Utenrikshandel med varer, årsserier, 2010

Den samlede verdien for eksporten av varer var 792,6 milliarder kroner, mens vareimporten endte på 466,8 milliarder. Dette gav et handelsoverskudd på 325,8 milliarder kroner i 2010. Overskuddet var 13 prosent høyere enn året før, men 27 prosent lavere enn i 2008.

I 2010 utgjorde vareeksporten 32 prosent av BNP, mot 31 prosent året før og hele 38 prosent i 2008. Importens andel av BNP var 19 prosent i 2010 og 18 prosent i 2009, mens den ett år tidligere lå på 20 prosent.

Eksporten steg med 74,6 milliarder kroner, som tilsvarte en vekst på 10,4 prosent i forhold til 2009. økningen i olje- og gassinntekter sto for nær 50 milliarder av disse. Fastlandseksporten hadde vekst innenfor de fleste av hovedvaregruppene. Særlig økte eksporten av fisk og metaller. Fiskeeksporten på 52 milliarder var den høyeste noensinne.

Importveksten var på 36,4 milliarder, eller 8,5 prosent, i forhold til 2009. Det var vekst innenfor de fleste hovedvaregruppene. Særlig hadde kjøretøy, malmer og avfall av metall, samt strøm, stor oppgang. Maskinimporten har derimot ikke tatt seg opp igjen etter finanskrisa.

Høyere oljepris, nedgang i produksjon

Oljeprisen steg med 108 kroner per fat fra 2009, og endte på et gjennomsnitt på 487 kroner per fat i 2010. Dette førte til en oppgang på 14 prosent i verdien av råoljeeksporten, som totalt kom på 277,1 milliarder kroner. Antall fat eksportert per år har falt kontinuerlig siden toppen i 2001. I fjor eksporterte vi 568,5 millioner fat råolje, ned 11 prosent frå året før, og nesten en halvering siden 2001.

Rekord i mengde naturgass eksportert

Mengden naturgass i gassform eksportert i 2010 beløp seg til 97,4 milliarder standard kubikkmeter (Sm ³ ). Dette er det høyeste volum som noensinne er registrert. Oppgangen fra 2009 utgjorde 831 millioner Sm ³ , tilsvarende 1 prosent. Eksportverdien endte på 164 milliarder kroner, opp 11 prosent fra fjoråret, men likevel 22 prosent lavere enn rekordåret 2008. årsaken er variasjoner i gassprisen. For 2010 lå denne gjennomsnittlig på 1,68 kroner per kubikkmeter, mot 1,53 kroner året før. De største mottakerlandene etter verdi i 2010 var Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Vekst i metalleksporten, verkstedvarer falt

Metalleksporten tok seg kraftig opp igjen etter det lave resultatet i 2009. Totalt gikk den opp med 14,2 milliarder kroner som tilsvarte 31 prosent. Den lå imidlertid godt under eksportverdiene for årene 2006-2008. Veksten siste år skyldtest først og fremst prisoppgang. Ubearbeidde aluminiumslegeringer, som med en eksportverdi på 20,4 milliarder kroner var det klart største eksportproduktet, økte med 4,2 milliarder fra 2009. Deretter fulgte ulegert og ubearbeidd nikkel, med en oppgang på over 50 prosent, til 11,9 milliarder kroner.

Eksporten av verkstedvarer endte på 48,5 milliarder kroner i 2010. Dette var en nedgang både i forhold til 2008 og 2009, på henholdsvis 11 og 13 prosent. Boremaskindeler var enkeltvaren med høyest eksportverdi, 5 milliarder kroner siste år. Både denne varegruppen og maskiner med selvstendig funksjon samt sentrifugalpumper, som rangerer etter denne i verdi, viser fall i eksporten.

Nok et rekordår for fiskeeksporten

Fiskeeksporten fortsetter å stige. Særlig har det vært en markant vekst de to siste årene. Det ble eksport fisk for over 52,3 milliarder kroner i 2010, mot 43,5 milliarder året før og 37,4 milliarder i 2008.

Fersk oppdrettslaks med hode er vårt desidert største eksportprodukt innenfor fisk. Denne sto for 44 prosent, eller 23 milliarder kroner, av den totale fiskeeksporten i 2010. Deretter fulgte fersk laksefilet med en vekst på oppunder 1 milliard i verdi. Selv om begge fiskeproduktene hadde en oppgang i eksportvolum, er det veksten i pris som forklarer størsteparten av økningen. Gjennomsnittlig kilopris for fersk laks med hode var 37,48 kroner i 2010 mot 30,72 kroner året før.

Oppgang for eksportnæringene

Bergverksdrift- og utvinningsnæringen, hvor råolje- og naturgass er helt dominerende, sto for 57 prosent av total eksportverdi. Eksporten innenfor denne næringen utgjorde 450,2 milliarder kroner, en økning på 12,5 prosent i forhold til 2009.

Industrinæringene sto på sin side for 39 prosent av total eksportverdi. De viste en oppgang på 17,5 milliarder kroner, 6 prosent i forhold til året før. Kull- og petroleumsprodukter og metaller har vekslet mellom å være den største næringen innenfor denne gruppen de senere årene. Metalleksporten kom på over 60 milliarder kroner i 2010, mens kull- og petroleumsproduktene landet på 57 milliarder kroner. Veksten fra foregående år var på henholdsvis 31 og 11 prosent.

Høy fiskeeksport bidro til en oppgang på 28 prosent innenfor fiske, oppdrett og fangstnæringen. Eksporten fra næringen, som ikke inkluderer bearbeidet fisk, landet på 26,2 milliarder kroner i 2010.

Lavere maskinimport, men flere biler

Varer fra industrinæringene sto for hoveddelen av den samlede importen, 93 prosent eller 435 milliarder i 2010. Oppgangen var på 7 prosent fra 2009, men ikke alle næringene viste vekst. Maskiner og utstyr var som vanlig den største næringen, med en importverdi på 52,2 milliarder kroner. Dette utgjorde likevel en nedgang på 9 prosent fra 2009. Den nest største næringen, kjemikalier og kjemiske produkter, som kom opp i en importverdi på 44,6 milliarder kroner, steg derimot med 9 prosent i samme periode.

økt eksport av energivarer og innsatsvarer

Gruppert etter anvendelse, var det eksporten av energivarer som økte mest i 2010. Forklaringen ligger i oppgangen innen olje- og gasseksporten. Energivarer omfatter motorbensin, dieselolje og øvrige brenselsstoffer, i tillegg til råolje og naturgass. Totalt for varegruppen steg eksporten med over 50 milliarder kroner siste år til 507,2 milliarder. Energivarer sto for omlag to tredjedeler av Norges samlede eksportverdi.

Samtidig endte utførselen av innsatsvarer på 156,1 milliarder kroner, en oppgang på 15 prosent fra 2009. økningen skyldes gruppen annen vareinnsats. I denne undergruppen inngår andre innsatsvarer enn matvarer, samt deler til maskiner og transportmidler.

Eksport av konsumvarer har økt jevnt de siste årene. Varegruppen viste en vekst på 16 prosent i 2010, og endte på 66,7 milliarder kroner. Det var undergruppen matvarer som trakk eksportverdien opp, noe som må sees i sammenheng med den rekordhøye fiskeeksporten.

Investeringsvarer var den eneste hovedvaregruppen som hadde nedgang i eksportverdi siste år. Fallet var nær 18 prosent og eksporten endte på 39,5 milliarder kroner.

økning i import av innsatsvarer og konsumvarer

Alle varekategoriene gruppert etter anvendelse viste en oppgang i 2010 sammenliknet med foregående år. Innsatsvarer gikk opp med over 6 prosent, til 161,8 milliarder kroner. Også her sto gruppen annen vareinnsats for veksten. Innførselen av konsumvarer økte med nær 5 prosent, til 106,1 milliarder kroner. Innenfor denne gruppen var det personbiler som hadde størst prosentvis vekst. Importen av personbiler kom opp i 26,2 milliarder kroner, som er hele 35 prosent høyere enn i bunnåret 2009. Målt i antall, tok vi inn 183 600 biler, en økning på 30 prosent.

Importverdien av investeringsvarer utgjorde 96,6 milliarder kroner i 2010, en vekst på 4 prosent sammenlignet med året før. Det er undergruppen transportmidler unntatt personbiler som står for denne økningen. Importen av energivarer landet på 30,4 milliarder kroner - en oppgang på 50 prosent.

Mindre eksport til Asia

Fordeler vi fastlandeksporten i 2010 etter verdensdel, var Asia den eneste som viste nedgang sammenliknet med året før. Til sammenlikning har den samlede eksporten av denne typen varer (hvor vi utelater råolje, naturgass, kondensat, skip og plattformer) økt med 28,7 milliarder eller 9,4 prosent fra 2009.

Eksporten til europeiske land utgjorde to tredjedeler av den totale fastlandseksport i 2010, og var totalt 223,1 milliarder kroner, mot 204,4 milliarder i 2009. Som året før var Sverige og Tyskland de viktigste mottakerlandene av disse varene i 2010, og eksportverdiene dit kom opp i henholdsvis 35,6 og 29,0 milliarder kroner. Tar vi i tillegg med varer fra norsk sokkel, var Storbritannia viktigste mottakerland. Dit eksporterte vi råolje for hele 137,2 milliarder i 2010.

Asia, med Kina i spissen, mottar en stadig større del av vår fastlandseksport, selv om andelen i 2010 gikk noe tilbake. Tar vi ikke med råolje, naturgass, kondensat, skip og plattformer, mottok asiatiske land 17, 3 prosent av eksporten i 2010, mot 19,3 prosent i 2009. Eksportverdiene til både Kina og Sør-Korea var høyere i 2009 enn 2010, mens Japan og Singapore mottok mer varer i 2010. Dominerende varer til Kina siste år var fisk, metaller unntatt jern og stål samt andre industrimaskiner, alle med eksportverdier på rundt 2 milliarder kroner.

Til Nord- og Mellom-Amerika viste fastlandseksporten en oppgang på 21,1 prosent sammenliknet med 2009. Det langt største markedet, USA, tok imot norske varer for 31,8 milliarder kroner. Blant varegrupper med størst vekst fra 2009 var fisk og metaller unntatt jern og stål.

økt import fra alle verdensdeler

Vi importerte mer fra alle verdensdeler i 2010 sammenliknet med året før. Importen av varer unntatt skip og plattformer fra europeiske land endte på 318,1 milliarder kroner, etter en oppgang 4,4 prosent. Importen fra Asia steg også merkbart jamnført med 2009, 10,5 prosent. I alt utgjorde denne importen 69,7 milliarder i 2010, en del høyere enn i de tre forutgående årene. Importen fra Nord og Mellom-Amerika utgjorde 42,5 milliarder i 2010, en oppgang på 15,3 prosent fra året før.

Den gjennomgående økningen i importen ga ingen store endringer i landfordelingen. Europeisk import utgjorde 70,8 prosent av den samlede importen i 2010, mot 72,2 i 2009. Andelen import fra Asia gikk opp, fra 14,9 prosent i 2009 til 15,5 siste år. Også importandelen fra Nord- og Mellom-Amerika økte noe, fra 8,7 til 9,5 prosent.

Sverige er vår største handelspartner på importsiden. Vi mottok varer herfra for 65,6 milliarder kroner i 2010. Verdien er høyere enn i 2009, men lavere enn i både 2007 og 2008. De viktigste varene fra vårt nærmeste naboland var mineraloljeprodukter og kjøretøy.

Tyskland er også på importsiden det nest viktigste. Fra 2009 har importen herfra gått opp med 4,7 prosent, og det er særlig økt kjøretøyimport som ligger bak. Kina kommer på tredjeplass, som i 2009. Importveksten herfra var på 17,4 prosent. Som et av få land har Kina økt sin eksport til Norge de tre siste årene, mens andre land hadde høyere eksport til Norge i både 2007 og 2008.

Mer import også fra utviklingsland

Importen fra utviklingsland kom opp i 77,3 milliarder kroner i 2010. Dette er 9,4 milliarder, eller 13,9 prosent, mer enn året før. Importen fra disse landene økte sterkt fram til 2008, for så å falle i 2009. Bedringer i den generelle økonomiske situasjonen har igjen ført til økt eksport til Norge fra disse landene.

Import fra preferanseberettigede land, etter GSP-avtalen , steg med 9,7 milliarder kroner, og endte på i 71,7 milliarder i 2010. Av denne totalen utgjorde den tollpliktige delen 12,5 milliarder, og 7,9 av disse kunne få GSP-behandling. Bare varer for 6,5 milliarder ble innvilget slik behandling.

Importen fra land som får MUL-behandling har gått tilbake med 650 millioner, til 5,1 milliard i 2010.