Utenrikshandel med varer, årsserier, 2006

Tabellsettet inneholder tabeller etter begge de to hovedgrupperingene av varer i utenrikshandelen, SITC (FNs standard for varegruppering i utenrikshandel) og HS (den norske tollnomenklaturen som er basert på den sekssifrete internasjonale toll- og statistikknomenklaturen). Tabellene er tidsserier, de fleste dekker perioden 2001-2006, noen dekker imidlertid kortere tidsrom, mens tabellen for eksport av råolje og naturgass går helt tilbake til 1976. Figurene 1 til 4 dekker perioden 1987 til 2006, figur 5 og 6 perioden 1992-2006 og de resterende har tall bare for 2006.

I tabellene 1 til 4 er det gitt hovedtall for utenrikshandelen. Tallene uten skip og oljeplattformer (tabell 3) tilsvarer avgrensningen i de månedlige pressemeldingene. Hovedtall for varer etter anvendelse (Broad Economic Categories - BEC) finnes i tabellene 5 til 8.

Tall for varesektorer etter tosifret SITC gis i tabellene 9 til 12, mens tabell 21 gir tall etter tresifrede SITC-varegrupper. Statistikk etter hovedkapittel i HS gis i tabellene 13 til 16.

Norges samhandel etter handelsområder, verdensdeler og land, import etter opprinnelsesland og eksport etter bestemmelsesland, går fram av tabellene 17 og 18. Alle land er med, gruppert etter verdensdel. Tallene for handelsområdene gjelder avgrensningen de hadde i 2006. På den annen side reflekterer tallene for handelen med enkeltland deres status i hvert enkelt av årene, se eksempelvis Jugoslavia og Serbia og Montenegro. Det samme gjelder i tabell 22, den mest omfangsrike i publikasjonen, og som viser samhandelen med alle land etter varegruppe (tosifret SITC). Tabellen viser alle varegrupper hvor Norge har hatt samhandel til en verdi av 1 million kroner eller mer i import og/eller eksport, i minst ett av de tre årene i tabellen, 2004 til 2006.

Tabellene 23 til 44 dekker områder som vurderes å være av spesiell interesse og er samtidig eksempler på tidsserier på detaljert varenivå. Tabellene gjelder import av matvarer, eksport av fisk, verkstedvarer og metaller, eksport og import etter næring, eksport og import av informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT- varer), import fra utviklingsland og eksport av råolje og naturgass. For importen av matvarer og eksporten av fisk og fiskeprodukter vises blant annet de 25 viktigste varene på mest detaljert nivå, rangert etter verdi for år 2006 (med enkelte nødvendige tilpasninger på grunn av endringer i vareinndelingen i tabellen i løpet av årene). For fiskevarene vises også prisutviklingen fra 2001 til 2006.

Spesialtabellene 24 til 30 er eksempler på statistikk etter de mest detaljerte nivåene, åttesifret etter HS og femsifret etter SITC. Varetekstene i tabellene er forkortet. De fullstendige betegnelsene for varegrupper og enkeltvarer er for omfattende til å kunne tas inn i sin helhet, en tekstkatalog for åttesifrete varenumre etter HS finnes på Statistisk sentralbyrås websider, under adressen http://www.ssb.no/emner/09/05/nos_varefortegn.

Eksporten av verkstedvarer (tabell 29) og metaller (tabell 30) følger en spesialavgrensning som Statistisk sentralbyrå bruker i analyser av konjunkturutviklingen. Eksport av varer (tabell 31) og import av varer (tabell 32) er gruppert etter næring. I disse tabellene er varedata koplet til næring ved bruk av en internasjonal aktivitets-/produktgruppering. Tallene reflekterer med andre ord varenes næring (der varen er definert som hovedprodukt), og ikke nødvendigvis den eksporterende eller importerende bedriftens næring.

Ved import fra utviklingsland tilknyttet systemet for generelle tollpreferanser (GSP- land), knytter det seg særlig interesse til i hvilken grad adgangen til gunstigere tollsatser faktisk benyttes. Denne ordningen ble opprettet i 1971. Siden 1991 er det imidlertid blitt opprettet frihandelsavtaler mellom EFTA (og dermed Norge) og flere av de tidligere GSP-landene, slik at antall GSP-land er synkende. Videre har flere varer blitt tollfrie slik at det er færre varer som er aktuelle for å bli innvilget tollpreferanse.

Tabellene 35 til 37 belyser hovedtrekk og utvikling i importen fra utviklingsland både etter avgrensningen som brukes i den løpende publiseringen av månedstall, i , for GSP- og MUL- land samlet og for enkelte land. Tabell 37 viser tall for importen av preferanseberettigede varer fra noen av de viktigste GSP/MUL-landene. Denne informasjonen finnes ikke i månedsstatistikken eller årboken. For informasjon om hvilke land som regnes som GSP- og MUL-land, se vedlegg.

I statistikken blir den ustabiliserte råoljen som føres i rør fra Ekofisk til Teesside registrert som eksport til Storbritannia, og det samme gjelder norsk andel av olje som føres i rør fra det britiske oljefeltet Murchison til Sullom Voe. Etter separering til stabilisert råolje og NGL i Teesside går noe tilbake til Norge og blir tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Som et supplement til den offisielle norske eksportstatistikken, viser tabell 42 og 43 den endelig landfordelingen av skipningene av stabilisert råolje og NGL som går fra anleggene i Teesside og Sullom Voe til andre land. Tabell 44 viser den samlede landfordeling av alle skipninger til utlandet av norskprodusert råolje, både direkte fra oljefelt og fra terminaler i Norge og Storbritannia.

Såkalt elektronisk handel er under utvikling, også over landegrensene. Tabellene inneholder ingen spesialoppdelinger for slik handel. Med elektronisk handel forstås levering av varer som er bestilt og/eller levert elektronisk. Ved tolldeklareringen spørres det ikke om bestillingsmåte. Det har vært foreløpige drøftinger av hvorvidt det innenfor den internasjonale HS-nomenklaturen skal opprettes egne varenumre for eksempelvis dataprogrammer som leveres elektronisk over landegrensene. Både masseprodusert og individuell programvare levert på tradisjonell måte inngår per i dag i tallene for utenrikshandel med varer, mens utenriksregnskapet omgrupperer tallene for spesiallagde dataprogrammer fra varer til tjenester. Det arbeides innenfor OECD med å bestemme omfang og målemetoder for statistikk over elektronisk handel, et arbeid Norge deltar i.

Noen hovedresultater

Den samlede verdien for import av varer var 411,7 milliarder kroner i 2006 - mens vareeksporten utgjorde 782,9 milliarder. Dermed ble det som i 2005 satt ny rekord både for import- og eksportverdi og handelsoverskudd. Også i år var prisoppgangen for petroleumsproduktene (råolje, naturgass og naturlige gasskondensater) årsaken til størstedelen av økningen i eksporten.

Utenrikshandelen med skip og (mobile) oljeplattformer, som normalt varierer mye, utgjorde 1,6 prosent av importen og 1,0 prosent av eksporten i 2006.

Verdien av eksporten av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater økte med 16,3 prosent fra 2005 til 2006 jf. figur 2. Årsveksten var negativ i både 2001 og 2002, men snudde i 2003 og har siden vært positiv. Verdien av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater utgjorde i fjor 60,5 prosent av samlet eksport uten skip og oljeplattformer.

Verdiindeksen for eksporten av varer utenom råolje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer hadde en ganske kraftig økning både i 2004 og 2005 (se figur 6). Indeksen økte enda kraftigere siste år, med 19,5 prosent. Eksportverdien på 301,9 milliarder i 2006 ligger godt over gjennomsnittet fra den siste femårsperioden. Årsaken ligger hovedsakelig i at eksporten av metaller unntatt jern og stål økte kraftig i 2006. Videre har eksporten av maskiner og transportmidler og fisk økt en god del dette året, akkurat som i 2005 (se tabell 11).

Importen av varer utenom skip og oljeplattformer har vært variabel den siste 5-årsperioden 2002-2006 (se figur 5). I 2002 falt verdiindeksen ganske mye, for så å ta seg litt opp igjen i 2003 og det var en en relativ sterk oppgang i 2004. Indeksen steg med 15,5 prosent fra 2003 til 2004, den største veksten siden 1994. Indeksen steg mindre i 2005, med kun 9,6 prosent, i 2006 steg den med 15,4 prosent.

Den tilsvarende volumindeksen for disse varene økte med 9,4 prosent fra 2004 til 2005, mens økningen var på 10,4 prosent fra 2005 til 2006. Vi er inne i en høykonjunktur, noe som øker behovet for flere varer både til forbruk og investeringsformål. Prisindeksen for importen økte med 4,6 prosent fra 2005 til 2006.

I følge figur 6 var volumøkningen for eksporten av varer utenom råolje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer på 6,7 prosent fra 2005 til 2006 - 0,2 prosent høyere enn veksten forrige periode.

Prisindeksen for de samme varene økte med 11,8 prosent i samme periode. Tabeller for års- og kvartalsindekser for pris og volum er publisert på statistikken Utenrikshandel med varer  tabell 50, 4. kvartal 2006.

I 2006 utgjorde eksporten av råolje fra norsk kontinentalsokkel 309,3 milliarder kroner, opp fra 289,5 milliarder i 2005 (se tabell 38). Oppgangen skyldes i sin helhet en økning i prisen på råolje – fra 348 kroner per fat i 2005 til 417 kroner per fat i gjennomsnitt i 2006. Eksportert mengde gikk ned med rundt 88,6 millioner fat. Norge eksporterte naturgass for 146,9 milliarder i 2006, opp fra 103,1 milliarder i 2005. Eksportert mengde økte moderat, med i overkant av 2 milliarder Sm3 (standardkubikkmeter), eller 2,5 prosent. Det er likevel verdt å merke seg at den eksporterte mengden, som utgjorde 84,6 milliarder Sm3 i 2006, er den høyeste noensinne, og at mengden har økt hvert år siden 1994. I 2006 gikk prisen opp med 49 øre pr. enhet – til 1,74 kr per Sm3. og er den høyeste gasspris som noen gang er registrert.

Det ble eksportert 742,5 millioner fat råolje i 2006, hvorav 579,4 millioner fat var stabilisert råolje transportert med skip fra installasjonene på kontinentalsokkelen eller oljeterminalene i land (Mongstad og Sture). De resterende 163,1 millioner fat var ustabilisert råolje transportert i rørledning til terminaler i Storbritannia (Teeside og Sullom Voe) for separering og fraksjonering i stabilisert råolje og våtgasser (se tabell 40).

Når vi også tar med mineraloljeprodukter, tilvirket gass m.m., utgjorde den totale eksporten av energivarer 531,9 milliarder kroner jf. tabell 7. Dette utgjør en andel på 67,9 prosent av Norges eksport i 2006, og er en liten oppgang fra 2005 da andelen var på 67,8 prosent.

I samme tabell ser vi at eksportverdien av investeringsvarer var på 37,7 milliarder kroner i 2006. Dermed er andelen den samme som i 2005, 4,8 prosent. Gjennomsnittet for perioden 2001-2006 var 34,5 milliarder. Eksporten av transportmidler unntatt personbiler økte med 7,5 prosent til 8,6 milliarder kroner, mens andre investeringsvarer økte med 20,8 prosent til 29,0 milliarder kroner. Eksportverdien av vareinnsats økte fra 120,5 milliarder i 2005 til 143,9 i 2006. Gjennomsnittet for perioden 2001-2006 var 113,6 milliarder.

Videre ser vi av samme tabell at konsumvarenes eksportverdi har økt ganske kraftig fra 2005 til 2006,

med 4,4 milliarder, eller 10,0 prosent. Konsumvareeksporten består hovedsakelig av fisk og fiskeprodukter. Årsaken til denne veksten er økt eksportmengde av og økt pris på disse varene, hovedsakelig økt laksepris.

De største fiskevarene i eksporten var i 2006 fersk/kjølt oppdrettslaks - med en verdi på 12,6 milliarder kroner. Nummer to på lista er klippfisk med rundt 1,8 milliarder kroner i eksportverdi.

På de neste plassene har finner vi sild med en verdi på nesten 1,7 milliarder og laksefilet med en verdi på 1,4 milliarder, jf. tabell 25.

Importverdien av personbiler var på 23,1 milliarder kroner i 2006, en økning på 16,1 prosent sammenlignet med 2005, da verdien var på 19,9 milliarder, jf. tabell 5. Importverdien for investeringsvarer var i 2006 på 81,1 milliarder kroner, en økning på 15 prosent sammenlignet med 2005. Det har dermed vært en sterk stigning i denne importen de siste fire årene, med rundt 10 milliarder hvert år. Og det er andre investeringsvarer enn transportmidler som i all hovedsak bidrar til dette.

I samme tabell finner vi at importen av konsumvarer utgjorde 90,4 milliarder kroner i 2006, en oppgang på 8,9 prosent fra året før. Videre ble det i 2006 importert innsatsvarer til videre produksjon i Norge for 155,3 milliarder kroner, en økning på 16,3 prosent fra 2005. Det er innen kategorien annen vareinnsats enn matvarer og deler til maskiner og transportmidler den største veksten har kommet de siste årene.

Handelsandelen med Europa var i 2006 på 76,1 prosent for eksport av varer unntatt olje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer og 74,9 prosent for import unntatt skip og oljeplattformer, jf. figur 11 og 12. Verdiandelen av eksporten til Europa sank fra 76,8 prosent i 2005 til 76,1 i 2006, mens importandelen i tilsvarende periode økte fra 74,7 til 74,9 prosent.

Eksporten til Asia var i 2006 på 33,0 milliarder kroner, en andel på 10,9 prosent, noe høyere enn 2005 da andelen var på 9,9 prosent. Importen fra Asia var i 2006 på 52,9 milliarder kroner, en andel på 13,1 prosent som er 0,4 prosent lavere enn året før. Eksporten til Nord- og Mellom-Amerika var på 30,9 milliarder kroner - en andel på 10,2 prosent, litt opp fra 2005 da andelen var på 9,9 prosent. Andelen har holdt seg rundt 10 prosent de siste åtte årene. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika utgjorde 34,7 milliarder i 2006 – altså en fortsettelse av den positive trenden fra i fjor, etter at andelen har sunket jevnt og trutt siden 2000.