Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Olje- og gassprisene gav rekordoverskudd
Handelsoverskuddet i 2008 var det høyeste som noen gang har blitt registrert. året ble preget av rekorder så vel for eksport av olje og naturgass som for fiskeeksport. Men den vanskelige situasjonen for verdensøkonomien mot slutten av året viser seg blant annet i nedgang i metallpriser og personbilimport.
Handelsoverskuddet i 2008 endte på 460,5 milliarder kroner, tilsvarende en økning på 134 milliarder fra 2007. Den samlede verdien for eksporten av varer var snaut 958 milliarder kroner - mens vareimporten utgjorde vel 497 milliarder. Både import- og eksportverdi viser en positiv utvikling sammenlignet med 2007.
økningen i handelsoverskuddet fra året før på 41 prosent er den høyeste siden 2000. Eksportveksten fra 2007 var på over 20 prosent, og skyldtes altså i all hovedsak økte olje- og gassinntekter.
Importveksten i Norges handel med utlandet var likevel lavere i 2008 enn tidligere år. Importen økte kun med 6,1 prosent i 2008. Dette betyr at importveksten ble mer enn halvert sammenlignet med årene før da tilsvarende tall var henholdsvis 13,9 og 15,1 prosent.
Rekordhøy råoljepris, men lavt antall fat
I 2008 utgjorde eksporten av råolje fra norsk kontinentalsokkel i overkant av 359 milliarder kroner, en økning på nesten 50 milliarder fra 2007. Gjennomsnittlig oljepris for året sett under ett har økt fra 426 til 539 kroner fatet. Dette skyldes det rekordhøye oljeprisnivået til og med juli dette året. Mot slutten av året sank oljeprisen dramatisk, og i desember var den tilbake på rundt 300 kroner fatet. Til tross for at Norge i 2008 eksporterte det laveste antall oljefat på 17 år, sørger den høye oljeprisen for et rekordår for eksportinntektene fra råoljen.
Antall fat eksportert har gått ned med nesten 60 millioner (8,2 prosent) sammenlignet med 2007. Det ble eksportert om lag 667 millioner fat råolje i 2008, hvorav nærmere 529 millioner fat var stabilisert råolje transportert med skip fra installasjonene på kontinentalsokkelen. Dette tallet omfatter i tillegg olje utført fra oljeterminalene i land: Mongstad og Sture. De resterende 138 millioner fat var ustabilisert råolje transportert i rørledning til terminaler i Storbritannia, Teesside og Sullom Voe, for separering og fraksjonering i stabilisert råolje og våtgasser
Rekordhøy naturgasseksport
Norge eksporterte naturgass for over 218 milliarder i 2008. Eksporten gikk opp fra 135 milliarder i 2007. Denne verdien inkluderer både naturgass som er gjort flytende, og i gassform. Sistnevnte utgjør størsteparten av verdien. Eksportert kvantum naturgass i gassform økte med 8,9 milliarder standardkubikkmeter, eller godt og vel 10 prosent. Dette kvantumet, som i 2008 utgjorde nesten 95 milliarder standardkubikkmeter til en verdi av mer enn 214 milliarder kroner, er det høyeste som noensinne er eksportert fra norske felt. Naturgasseksporten har økt hvert år siden 1994.
I 2008 gikk prisen opp med 70 øre per enhet - til 2,27 kroner per standardkubikkmeter. Prisen for naturgass i gassform lå i store deler av 2008 godt over 2 kroner per kubikkmeter, i siste kvartal nærmere 3 kroner per kubikkmeter. Prisen er den høyeste registrert så langt og er med på å drive opp eksportinntektene for naturgass.
økt eksport av verkstedvarer og metaller
I 2008 ble det eksportert verkstedvarer for over 54 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på 9,7 milliarder, eller nærmere 22 prosent, sammenlignet med året før. Verdiøkningen for denne varegruppen skyldes først og fremst en volumøkning.
Det er ingen vare som dominerer spesielt i den inndelingen som er gitt, men boremaskindeler var varen med høyest eksportverdi. Eksporten i 2008 på 3,6 milliarder innebar en svak økning på vel 200 millioner sammenlignet med året før. Ellers ble det eksportert sentrifugalpumper for 3,5 milliarder og maskiner med selvstendige funksjoner for 2,8 milliarder. Eksporten av begge disse varene økte med rundt 500 millioner kroner i 2008.
Av andre varer som er viktige for å forklare veksten i eksport av verkstedvarer, kan vi nevne apparater for destillering. Som resultat av en stor engangseksport økte utførselen av disse varene sterkt, fra en verdi på 17 millioner i 2007 til 1,8 milliarder i 2008. Eksporten av deler/tilbehør til våpen steg med nesten 770 millioner og endte på 1,9 milliarder. Videre økte eksporten av filtre og renseapparater for gasser med 980 millioner. Denne eksporten kom opp i 1,1 milliarder kroner.
Metalleksporten var på drøyt 70 milliarder kroner i 2008 og har totalt gått ned med 8,5 milliarder fra foregående år. Fallet i 2008 skyldes en sterk nedgang i prisene, mens volumet var omtrent uendret fra 2007. Enkeltvarene som representer denne nedgangen, er ulegert nikkel, som gikk ned med nesten 8,9 milliarder, mens eksporten av aluminiumslegeringer ble redusert med rundt 2 milliarder. Prisnedgangen for disse varene var særlig stor i årets siste måneder.
Fjerde år på rad med rekordhøy fiskeeksport
Fiskeeksporten beløp seg til omkring 37 milliarder kroner i 2008, og eksportinntektene var rundt 1,7 milliarder høyere enn i 2007. Dersom vi også inkluderer utenlandsk fisk lagt inn på tollager i Norge og eksportert videre, var eksporten ytterligere 1 milliard kroner høyere.
Hovedårsaken til rekorden er veksten i eksporten av fersk/kjølt oppdrettslaks. Den økte med nær 750 millioner kroner, og endte på 13,8 milliarder i 2008. Gjennomsnittspris for året gikk opp med 48 øre i 2008 og endte på 26,94 kroner. Eksportmengden økte med nesten 19 000 tonn. Annen fisk der eksportverdien økte, var sild (+ 293 millioner) og makrell (+ 347 millioner). Kiloprisen for sild gikk marginalt ned med 20 øre, mens prisen for makrell gikk opp med hele 2,62 kroner.
Fiskeeksporten tok seg markert opp mot slutten av året og ble altså ikke påvirket av finanskrisen i første omgang.
Bergverksdrift og utvinning er den største eksportnæringen
Grupperingene basert på næring etter varenummer viser naturlig nok at det for eksporten er bergverksdrift og utvinningsnæringen som gir den høyeste eksportverdien, rundt 61 prosent av total eksportverdi. Eksporten av råolje og naturgass er den dominerende varen her - og utgjør 98,9 prosent av totalverdien innenfor denne næringen. Industrien gir en eksportverdi på mer enn 343 milliarder, eller 36 prosent av total eksportverdi for varer. Kull- og petroleumsprodukter og metaller har vekslet mellom å være den største varegruppen her de senere årene. I 2008 var kull- og petroleumsprodukter størst, med en eksport på rundt 75 milliarder, mens metaller endte på vel 70 milliarder kroner.
Når det gjelder importnæringene, er det industrien som står for det meste - over 470 milliarder kroner - eller nærmere 95 prosent av total importverdi. Her er maskiner og utstyr den største gruppen i 2008, med en importverdi på godt og vel 68 milliarder. Denne varegruppen har vært størst i hele perioden 2003-2008. På andreplass kommer metaller, med en verdi på 51,8 milliarder. En knepen tredjeplass tar motorkjøretøyer på 43,6 milliarder, foran kjemikalier og kjemiske produkter på 43,1 milliarder. Gruppen "andre transportmidler", som fly, fartøy og mindre båter, endte på nesten 38 milliarder. Importen av andre transportmidler økte med 9,6 milliarder kroner. Dette skyldes økt import av fly og skip. Endringer i disse tallene er imidlertid ofte tilfeldige da disse importtallene varierer mye fra år til år.
Tiltagende eksport av energivarer
Tallene for eksport av varer gruppert etter anvendelse viste en spesielt sterk vekst for energivarer og også noe økning for investeringsvarer i 2008.
Energivarer omfatter i tillegg til råolje og naturgass også blant annet øvrige brenselsstoffer, motorbensin og dieselolje. Den totale eksporten av slike varer utgjør mer enn 662 milliarder kroner. Dette tilsvarer en andel på 69 prosent av Norges eksport i 2008 og innebærer en oppgang fra 2007 da andelen var på 64,5 prosent. økningen skyldes blant annet de tidligere nevnte rekordhøye prisene på råolje og naturgass.
Eksporten av investeringsvarer var på i underkant av 48 milliarder kroner i 2008. Det tilsvarer en andel på 5,0 prosent av total eksportverdi, uendret fra 2007. Utførselen av transportmidler unntatt personbiler økte med godt over 20 prosent til nesten 14 milliarder kroner, som nevnt over varierer disse tallene normalt en god del. Eksporten av andre investeringsvarer økte med mer enn 19 prosent fra 2007 og endte på 34 milliarder kroner.
35 000 færre biler importert
For importen av varer etter anvendelse er det investeringsvarer som skiller seg sterkest ut. Importverdien for denne varegruppen var i 2008 på over 110 milliarder kroner, en økning på om lag 16 prosent sammenlignet med 2007. Det har vært en stadig økning i denne importen de siste fem årene. Det er import av andre investeringsvarer enn transportmidler som i all hovedsak har bidratt til veksten.
Importen av personbiler falt både i verdi og antall i 2008. Importverdien av personbiler endte på snaue 22 milliarder kroner i fjor, en nedgang på 16,1 prosent sammenlignet med 2007, da verdien var vel 26 milliarder. Finanskrisen påvirket bilimporten i årets siste måneder. Som en konsekvens importerte vi 35 000 færre biler i 2008 sammenlignet med 2007. Fra Tyskland alene mottok vi 13 600 færre biler i 2008.
Europeiske land - våre viktigste handelspartnere
I 2008 gikk hele 73 prosent av eksporten av varer utenom råolje, naturgass, kondensater, skip og oljeplattformer til Europa. Tyskland og Sverige er våre to største mottakere av denne type varer. Dersom vi også inkluderer varene som er utelatt over, blir derimot Storbritannia og Tyskland de to største eksportlandene.
Asia-eksporten (utenom råolje, naturgass, kondensater, skip og oljeplattformer) var i 2008 på 51 milliarder kroner. Dette er en andel på vel 14 prosent. Eksporten har økt fra 2007 da andelen var på 12,4 prosent. Importen (utenom skip og oljeplattformer) fra Asia var i 2008 på mer enn 63 milliarder kroner og utgjorde en andel på 13,1 prosent. Dette var en svak oppgang fra året før da andelen var 12,9 prosent. Blant landene i Asia importerer vi mest fra Kina, med Japan som nummer to. Importen fra Kina alene utgjorde nær halvparten av all import fra Asia, akkurat som i 2007.
Eksporten til Nord- og Mellom-Amerika var på drøye 34 milliarder kroner - en andel på 9,5 prosent. Dette var en liten nedgang fra 2007 da andelen var på 11,0 prosent. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika utgjorde nærmere 43 milliarder i 2008, en nedgang fra 2007. Samhandelen med USA og Canada utgjør det meste av handelen med denne verdensdelen.
Generell importvekst innebærer økt import også fra utviklingsland
Importen fra utviklingsland var på godt og vel 71 milliarder kroner i 2008. Den økte med over 10 milliarder, eller nesten 17 prosent, fra 2007. Det har vært en betraktelig vekst i denne importen både i 2007 og 2008. Den økte etterspørselen fra Norge generelt har naturlig nok også påvirket importen fra utviklingsland. Når det gjelder andelen "import av varer utenom skip og oljeplattformer", ser vi en liten økning. I 2008 utgjorde importen fra utviklingsland 14,3 prosent av denne vareimporten, mens i 2007 var denne andelen 13,0 prosent.
Importen fra preferanseberettigede land (etter GSP-avtalen, se vedlegg for nærmere forklaring) økte med 8,7 milliarder kroner fra 2007 til 2008 og endte på 66 milliarder. Av denne totalen utgjorde den tollpliktige importen 10 milliarder, hvorav varer for 7,2 milliarder kunne få GSP-behandling. Av dette potensialet ble bare varer for 5,3 milliarder innvilget slik behandling.
Importen fra de landene som får MUL-behandling, har økt med 1,6 milliarder til 6,5 milliarder i 2008. Veksten skyldes blant annet økt import fra Angola på nærmere 900 millioner kroner og fra Botswana på over 200 millioner.
Tabeller
Generelle kommentarer til tabeller og figurer (2008)Åpne og lesLukk
Hovedinnholdet i denne rapporten er tidligere publisert, men da som foreløpige tall. Enkelte av tabellene inneholder imidlertid tall som ikke tidligere er publisert. Dette gjelder tabellene 25-28, som omhandler eksport av fisk og fiskeprodukter, tabellene 29-30, som omhandler eksport av verkstedvarer og metaller, tabellene 31-32, som omhandler import og eksport etter næring, og tabellene 35-37 som omhandler import fra utviklingsland.
Tabellsettet inneholder tabeller etter begge de to hovedgrupperingene av varer i utenrikshandelen, SITC (FNs standard for varegruppering i utenrikshandel) og HS (den internasjonale toll- og statistikknomenklaturen). Tabellene er tidsserier. De fleste dekker perioden 2003-2008, mens noen dekker kortere tidsrom. Tabellen for eksport av råolje og naturgass går imidlertid helt tilbake til 1976. Figurene 1-4 dekker perioden 1989 til 2008, figur 5 og 6 perioden 1994-2008. De resterende har tall bare for 2008.
Hovedtall
I tabellene 1-4 er det gitt hovedtall for utenrikshandelen. Tallene for handel med varer utenom skip og oljeplattformer (tabell 3 og 4) tilsvarer avgrensningen i de månedlige pressemeldingene. Hovedtall for varer etter anvendelse (Broad Economic Categories - BEC) finnes i tabellene 5-8.
Tidsserier etter SITC OG HS
Tall for varesektorer etter tosifret SITC gis i tabellene 9-12, mens statistikk etter hovedkapittel i HS gis i tabellene 13-16.
Samhandel
Norges samhandel etter handelsområder, verdensdeler og land, import etter opprinnelsesland og eksport etter bestemmelsesland går fram av tabellene 17 og 18. Alle land er med, gruppert etter verdensdel. På den annen side reflekterer tallene for handelen med enkeltland deres status i hvert enkelt av årene, se eksempelvis Jugoslavia samt Serbia og Montenegro. Det samme gjelder den mest omfangsrike tabellen i publikasjonen, tabell 22, som viser samhandelen med alle land etter varegruppe (tosifret SITC). Tabellen viser alle varegrupper hvor Norge har hatt samhandel til en verdi av 1 million kroner eller mer i import og/eller eksport, i minst ett av de tre årene i tabellen.
Tidsserier på detaljert varenivå
Tabellene 23-44 dekker områder som vurderes å være av spesiell interesse, og er samtidig eksempler på tidsserier på detaljert varenivå. Tabellene gjelder import av matvarer, eksport av fisk, verkstedvarer og metaller, eksport og import etter næring, eksport og import av informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT-varer), import fra utviklingsland og eksport av råolje og naturgass. I tabellene som viser import av matvarer og eksport av fisk og fiskeprodukter, vises blant annet de viktigste varene på mest detaljert nivå, rangert etter verdi for år 2008. Det er gjort enkelte nødvendige tilpasninger på grunn av endringer i vareinndelingen i tabellen i løpet av årene.
Spesialtabellene 24-30 er eksempler på statistikk etter de mest detaljerte nivåene, åttesifret etter HS og femsifret etter SITC. Varetekstene i tabellene er forkortet. De fullstendige betegnelsene for varegrupper og enkeltvarer er nemlig for omfattende til å kunne tas inn i sin helhet.
Verkstedvarer og metaller
Eksporten av verkstedvarer (tabell 29) og metaller (tabell 30) følger en spesialavgrensning som Statistisk sentralbyrå bruker i analyser av konjunkturutviklingen. Dette innebærer at totalverdien for metaller i tabell 30 vil gi andre tall enn det som fremkommer i tabell 11. Eksport av varer (tabell 31) og import av varer (tabell 32) er gruppert etter næring. I disse tabellene er varedata koplet til næring ved bruk av en internasjonal aktivitets-/produktgruppering. Tallene reflekterer med andre ord varenes næringstilknytning (der varen er definert som hovedprodukt), og ikke nødvendigvis den eksporterende eller importerende bedriftens næring.
Utviklingsland
Ved import fra utviklingsland tilknyttet systemet for generelle tollpreferanser (GSP-land), knytter det seg særlig interesse til ett spørsmål: I hvilken grad benyttes faktisk adgangen til gunstigere tollsatser? Denne ordningen ble opprettet i 1971. Siden 1991 er det imidlertid blitt opprettet frihandelsavtaler mellom EFTA (og dermed Norge) og flere av de tidligere GSP-landene, slik at antall GSP-land er synkende. Videre har flere varer blitt tollfrie slik at det er færre varer som er aktuelle for å bli innvilget tollpreferanse.
Tabellene 35 og 36 belyser hovedtrekk og utvikling i importen fra utviklingsland både totalt og etter GSP-ordningen. Tabell 37 viser tall for importen av preferanseberettigede varer fra noen av de viktigste GSP/MUL-landene.
Fra 2008 er det den til enhver tid gjeldende DAC-listen fra OECD (liste over land som er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp) som skal legges til grunn for hvilke land som skal omfattes av det norske GSP-systemet. I tillegg til de landene som er definert som MUL-land i følge OECD, har Norge også valgt å gi MUL-behandling til lavinntektsland med befolkning under 75 millioner. Utover dette har også Botswana og Namibia beholdt en tilnærmet MUL-behandling. Som følge av dette vil totaltallene for MUL i tabell 35 og 36 også inkludere de to siste grupper av land, og ikke bare rene MUL-land.
MUL-behandling innenfor GSP-systemet innebærer toll- og kvotefri markedsadgang, mens ordinær GSP-behandlig innebærer noen flere restriksjoner. For informasjon om hvilke land som regnes som MUL-land, og hvilke land som kommer inn under GSP-ordningen, se tollvesenets nettsider.
Råolje og gass
I statistikken blir den ustabiliserte råoljen som føres i rør fra Ekofisk til Teesside, registrert som eksport til Storbritannia, og det samme gjelder norsk andel av olje som føres i rør fra det britiske oljefeltet Murchison til Sullom Voe. Etter separering til stabilisert råolje og våtgasskomponenter (NGL- natural gas liquids) i Teesside går noe tilbake til Norge og blir tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Som et supplement til den offisielle norske eksportstatistikken viser tabell 42 og 43 den endelig landfordelingen av skipningene av stabilisert råolje og våtgasskomponenter (NGL) som går fra anleggene i Teesside og Sullom Voe til andre land. Tabell 44 viser den samlede landfordeling av alle skipninger til utlandet av norskprodusert råolje, både direkte fra oljefelt og fra terminaler i Norge og Storbritannia. Det er bare naturgass i gassform som inngår i tabell 38 og 41. Total naturgasseksport inkluderer også den flytende gassen. Denne typen naturgass gjør det mulig å transportere produktet i skip. Teknikken muliggjør eksport til hele verden, i motsetning til naturgass i gassform som kun føres via rørledninger til Europa.
Statistikken publiseres nå sammen med Utenrikshandel med varer.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42