Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Svekket handelsbalanse i 2009
Norges utenrikshandel var preget av det generelle tilbakeslaget verdensøkonomien i 2009. Med nedgang i all handel med utlandet, ble handelsoverskuddet 130,1 milliarder kroner lavere enn i toppåret 2008. Nedgangen skyldes i all hovedsak fall i eksporten av råolje og naturgass.
Handelsoverskuddet endte på 324,4 milliarder kroner i 2009, mot 454,5 milliarder i 2008. Vi må helt tilbake til 2005 for å finne lavere overskudd. Den samlede verdien for eksporten av varer var 756,8 milliarder kroner, mens vareimporten utgjorde 432,4 milliarder. Både import- og eksportverdi viser nedgang sammenlignet med 2008. I 2009 utgjorde vareeksporten 31,5 prosent av BNP, mens importen stod for 18 prosent.
Eksportfallet fra 2008 var på over 21 prosent og skyldes altså i all hovedsak svekkede inntekter fra olje og gass. Dersom vi holder disse sokkelvarene utenfor, var nedgangen på 14,7 prosent.
I 2009 sank importen med 14,3 prosent etter å ha økt i både 2008 (7,6 prosent) og 2007 (13,9 prosent). Den økonomiske situasjonen globalt i 2009 preget også utviklingen her hjemme, og de fleste hovedvaregruppene viste svekket import i forhold til året før. Eksempelvis gikk importen av kjøretøy for vei alene ned med nærmere 10 milliarder kroner i løpet av 2009.
Lav råoljepris
Råoljeeksporten fra norsk kontinentalsokkel utgjorde 243,5 milliarder kroner i 2009, ned fra 359,4 milliarder i 2008. Gjennomsnittlig oljepris for året sett under ett gikk ned fra 539 kroner fatet i 2008 til 379 kroner i fjor. I 2009 var ikke oljeprisen over 500 kroner per fat i noen måned, i motsetning til 2008 hvor kun tre måneder hadde en pris under 500 kroner.
Det ble eksportert 642,3 millioner fat råolje i 2009, en nedgang på 24,2 millioner fat, eller 3,6 prosent, sammenlignet med året før.
Naturgass - økt eksportvolum
Norge eksporterte naturgass for 191,7 milliarder kroner i 2009, ned fra 219,5 milliarder i 2008. Verdien omfatter naturgass gjort flytende og i gassform, hvorav sistnevnte utgjør størsteparten. Eksportert mengde naturgass i gassform økte med 2 milliarder standardkubikkmeter, eller 2,1 prosent. Samlet mengde utgjorde 96,6 milliarder standardkubikkmeter og hadde en verdi på 186,9 milliarder kroner i 2009. Eksportvolumet for naturgass har økt hvert år siden 1994. I 2009 gikk prisen ned med 34 øre per enhet - til 1,94 kroner per standardkubikkmeter. Prisen for naturgass i gassform lå i første kvartal 2009 godt over 2,60 kroner per kubikkmeter, og resten av året mellom 1,79 og 1,59 kroner per kubikkmeter.
Kraftig fall i metalleksporten, men liten endring for verkstedvarer
I 2009 ble det eksportert verkstedvarer for 55,7 milliarder kroner. Dette er en liten oppgang på 2,4 prosent eller 1,3 milliarder kroner fra 2008. Til sammenlikning hadde disse varene en vekst på 9,7 milliarder året før. Boremaskindeler var enkeltvaren med høyest eksportverdi, med 5,9 milliarder kroner i 2009. Dette er en oppgang på hele 62 prosent fra 2008.
Andre varer med en økning i eksportverdien i fjor var maskiner med selvstendig funksjon, som gikk opp 1,0 milliard kroner (36 prosent), samt filtre og renseapparater for gasser, som steg med 551 millioner kroner (51 prosent). Vinsjer og ankerspill økte også - opp 331 millioner kroner (27 prosent). Samtidig hadde varegruppene deler for anleggsmaskiner og deler til fly og helikopter en nedgang på henholdsvis 311 millioner (14 prosent) og 127 millioner kroner (6 prosent).
Metalleksporten er betydelig påvirket av internasjonale konjunkturer og falt med hele 34 prosent fra - 70,5 milliarder kroner i 2008 til 46,4 milliarder i 2009. Dette er den laveste verdien siden 2003. Fallet skyldtes først og fremst prisnedgang, men også at eksportvolumene var lavere for de viktigste varene. Ubearbeidede aluminiumslegeringer, som var det klart største eksportproduktet, sank med nesten 9 milliarder kroner eller 35 prosent fra 2008. Deretter fulgte ulegert og ubearbeidd nikkel, med en nedgang på 2,6 milliarder kroner (25 prosent).
Rekordhøy fiskeeksport
Fiskeeksporten har hatt betydelig fremgang de siste årene. Fra 2008 til 2009 var veksten særlig høy, med en økning på over 6 milliarder kroner, tilsvarende 16 prosent. Fiskeeksporten beløp seg dermed til hele 43,5 milliarder kroner i 2009. Dersom vi også inkluderer utenlandsk fisk lagt inn på tollager i Norge og eksportert videre, var eksporten på 44,2 milliarder kroner.
Eksporten av fersk oppdrettslaks med hode var vårt desidert største eksportprodukt innenfor fisk og representerte omkring 40 prosent - 17,4 milliarder kroner - av den totale fiskeeksporten i 2009. Dette lakseproduktet sto da også for størsteparten av den totale økningen i fiskeeksporten, med en oppgang på 3,7 milliarder fra 2008. Fjorårets gjennomsnittspris for fersk laks gikk opp med nesten 4 kroner i forhold til året før, til 30,72 kroner kiloen. Den eksporterte mengden økte samtidig med over 56 000 tonn. Vi eksporterte laks til over 70 land: Eksporten til USA, vårt sjette største marked, mer enn doblet seg i fjor, noe som blant annet skyldes laksesykdom i land som de ellers importerer mye fra. Fileter av laks bidro også sterkt til fjorårets rekordhøye eksporttall. Eksporten av fersk laksefilet gikk opp med 1,1 milliarder kroner (70 prosent), mens eksporten av fryst laksefilet steg med 814 millioner (81 prosent).
Andre fiskeslag med stor økning i eksportverdi i fjor var blant annet fryst lodde, som gikk opp med 422 millioner kroner (285 prosent), fryst hyse som steg med 247 millioner (70 prosent), og fersk oppdrettsørret som gikk opp med 199 millioner (19 prosent). Samtidig gikk eksporten av saltet og tørket torsk ned med 441 millioner kroner (39 prosent), mens fryst oppdrettsørret falt med 114 millioner (16 prosent).
Mens gjennomsnittsprisene på oppdrettslaks og -ørret gikk en del opp i fjor, var det prisnedgang for flere andre fiskeslag.
Nedgang i eksporten for de fleste næringer
Fallende markeder i utlandet påvirket en rekke eksportnæringer i fjor. Bergverksdrift og utvinningsnæringen sto for størstedelen av eksporten, 58 prosent av total eksportverdi. Eksporten innefor denne næringen utgjorde 439,3 milliarder kroner, en nedgang på 145,7 milliarder (25 prosent) i forhold til 2008. Råolje- og naturgasseksporten utgjorde 99,1 prosent av totalverdien innenfor næringen.
Eksporten fra industrinæringene sto for 38 prosent av total eksportverdi og hadde en nedgang på 54,6 milliarder kroner - tilsvarende 16 prosent - i forhold til året før. Kull- og petroleumsprodukter og metaller har vekslet mellom å være den største gruppen innenfor disse næringene de senere årene. I fjor var kull- og petroleumsprodukter størst, med en eksportverdi på 51,6 milliarder, mens metaller endte på 46,4 milliarder. Begge næringene falt imidlertid med om lag 24 milliarder fra 2008 til 2009. Fiske, oppdrett og fangstnæringen er en av få næringer som har hatt en oppgang det siste året. Eksportinntektene steg her med 23 prosent og endte på 20,5 milliarder kroner.
Fall i import fra industrinæringene
Importen viste også en merkbar nedgang i fjor. Varer fra industrinæringene sto for hoveddelen av den samlede importen - 94,5 prosent. Maskiner og utstyr utgjorde også i 2009 den største varegruppen, med en verdi på 57,2 milliarder kroner. Dette tilsvarer likevel en nedgang på 11,2 milliarder (16 prosent) fra 2008. Deretter fulgte kjemikalier og kjemiske produkter, med en importverdi på 40,9 milliarder kroner, ned 2,2 milliarder (5 prosent) fra året før.
Importen av andre transportmidler (blant annet fly, fartøy og mindre båter) endte på 36,4 milliarder, mens vi importerte motorkjøretøyer for 34,5 milliarder. Begge gruppene hadde et fall på rundt 9 milliarder fra året før. Blant de større næringene som viste økt import i 2009, var næringsmidler og drikkevarer, med en svak oppgang på 1,4 prosent - til 27,2 milliarder kroner.
Økt eksport av konsumvarer
Gruppert etter anvendelse var det energivarer som hadde størst nedgang i eksportverdi i 2009, men også innsatsvarer gikk kraftig ned sammenlignet med året før. Eksportverdien for konsumvarer økte imidlertid i denne perioden.
Energivarer omfatter motorbensin, dieselolje og øvrige brenselsstoffer, i tillegg til råolje og naturgass. Den totale eksporten av slike varer utgjorde 492,9 milliarder kroner i 2009, en nedgang på 25,7 prosent. Igjen var det nedgangen i eksportverdi for råolje og naturgass som var årsaken. Eksporten av energivarer utgjorde om lag to tredjedeler av den samlede eksportverdien i 2009.
Eksporten av innsatsvarer endte på 136,3 milliarder kroner i 2009, en nedgang på 20 prosent fra 2008. Gruppen annen vareinnsats sto her for den største nedgangen. I denne undergruppen inngår andre innsatsvarer enn matvarer samt deler til maskiner og transportmidler.
Eksport av konsumvarer har vist en jevn oppgang de siste seks årene og endte på 57,3 milliarder kroner i 2009. Dette tilsvarer en økning i eksportverdien på nesten 10 prosent sammenliknet med 2008. Det var undergruppen matvarer som trakk eksportverdien opp i 2009, noe som må sees i sammenheng med den rekordhøye fiskeeksporten dette året.
Nedgang i import av innsatsvarer og investeringsvarer
Ser man på importen av varer etter anvendelse, var det innsatsvarer og investeringsvarer som gikk mest ned i 2009. Importverdien av innsatsvarer endte på 152,2 milliarder kroner, noe som er 17,2 prosent lavere enn i 2008. Gruppen annen vareinnsats sto også her for den største nedgangen. Importverdien av investeringsvarer var på 94,3 milliarder kroner i 2009, en nedgang på nesten 20 prosent sammenlignet med 2008.
Importen av personbiler falt i 2009, både med hensyn på verdi og antall. Bilimporten har imidlertid vist en jevn økning siden bunnivået i januar 2009. Importverdien for personbiler endte på 19,4 milliarder kroner i fjor, en nedgang på 11,8 prosent sammenlignet med 2008. Nedgangen fra rekordåret 2007 var på hele 25,7 prosent.
Økt eksport til Asia
Tallene for 2009 viser en nedgang i fastlandseksporten til alle verdensdeler bortsett fra Asia og Afrika, sammenliknet med 2008. Eksporten til det viktigste handelsområdet, Europa, falt også. Utelater vi råolje, naturgass, kondensater, skip og oljeplattformer, var nedgangen på hele 56,6 milliarder kroner eller 22 prosent.
Eksporten til europeiske land utgjorde to tredjedeler av den totale fastlandseksporten i 2009, med en verdi på 204,4 milliarder kroner, mot 260,9 milliarder i 2008. De viktigste mottakerlandene for denne eksporten var Sverige, som mottok varer fra Norge for 30,8 milliarder kroner, og Tyskland, som mottok varer for 27,3 milliarder. Tar vi i tillegg med varer fra norsk sokkel, var Storbritannia det viktigste mottakerlandet. Britene mottok norsk råolje for hele 101,3 milliarder i 2009.
Asia, med Kina i spissen, mottar en stadig større andel av vår fastlandseksport. Utelater vi råolje, naturgass, kondensater, skip og oljeplattformer, mottok asiatiske land 19,3 prosent av eksporten i 2009, mot 14,2 prosent i 2008. Asiaeksporten endte på 58,9 milliarder kroner, der økt eksport til Kina utgjorde i overkant av en fjerdedel med en verdi på 15 milliarder. De viktigste eksportvarene til Kina var metaller (unntatt jern og stål), maskiner for spesielle industrier og fisk. Etter Kina var Sør-Korea, Japan og Singapore de viktigste asiatiske mottakerne av norsk eksport i 2009.
Fastlandseksporten til Nord- og Mellom-Amerika viste en nedgang på 12 prosent sammenliknet med 2008. Det største amerikanske markedet, USA, mottok norske varer for 25,5 milliarder kroner i 2009, en nedgang på 4,9 milliarder fra året før. Den samlede nedgangen til USA ble noe dempet av økning i fiskeeksporten, som endte på 1,6 milliarder i 2009. Fra 2008 til 2009 har særlig eksporten av fersk og frossen laks i filet økt kraftig, der eksportverdien var mer enn femdoblet sammenliknet med 2008.
Fall i importen fra alle verdensdeler
Importverdien falt for alle verdensdeler i 2009 sammenliknet med 2008. Importen fra europeiske land endte på 307,1 milliarder kroner, etter en nedgang på 15 prosent. Importen fra asiatiske land holdt seg relativt stabil og endte på 69,6 milliarder, etter en mindre nedgang på 1,3 prosent. Importen fra Nord- og Mellom-Amerika endte på 37,8 milliarder, en nedgang på 25 prosent.
Den generelle nedgangen førte ikke til store endringer i fordelingen av importen med hensyn til land. Europeisk import utgjorde 71 prosent av den samlede importverdien i 2009, en minimal nedgang fra 2008. Andelen import fra Asia gikk noe opp og utgjorde 16 prosent i 2009. Andelen fra Nord- og Mellom-Amerika gikk noe ned og endte på 8,7 prosent.
En tredjedel av importen fra Europa i 2009 kom fra nordiske land. Importverdien fra disse landene gikk ned 17 prosent fra 2008 til 2009. Sverige var vår største handelspartner også på importsiden. Med en import på 59,3 milliarder sto landet for 57,7 prosent av den samlede importen fra Norden. De viktigste varene vi mottok fra Sverige var mineraloljeprodukter som bensin og fyringsolje samt forskjellige ferdigvarer deriblant møbler og klær.
Etter Sverige importerte vi mest fra Tyskland i 2009. Her gikk importen ned 17,5 prosent fra 2008, med størst nedgang for kjøretøy for veg. Til forskjell fra 2008, var Kina i 2009 den tredje viktigste importnasjonen for Norge. Deretter fulgte Danmark på fjerde.
Mindre import også fra utviklingsland
Importen fra utviklingsland var på 68,1 milliarder kroner i 2009. Dette tilsvarer en nedgang på 3,5 milliarder, eller nesten 5 prosent, fra 2008. Tallene for 2009 står dermed i klar kontrast til 2008, da importen fra disse landene økte betraktelig. Dette skyldes imidlertid ikke en særskilt nedgang i importandelen fra utviklingsland, men derimot den generelle økonomiske situasjonen i 2009.
Importen fra preferanseberettigede land (etter GSP-avtalen, se vedlegg for nærmere forklaring) falt med 4,4 milliarder fra 2008 til 2009 og endte på 62 milliarder kroner. Av denne totalen utgjorde den tollpliktige importen 11 milliarder, hvorav varer for 7,8 milliarder kunne få GSP-behandling. Av dette ble bare varer for 5,9 milliarder innvilget slik behandling.
Importen fra de landene som får MUL-behandling har sunket med 720 millioner, til 5,7 milliarder kroner i 2009. Nedgangen skyldes blant annet at importen fra Angola falt med 502 millioner.
Tabeller
Generelle kommentarer til tabeller og figurer (2009)Åpne og lesLukk
Hovedinnholdet i denne rapporten er tidligere publisert, men da som foreløpige tall. Enkelte av tabellene inneholder imidlertid tidligere upubliserte tall. Dette gjelder tabellene 25–28 som omhandler eksport av fisk og fiskeprodukter, tabellene 29–30 som omhandler eksport av verkstedvarer og metaller, tabellene 31–32 som omhandler import og eksport etter næring og tabellene 35-37 som omhandler import fra utviklingsland.
Tabellsettet inneholder tabeller etter begge de to hovedgrupperingene av varer i utenrikshandelen, SITC (FNs standard for varegruppering i utenrikshandel) og HS (den internasjonale toll- og statistikknomenklaturen). Tabellene er tidsserier. De fleste dekker perioden 2004-2009, mens noen dekker kortere tidsrom. Tabellen for eksport av råolje og naturgass går imidlertid helt tilbake til 1976. Figurene 1 til 4 dekker perioden 1990 til 2009, figurene 5 og 6 perioden 1995-2009 og de resterende har tall bare for 2009.
Hovedtall
I tabellene 1 til 4 er det gitt hovedtall for utenrikshandelen. Tallene for handel med varer utenom skip og oljeplattformer (tabell 3 og 4) tilsvarer avgrensningen i de månedlige pressemeldingene. Hovedtall for varer etter anvendelse (Broad Economic Categories - BEC) finnes i tabellene 5 til 8.
Tidsserier etter SITC OG HS
Tall for varesektorer etter tosifret SITC gis i tabellene 9 til 12, mens statistikk etter hovedkapittel i HS gis i tabellene 13 til 16.
Samhandel
Norges samhandel etter handelsområder, verdensdeler og land, import etter opprinnelsesland og eksport etter bestemmelsesland, går fram av tabellene 17 og 18. Alle land er med, gruppert etter verdensdel. På den annen side reflekterer tallene for handelen med enkeltland deres status i hvert enkelt av årene, se eksempelvis Storbritannia og Guernsey og Jersey. Det samme gjelder i tabell 22, den mest omfangsrike i publikasjonen, som viser samhandelen med alle land etter varegruppe (tosifret SITC). Tabellen viser alle varegrupper hvor Norge har hatt samhandel til en verdi av 1 million kroner eller mer i import og/eller eksport, i minst ett av de tre årene i tabellen (2007 til 2009).
Tidsserier på detaljert varenivå
Tabellene 23 til 44 dekker områder som vurderes å være av spesiell interesse og er samtidig eksempler på tidsserier på detaljert varenivå. Tabellene gjelder import av matvarer, eksport av fisk, verkstedvarer og metaller, eksport og import etter næring, eksport og import av informasjons - og kommunikasjonsteknologi (IKT- varer), import fra utviklingsland og eksport av råolje og naturgass. I tabellene som viser import av matvarer og eksport av fisk og fiskeprodukter vises blant annet de viktigste varene på mest detaljert nivå, rangert etter verdi for 2009 (med enkelte nødvendige tilpasninger på grunn av endringer i vareinndelingen i tabellen i løpet av årene).
Spesialtabellene 24 til 30 er eksempler på statistikk etter de mest detaljerte nivåene, åttesifret etter HS og femsifret etter SITC. Varetekstene i tabellene er forkortet. De fullstendige betegnelsene for varegrupper og enkeltvarer er for omfattende til å kunne tas inn i sin helhet.
Verkstedvarer og metaller
Eksporten av verkstedvarer (tabell 29) og metaller (tabell 30) følger en spesialavgrensning som Statistisk sentralbyrå bruker i analyser av konjunkturutviklingen. Dette innebærer at totalverdien for metaller i tabell 30 vil gi andre tall enn det som fremkommer i tabell 11. Eksport av varer (tabell 31) og import av varer (tabell 32) er gruppert etter næring. I disse tabellene er varedata koplet til næring ved bruk av en internasjonal aktivitets-/produktgruppering (CPA – EUs statistiske produktgruppering etter næring). Tallene reflekterer med andre ord varenes næringstilknytning (der varen er definert som hovedprodukt), og ikke nødvendigvis den eksporterende eller importerende bedriftens næring.
Utviklingsland
Ved import fra utviklingsland tilknyttet systemet for generelle tollpreferanser (GSP- land), knytter det seg særlig interesse til i hvilken grad adgangen til gunstigere tollsatser faktisk benyttes. Denne ordningen ble opprettet i 1971. Siden 1991 er det imidlertid blitt opprettet frihandelsavtaler mellom EFTA (og dermed Norge) og flere av de tidligere GSP-landene, slik at antall GSP-land er synkende. Videre har flere varer blitt tollfrie slik at det er færre varer som er aktuelle for å bli innvilget tollpreferanse.
Tabellene 35 og 36 belyser hovedtrekk og utvikling i importen fra utviklingsland både totalt og etter GSP-ordningen. Tabell 37 viser tall for importen av preferanseberettigede varer fra noen av de viktigste GSP/MUL-landene.
Fra 2007 er det den til enhver tid gjeldende DAC-listen fra OECD (liste over land som er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp) som skal legges til grunn for hvilke land som skal omfattes av det norske GSP-systemet. I tillegg til de landene som er definert som MUL-land ifølge OECD, har Norge også valgt å gi MUL-behandling til lavinntektsland med befolkning under 75 millioner. Utover dette har også Botswana og Namibia beholdt en tilnærmet MUL-behandling. Som følge av dette vil totaltallene for MUL i tabell 35 og 36 også inkludere de to siste gruppene av land, ikke bare rene MUL-land.
MUL-behandling innenfor GSP-systemet innebærer toll- og kvotefri markedsadgang, mens ordinær GSP-behandlig innebærer noen flere restriksjoner. For informasjon om hvilke land som regnes MUL-land, og hvilke land som kommer inn under GSP-ordningen, se tollvesenets nettsider .
I statistikken blir den ustabiliserte råoljen som føres i rør fra Ekofisk til Teesside registrert som eksport til Storbritannia, og det samme gjelder norsk andel av olje som føres i rør fra det britiske oljefeltet Murchison til Sullom Voe. Etter separering til stabilisert råolje og våtgasskomponenter (NGL - natural gas liquids) i Teesside går noe tilbake til Norge og blir tatt med i statistikken som import fra Storbritannia. Som et supplement til den offisielle norske eksportstatistikken, viser tabell 42 og 43 den endelig landfordelingen av skipningene av stabilisert råolje og våtgasskomponenter (NGL) som går fra anleggene i Teesside og Sullom Voe til andre land. Tabell 44 viser den samlede landfordeling av alle skipninger til utlandet av norskprodusert råolje, både direkte fra oljefelt og fra terminaler i Norge og Storbritannia. Det er bare naturgass i gassform som inngår i tabellene 38 og 41. Total naturgasseksport inkluderer også den flytende gassen. Denne typen naturgass gjør det mulig å transportere produktet i skip, og muliggjør eksport til hele verden, ikke kun via rør (naturgass i gassform) til Europa.
Statistikken publiseres nå sammen med Utenrikshandel med varer.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42