Utenrikshandel med varer, årsserier, 2007

Tabellsettet inneholder tabeller etter begge de to hovedgrupperingene av varer i utenrikshandelen, SITC (FNs standard for varegruppering i utenrikshandel) og HS (den norske tollnomenklaturen som er basert på den sekssifrete internasjonale toll- og statistikknomenklaturen). Tabellene er tidsserier. De fleste dekker perioden 2002-2007, mens noen dekker kortere tidsrom. Tabellen for eksport av råolje og naturgass går imidlertid helt tilbake til 1976. Figurene 1 til 4 dekker perioden 1988 til 2007, figur 5 og 6 perioden 1993-2007 og de resterende har tall bare for 2007.

I tabellene 1 til 4 er det gitt hovedtall for utenrikshandelen. Tallene for handel med varer utenom skip og oljeplattformer (tabell 3) tilsvarer avgrensningen i de månedlige pressemeldingene. Hovedtall for varer etter anvendelse (Broad Economic Categories - BEC) finnes i tabellene 5 til 8.

Tall for varesektorer etter tosifret SITC gis i tabellene 9 til 12, mens tabell 21 gir tall etter tresifrede SITC-varegrupper. Statistikk etter hovedkapittel i HS gis i tabellene 13 til 16.

Norges samhandel etter handelsområder, verdensdeler og land, import etter opprinnelsesland og eksport etter bestemmelsesland, går fram av tabellene 17 og 18. Alle land er med, gruppert etter verdensdel. Tallene for handelsområdene gjelder avgrensningen disse handelsområdenehadde i 2007. På den annen side reflekterer tallene for handelen med enkeltland deres status i hvert enkelt av årene, se eksempelvis Jugoslavia og Serbia og Montenegro. Det samme gjelder i tabell 22, den mest omfangsrike i publikasjonen, og som viser samhandelen med alle land etter varegruppe (tosifret SITC). Tabellen viser alle varegrupper hvor Norge har hatt samhandel til en verdi av 1 million kroner eller mer i import og/eller eksport, i minst ett av de tre årene i tabellen, 2005 til 2007.

Tabellene 23 til 44 dekker områder som vurderes å være av spesiell interesse og er samtidig eksempler på tidsserier på detaljert varenivå. Tabellene gjelder import av matvarer, eksport av fisk, verkstedvarer og metaller, eksport og import etter næring, eksport og import av informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT- varer), import fra utviklingsland og eksport av råolje og naturgass. I tabellene som viser import av matvarer og eksport av fisk og fiskeprodukter vises blant annet de 25 viktigste varene på mest detaljert nivå, rangert etter verdi for år 2007 (med enkelte nødvendige tilpasninger på grunn av endringer i vareinndelingen i tabellen i løpet av årene). For fiskevarene vises også prisutviklingen fra 2002 til 2007.

Spesialtabellene 24 til 30 er eksempler på statistikk etter de mest detaljerte nivåene, åttesifret etter HS og femsifret etter SITC. Varetekstene i tabellene er forkortet. De fullstendige betegnelsene for varegrupper og enkeltvarer er for omfattende til å kunne tas inn i sin helhet. En tekstkatalog for åttesifrete varenumre etter HS finnes på Statistisk sentralbyrås websider, under Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Eksporten av verkstedvarer (tabell 29) og metaller (tabell 30) følger en spesialavgrensning som Statistisk sentralbyrå bruker i analyser av konjunkturutviklingen. Eksport av varer (tabell 31) og import av varer (tabell 32) er gruppert etter næring. I disse tabellene er varedata koplet til næring ved bruk av en internasjonal aktivitets-/produktgruppering. Tallene reflekterer med andre ord varenes næring (der varen er definert som hovedprodukt), og ikke nødvendigvis den eksporterende eller importerende bedriftens næring.

Ved import fra utviklingsland tilknyttet systemet for generelle tollpreferanser (GSP- land), knytter det seg særlig interesse til i hvilken grad adgangen til gunstigere tollsatser faktisk benyttes. Denne ordningen ble opprettet i 1971. Siden 1991 er det imidlertid blitt opprettet frihandelsavtaler mellom EFTA (og dermed Norge) og flere av de tidligere GSP-landene, slik at antall GSP-land er synkende. Videre har flere varer blitt tollfrie slik at det er færre varer som er aktuelle for å bli innvilget tollpreferanse.

Tabellene 35 til 37 belyser hovedtrekk og utvikling i importen fra utviklingsland både etter avgrensningen som brukes i den løpende publiseringen av månedstall for GSP- og MUL- land samlet og for enkelte land. Tabell 37 viser tall for importen av preferanseberettigede varer fra noen av de viktigste GSP/MUL-landene. Denne informasjonen finnes ikke i månedsstatistikken eller årboken. For informasjon om hvilke land som regnes som GSP- og MUL-land, se vedlegg GSP- og MUL-land.

I statistikken blir den ustabiliserte råoljen som føres i rør fra Ekofisk til Teesside registrert som eksport til Storbritannia, og det samme gjelder norsk andel av olje som føres i rør fra det britiske oljefeltet Murchison til Sullom Voe. Etter separering til stabilisert råolje og NGL i Teesside går noe tilbake til Norge og blir tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Som et supplement til den offisielle norske eksportstatistikken, viser tabell 42 og 43 den endelig landfordelingen av skipningene av stabilisert råolje og NGL som går fra anleggene i Teesside og Sullom Voe til andre land. Tabell 44 viser den samlede landfordeling av alle skipninger til utlandet av norskprodusert råolje, både direkte fra oljefelt og fra terminaler i Norge og Storbritannia.

Såkalt elektronisk handel er under utvikling, også over landegrensene. Med elektronisk handel forstås levering av varer som er bestilt og/eller levert elektronisk. Tabellene inneholder ingen spesialoppdelinger for slik handel. Ved tolldeklareringen spørres det ikke om bestillingsmåte. Det har vært diskutert hvorvidt det innenfor den internasjonale HS-nomenklaturen skal opprettes egne varenumre for eksempelvis dataprogrammer som leveres elektronisk over landegrensene. Både masseprodusert og individuell programvare levert på tradisjonell måte inngår per i dag i tallene for utenrikshandel med varer, mens utenriksregnskapet omgrupperer tallene for spesiallagde dataprogrammer fra varer til tjenester. Det arbeides innenfor OECD med å bestemme omfang og målemetoder for statistikk over elektronisk handel, et arbeid Norge deltar i.

Noen hovedresultater

Den samlede verdien for import av varer var 468,3 milliarder kroner i 2007 - mens vareeksporten utgjorde 795,4 milliarder. Både import- og eksportverdi var høyere enn i 2006, men fordi importen økte betydelig mer enn eksporten ble handelsoverskuddet lavere enn i foregående år.

Utenrikshandelen med skip og (mobile) oljeplattformer, som normalt varierer mye, utgjorde 1,8 prosent av importen og 1,1 prosent av eksporten i 2007.

Verdien av eksporten av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater sank fra 473,6 til 451,5 milliarder, eller 4,7 prosent fra 2006 til 2007 jf. figur 2. Verdien av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater utgjorde i fjor 57,4 prosent av samlet eksport uten skip og oljeplattformer.

Verdiindeksen for eksporten av varer utenom råolje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer hadde en ganske kraftig økning i 2006 (se figur 6). Indeksen økte noe mindre siste år, med 10,9 prosent. Eksportverdien på 246,3 milliarder i 2007 ligger godt over gjennomsnittet fra den siste femårsperioden (figur 12). Årsaken ligger hovedsakelig i at eksporten av metaller unntatt jern og stål økte mye i 2007, om enn ikke like mye som i 2006. Videre har eksporten av maskiner og transportmidler økt en god del dette året, akkurat som i 2006 (se tabell 11).

Indeksutviklingen for importen av varer utenom skip og oljeplattformer har vært variabel den siste 5-årsperioden 2003-2007 (se figur 5). I 2003 steg den litt, og det var en relativ sterk oppgang i 2004. Indeksen steg med 15,5 prosent fra 2003 til 2004, den største veksten siden 1994. Indeksen steg mindre i 2005, kun 9,6 prosent. I 2006 steg den med 15,4 prosent og i 2007 med 14,0 prosent. Den tilsvarende volumindeksen for disse varene økte med 4,5 prosent fra 2005 til 2006, mens økningen var på 3,9 prosent fra 2006 til 2007. Året 2007 var også preget av at vi hadde en høykonjunktur, noe som økte behovet for flere varer både til forbruk og investeringsformål. Prisindeksen for importen økte med 3,9 prosent fra 2006 til 2007.

I følge figur 6 var volumøkningen for eksporten av varer utenom råolje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer på 6,7 prosent fra 2006 til 2007 - 1,2 prosent høyere enn veksten forrige periode. Prisindeksen for de samme varene økte med 2,6 prosent i samme periode. Tabeller for års- og kvartalsindekser for pris og volum er publisert på statistikken Utenrikshandel med varer, tabell 50, 4. kvartal 2007.

I 2007 utgjorde eksporten av råolje fra norsk kontinentalsokkel 309,7 milliarder kroner, omtrent det samme som i 2006 da Norge eksporterte råolje for309,3 milliarder (se tabell 38). Oljeprisen har gått noe opp, fra 417 til 426 kroner fatet, men antall fat eksportert har gått ned med 16,4 millioner (2,2 prosent) sammenlignet med fjoråret. Norge eksporterte naturgass for 134,5 milliarder i 2007, ned fra 146,9 milliarder i 2006. Eksportert mengde økte moderat, med i overkant av 1,1 milliarder standardkubikkmeter, eller 1,3 prosent. Det er likevel verdt å merke seg at den eksporterte mengden, som utgjorde 85,7 milliarder standardkubikkmeter i 2007, er den høyeste noensinne, og at mengden har økt hvert år siden 1994. I 2007 gikk prisen ned med 17 øre pr. enhet – til 1,57 kr per standardkubikkmeter.

Det ble eksportert 726,1 millioner fat råolje i 2007, hvorav 579,2 millioner fat var stabilisert råolje transportert med skip fra installasjonene på kontinentalsokkelen eller oljeterminalene i land (Mongstad og Sture). De resterende 146,9 millioner fat var ustabilisert råolje transportert i rørledning til terminaler i Storbritannia (Teeside og Sullom Voe) for separering og fraksjonering i stabilisert råolje og våtgasser (se tabell 40).

Når vi også tar med mineraloljeprodukter, tilvirket gass m.m., utgjorde den totale eksporten av energivarer 513,2 milliarder kroner jf. tabell 7. Dette utgjør en andel på 64,5 prosent av Norges eksport i 2007, og er en nedgang fra 2006 da andelen var på 67,9 prosent.

I samme tabell ser vi at eksportverdien av investeringsvarer var på 39,8 milliarder kroner i 2007, en andel på 5,0 prosent, litt høyere enn i 2006 da den var 4,8 prosent. Gjennomsnittet for perioden 2002-2007 var 34,5 milliarder. Her økte eksporten av transportmidler unntatt personbiler med hele 31,4 prosent til 11,3 milliarder kroner, mens andre investeringsvarer sank med 1,7 prosent til 28,5 milliarder kroner. Eksportverdien av vareinnsats økte fra 143,9 milliarder i 2006 til 166,8 i 2007. Gjennomsnittet for perioden 2002-2007 var 123,9 milliarder.

Videre ser vi av tabell 7 at konsumvarenes eksportverdi har økt med 1,9 milliarder, eller 3,9 prosent fra 2006 til 2007. Konsumvareeksporten består hovedsakelig av fisk og fiskeprodukter. Endringen er betydelig lavere enn fjoråret, da veksten var på 4,4 milliarder eller 10 prosent.

De største fiskevarene i eksporten var i 2007 fersk/kjølt oppdrettslaks - med en verdi på 13,0 milliarder kroner. Nummer to på lista er klippfisk med rundt 2,1 milliarder kroner i eksportverdi. På de neste plassene har finner vi sild med en verdi på nesten 1,9 milliarder og laksefilet med en verdi på 1,5 milliarder, (alt jf. tabell 25).

Importverdien av personbiler var på 26,1 milliarder kroner i 2007, en økning på 13,0 prosent sammenlignet med 2006, da verdien var på 23,1 milliarder, jf. tabell 5. Importverdien for investeringsvarer var i 2007 på 94,8 milliarder kroner, en økning på 16,7 prosent sammenlignet med 2006. Det har vært en stadig økning i denne importen de siste fire årene. Det er import av andre investeringsvarer enn transportmidler som i all hovedsak har bidratt til dette, men det siste året var også veksten i import av transportmidler sterk.

I samme tabell finner vi at importen av konsumvarer utgjorde 100,4 milliarder kroner i 2007, en oppgang på 11,1 prosent fra året før. Videre ble det i 2007 importert innsatsvarer til videre produksjon i Norge for 177,1 milliarder kroner, en økning på 14,0 prosent fra 2006. Det er innen kategorien annen vareinnsats enn matvarer, og deler til maskiner og transportmidler den største veksten har kommet de siste årene.

Handelsandelen med Europa (jf. figur 11 og 12) var i 2007 på 73,5 prosent, for eksport av varer unntatt olje, naturgass, kondensat, skip og oljeplattformer. Tilsvarende andeli2006 var 76,1 prosent. For importen unntatt skip og oljeplattformer endte andelen på 339,3 milliarder, tilsvarende 73,7 prosent, også her en reduksjon fra året før, da andelen var på 74,9 prosent. Eksporten til Asia var i 2007 på 41,6 milliarder kroner, en andel på 12,4 prosent, noe høyere enn 2006 da andelen var på 10,9 prosent. Importen fra Asia var i 2006 på 59,2 milliarder kroner, en andel på 12,9 prosent, en svak nedgang fra året før da andelen var 13,1 prosent. Eksporten til Nord- og Mellom-Amerika var på 36,9 milliarder kroner - en andel på 11,0 prosent, litt opp fra 2006 da andelen var på 10,2 prosent. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika utgjorde 44,4 milliarder i 2007 – altså en fortsettelse av den positive trenden fra 2005, etter at andelen har sunket jevnt og trutt siden 2000.