel i HS gis i tabellene 13 til 16.

Norges samhandel etter handelsområder, verdensdeler og land, import etter opprinnelsesland og eksport etter bestemmelsesland, går fram av tabellene 17 og 18. Alle land er med, gruppert etter verdensdel. Tallene for handelsområdene gjelder avgrensningen de hadde i 2005. På den annen side reflekterer tallene for handelen med enkeltland deres status i hvert enkelt av årene, se f.eks. Jugoslavia og Serbia og Montenegro. Det samme gjelder i tabell 22, den mest omfangsrike i publikasjonen, og som viser samhandelen med alle land etter varegruppe (tosifret SITC). Tabellen viser alle varegrupper hvor Norge har hatt samhandel til en verdi av 1 million kroner eller mer i import og/eller eksport, i minst ett av de tre årene i tabellen, 2003 til 2005.

Tabellene 23 til 44 dekker områder som vurderes å være av spesiell interesse og er samtidig eksempler på tidsserier på detaljert varenivå. Tabellene gjelder import av matvarer, eksport av fisk, verkstedvarer og metaller, eksport og import etter næring, eksport og import av informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT- varer), import fra utviklingsland og eksport av råolje og naturgass. For importen av matvarer og eksporten av fisk og fiskeprodukter vises bl.a. de 25 viktigste varene på mest detaljert nivå, rangert etter verdi for år 2005 (med enkelte nødvendige tilpasninger på grunn av endringer i vareinndelingen i tabellen i løpet av årene). For fiskevarene vises også prisutviklingen fra 2000 til 2005.

Spesialtabellene 24 til 30 er eksempler på statistikk etter de mest detaljerte nivåene, åttesifret etter HS og femsifret etter SITC. Varetekstene i tabellene er forkortet. De fullstendige betegnelsene for varegrupper og enkeltvarer er for omfattende til å kunne tas inn i sin helhet, en tekstkatalog for åttesifrete varenumre etter HS finnes på Statistisk sentralbyrås websider, Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Eksporten av verkstedvarer (tabell 29) og metaller (tabell 30) følger en spesialavgrensning som Statistisk sentralbyrå bruker i analyser av konjunkturutviklingen. Eksport av varer (tabell 31) og import av varer (tabell 32) er gruppert etter næring. I disse tabellene er varedata koplet til næring ved bruk av en internasjonal aktivitets-/produktgruppering. Tallene reflekterer med andre ord varenes næring (der varen er definert som hovedprodukt), og ikke nødvendigvis den eksporterende eller importerende bedriftens næring.

Ved import fra utviklingsland tilknyttet systemet for generelle tollpreferanser (GSP- land), knytter det seg særlig interesse til i hvilken grad adgangen til gunstigere tollsatser faktisk benyttes. Denne ordningen ble opprettet i 1971. Siden 1991 er det imidlertid blitt opprettet frihandelsavtaler mellom EFTA (og dermed Norge) og flere av de tidligere GSP-landene, slik at antall GSP-land er synkende. Videre har flere varer blitt tollfrie slik at det er færre varer som er aktuelle for å bli innvilget tollpreferanse.

Tabellene 35 til 37 belyser hovedtrekk og utvikling i importen fra utviklingsland både etter avgrensningen som brukes i den løpende publiseringen av månedstall, i Statistisk årbok, for GSP- og MUL- land samlet og for enkelte land. Tabell 37 viser tall for importen av preferanseberettigede varer fra noen av de viktigste GSP/MUL-landene. Denne informasjonen finnes ikke i månedsstatistikken eller årboken. For informasjon om hvilke land som regnes som GSP- og MUL-land, se vedlegg.

I statistikken blir den ustabiliserte råoljen som føres i rør fra Ekofisk til Teesside registrert som eksport til Storbritannia, og det samme gjelder norsk andel av olje som føres i rør fra det britiske oljefeltet Murchison til Sullom Voe. Etter separering til stabilisert råolje og NGL i Teesside går noe tilbake til Norge og blir tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Som et supplement til den offisielle norske eksportstatistikken, viser tabell 42 og 43 den endelig landfordelingen av skipningene av stabilisert råolje og NGL som går fra anleggene i Teesside og Sullom Voe til andre land. Tabell 44 viser den samlede landfordeling av alle skipninger til utlandet av norskprodusert råolje, både direkte fra oljefelt og fra terminaler i Norge og Storbritannia.

Såkalt elektronisk handel er under utvikling, også over landegrensene. Tabellene inneholder ingen spesialoppdelinger for slik handel. Med elektronisk handel forstås levering av varer som er bestilt og/eller levert elektronisk. Ved tolldeklareringen spørres det ikke om bestillingsmåte. Det har vært foreløpige drøftinger av hvorvidt det innenfor den internasjonale HS-nomenklaturen skal opprettes egne varenumre for f.eks. dataprogrammer som leveres elektronisk over landegrensene. Både masseprodusert og individuell programvare levert på tradisjonell måte inngår per i dag i tallene for utenrikshandel med varer, mens utenriksregnskapet omgrupperer tallene for spesiallagde dataprogrammer fra varer til tjenester. Det arbeides innenfor OECD med å bestemme omfang og målemetoder for statistikk over elektronisk handel, et arbeid Norge deltar i.

Noen hovedresultater

Den samlede verdien for import av varer var 357,8 milliarder kroner i 2005 - mens vareeksporten utgjorde 668,9 milliarder. Dermed ble det som i 2004 satt ny rekord både for import- og eksportverdi og handelsoverskudd. Det var prisoppgangen for petroleumsproduktene (råolje, naturgass og naturlige gasskondensater) som var årsaken til størstedelen av økningen i eksporten.

Utenrikshandelen med skip og (mobile) oljeplattformer, som normalt varierer mye, utgjorde 2 prosent av importen og 1,3 prosent av eksporten i 2005.

Verdien av eksporten av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater økte med hele 26,2 prosent fra 2004 til 2005 jf. figur 2. Årsveksten var negativ i både 2001 og 2002, men snudde i 2003. Verdien av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater utgjorde i fjor 61,7 prosent av samlet eksport uten skip og oljeplattformer. Dette er den høyeste verdien målt noen gang.

Verdiindeksen for eksporten av varer unntatt råolje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer hadde en ganske kraftig økning fra 2003 til 2004 (se figur 6). Indeksen økte tilsvarende mye også fra 2004 til 2005. Eksportverdien på 252,8 milliarder i 2005 ligger godt over gjennomsnittet fra den siste femårsperioden. Årsaken ligger hovedsakelig i at eksporten av jern og stål og andre metaller økte sterkt i 2004 Den har også holdt seg høy i 2005. Videre har eksporten av maskiner og transportmidler, strøm og fisk økt en god del i 2005 (se tabell 11).

Importen av varer utenom skip og oljeplattformer har vært variabel den siste 5-årsperioden 2001-2005 (se figur 5). I 2002 falt importen ganske mye, for så å ta seg litt opp igjen i 2003 og en relativ sterk oppgang i 2004. Verdiindeksen steg med 15,5 prosent fra 2003 til 2004, den største veksten siden 1994. Indeksen steg mindre fra 2004 til 2005, med kun 9,6 prosent.

Volumindeksen for importen av varer unntatt skip og oljeplattformer økte med 10,9 prosent fra 2003 til 2004, mens økningen var på 9,5 prosent fra 2004 til 2005 jf. figur 5. Vi er inne i en høykonjunktur, noe som øker behovet for flere varer både til forbruk og investeringsformål. Volumøkningen for eksporten av varer unntatt råolje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer var på 6,5 prosent fra 2004 til 2005, mens veksten fra 2003 til 2004 var på 2,8 prosent.

Prisindeksen for importen av varer unntatt skip og oljeplattformer økte svakt, med 0,1 prosent fra 2004 til 2005. For eksporten av eksporten av varer unntatt råolje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer økte prisene med 5,1 prosent i samme periode, jf. figur 6. Tabeller for års- og kvartalsindekser for pris og volum er publisert på statistikken Utenrikshandel med varer, tabell 50, 4. kvartal 2005.

I 2005 utgjorde eksporten av råolje fra norsk kontinentalsokkel 289,4 milliarder kroner, opp fra 237,5 milliarder i 2004 (se tabell 38). Oppgangen skyldes i sin helhet en økning i prisen på råolje – fra 256 kroner per fat i 2004 til 348 kroner per fat i gjennomsnitt i 2005. Eksportert mengde gikk ned med rundt 95,6 millioner fat. Norge eksporterte naturgass for 82,5 milliarder i 2005, opp fra 76,3 milliarder i 2004. Eksportert mengde økte ganske moderat, med i overkant av 6,2 milliarder Sm3 (standardkubikkmeter), eller 8,1 prosent. Det er likevel verdt å merke seg at den eksporterte mengden, som utgjorde 82,5 milliarder Sm3 i 2005, er den høyeste noensinne, og at mengden har økt hvert år siden 1993. Den forrige rekorden var 76,3 milliarder Sm3 og ble satt i 2004. Gjennomsnittlig prisoppgang var på 28 øre pr. enhet – til 1,25 kr per Sm3. Dette er den høyeste gasspris som noen gang er registrert.

Det ble eksportert 831,0 millioner fat råolje i 2005, hvorav 659,0 millioner fat var stabilisert råolje transportert med skip fra installasjonene på kontinentalsokkelen eller oljeterminalene i land (Mongstad og Sture). De resterende 172,0 millioner fat var ustabilisert råolje transportert i rørledning til terminaler i Storbritannia (Teeside og Sullom Voe) for separering og fraksjonering i stabilisert råolje og våtgasser (se tabell 40).

Når vi også tar med mineraloljeprodukter, tilvirket gass m.m., utgjorde den totale eksporten av energivarer 453,5 milliarder kroner jf . tabell 7. Dette utgjør en andel på 67,8 prosent av Norges eksport i 2005, og er en liten oppgang fra 2004 da andelen var på 63,8 prosent.

I samme tabell ser vi at eksportverdien av investeringsvarer var på 32,1 milliarder kroner i 2005. Dette var en økning på 10,7 prosent i forhold til 2004 da verdien var 29,0 milliarder. Gjennomsnittet for perioden 2000-2005 var 33,2 milliarder. Eksporten av transportmidler unntatt personbiler sank med 4,8 prosent til 8,0 milliarder kroner, mens andre investeringsvarer økte med 16,5 prosent til 24,0 milliarder kroner. Eksportverdien av vareinnsats økte fra 114,0 milliarder i 2004 til 120,5 i 2005. Gjennomsnittet for perioden 2000-2005 var 106,9 milliarder.

Videre ser vi av samme tabell at konsumvarenes eksportverdi har økt ganske kraftig fra 2004 til 2005, med 4,3 milliarder, eller 10,8 prosent. Konsumvareeksporten består hovedsakelig av fisk og fiskeprodukter. Årsaken til denne veksten er økt eksportmengde av og økt pris på disse varene, hovedsakelig økt laksepris. Stagnasjonen og utflatingen som denne næringen opplevde i perioden 2000-2003 ser dermed ut til å være over.

De største fiskevarene i eksporten var i 2005 fersk/kjølt oppdrettslaks - med en verdi på 10,0 milliarder kroner. Grunnet en "teknisk" sammenslåing av varenummer er sild (nordsjøsild og norsk vårgytende sild) nummer to på lista, med en eksportverdi på 2,3 milliarder kroner. På de neste plassene har finner vi fryst makrell med en verdi på 2,0 milliarder og klippfisk med en verdi på 1,6 milliarder, jf. tabell 25.

Importverdien av personbiler var på 19,9 milliarder kroner i 2005, en svak økning sammenlignet med 2004, da verdien var på 19,3 milliarder, jf. tabell 5. Vi importerte rundt 167 000 biler i 2005, 2 500 færre enn i 2004. Importverdien for investeringsvarer var i 2005 på 70,5 milliarder kroner, en økning på 15,6 prosent sammenlignet med 2004. 2000 var toppåret for denne type import på hele 80,2 milliarder kroner, mens gjennomsnittet for perioden 2000-2005 var på 65,2 milliarder kroner. Det er i første rekke importen av transportmidler utenom personbiler som er lavere sammenlignet med først i perioden.

I samme tabell finner vi at importen av konsumvarer utgjorde 83,0 milliarder kroner i 2005, en oppgang på 7,0 prosent fra året før. Det ble i 2005 importert innsatsvarer til videre produksjon i Norge for 133,5 milliarder kroner, en økning på 11,5 prosent fra 2004 Det er innen kategorien annen vareinnsats enn matvarer og deler til maskiner og transportmidler den største veksten har kommet de siste årene.

Handelsandelen med Europa var i 2005 på 76,8 prosent for eksport av varer unntatt olje, naturgass, kondensat , skip og oljeplattformer og 74,7 prosent for import unntatt skip og oljeplattformer, jf. figur 11 og 12. Verdiandelen av eksporten til Europa økte med 0,4 prosent fra 2004 til 2005 mens importen sank med 1,4 prosent. Eksporten til Asia var i 2005 på 24,9 milliarder kroner, en andel på 9,9 prosent, noe lavere enn 2004 da andelen var på 10,8 prosent. Importen fra Asia var i 2005 på 47,3 milliarder kroner, en andel på 13,5 prosent som er 0,7 prosent høyere en året før. Eksporten til Nord-Amerika var på 25,1 milliarder kroner - en andel på 9,9 prosent, marginalt ned fra 2004 da andelen var på 10,0 prosent. Andelen har holdt seg rundt 10 prosent de siste 6 årene. Importen fra Nord-Amerika utgjorde 28,8 milliarder i 2005 - en liten oppgang på 0,4 prosent etter at andelen har sunket jevnt og trutt siden 2000.