16155_om_not-searchable
/utenriksokonomi/statistikker/uhst/aar
16155_om
statistikk
2010-07-08T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Transport og reiseliv
no
false

Utenrikshandel med sjøfartstjenester (opphørt)2008

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Utenrikshandel med sjøfartstjenester (opphørt)
Emne: Utenriksøkonomi

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Eksport av varer og tjenester

Verdien av varer og tjenester levert til utlandet.

Import av varer og tjenester

Verdien av varer og tjenester mottatt fra utlandet.

Konserninterne tjenester Tjenestehandel med utenlandske enheter i samme konsern skal i de kvartalsvise undersøkelsene rapporteres sammen med den enkelte rapportørs øvrige tjenestehandel med utlandet, fordelt på tjenestetype (CPA-kode). Med konsern menes i denne sammenheng enheter som står i relasjon til hverandre, så som morselskap, datterselskap, datterdatterselskap etc. - Morselskap er et selskap som, direkte eller indirekte, har kontroll over de øvrige enheter innen konsernet. - Datterselskap er et selskap hvor morselskapet har direkte kontroll. - Datterdatterselskap er et selskap hvor et datterselskap har direkte kontroll, mens morselskapet har indirekte kontroll. Med kontroll menes her mer enn 50 prosent eierandel i et annet selskap.

I denne publiseringen er det ikke justert for konserninterne tjenester.

Standard klassifikasjoner

Tjenestetypene definert i denne undersøkelsen defineres i henhold til EUs produksjonsstandard Classification of Products by Activity (CPA). I utenriksregnskapets veiledninger for Rapportering av utenrikshandel med tjenester finnes CPA koder med forklaring. Her finner man også anvendt landgruppering, som følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Årlig statistikk med frigivning innen nitten måneder etter referanseperioden.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Statistikken ble etablert i 2005 på bakgrunn av at Norges Bank la ned vesentlige deler av sin statistikkproduksjon.

Formålet med statistikken er å gi en oversikt over hvor mye av inntektene fra næringen utenriks sjøfarts som kommer fra utlandet (eksport) og hvor mye av tjenester som forbrukes i næringen, er kjøpt i utlandet (import).

Det understrekes at disse importtallene ikke viser den totale importandelen i næringen, siden de bare omfatter innkjøp av tjenester og ikke innkjøp av varer. Viktig i så henseende er kostnader til varene bunkers og smøreolje.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes i Nasjonalregnskapet og Utenriksregnskapet i Statistisk sentralbyrå, av departementer og andre offentlige etater tilknyttet de maritime næringer, næringsorganisasjoner, rederier og individer.

Sammenheng med annen statistikk

Populasjonen er den samme som i Strukturstatistikken

Populasjonen i strukturstatistikken er også grunnlaget for utarbeidelse av Driftsundersøkelsen og eksport og import av tjenester er da direkte knyttet til denne.

Videre går data fra denne undersøkelsen direkte inn i utarbeidelsen av SSBs samlede statistikk på Utenrikshandel

Lovhjemmel

Oppgavene innhentes med hjemmel i Statistikkloven §§ 2-1 og 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen, med forpliktelser etter EU-forordninger om datafangst og oversending av data til EUs statistiske kontor, Eurostat.

Produksjon

Omfang

Statistikken skal omfatte alle aktive foretak innen utenriks sjøfart. Næringene er nærmere spesifisert i SSBs standarddatabase under Standard for næringsgruppering og omfatter:

Etter Standard for næringsgruppering SN2002: 61.101 Utenriks sjøfart, 61.106 Slepebåter og forsyningsskip samt 71.220 Utleie av sjøtransportmateriell

Etter Standard for næringsgruppering SN2007: 50.201 Utenriks sjøfart med gods, 50.101 Utenriks sjøfart med passasjerer, 50.203 Slepebåter, 50.204 Forsyning og andre sjøtransporttjenester for offshore samt 77.340 Utleie og leasing av sjøtransportmateriell

Utvalget for undersøkelsen i 2007 er basert på SN2002.

Populasjonen er identisk med populasjonen i Strukturstatistikken, og er avgrenset til å gjelde alle foretak med registrert omsetning og sysselsetting større enn null i referanseperioden. Den statistiske enheten er foretaket. Foretak er bedt om å rapportere data for all drift av skip fra Norge, uavhengig av hvilket flagg skipet seiler under eller hvem som eier skipet. Dette inkluderer alle skip på innleie og utleie, samt drift av pool fra Norge. Bruttofrakter og kostnader fra rene poolselskap er også tatt med i tallgrunnlaget.

Datakilder og utvalg

Undersøkelsen baserer seg i hovedsak på de samme datakilder som strukturundersøkelsen. Statistikkvariablene er innhentet på spørreskjema for et utvalg av foretak i strukturundersøkelsen.

I tillegg hentes det inn data fra kvartalsundersøkelser for utenrikshandel med tjenester utført av seksjon for utenrikshandel. Data herfra brukes indirekte via kontroll og revisjon (se 3.5) og direkte i forhold til landfordeling. Landfordeling er ikke en del av strukturundersøkelsen.

Utvalget er det samme som i strukturstatistikken og er basert på en populasjon definert av SSBs Bedrifts- og foretaksregister. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Utvalget for utenriks sjøfart i strukturstatistikken varierer i størrelse fra år til år men ligger på rundt 600 foretak.

Datainnsamling, editering og beregninger

Data hentes inn gjennom elektroniske web-baserte skjemaer og papirskjema.

De innsamlede data blir kontrollert i forbindelse med mottaket i innrapporteringen der åpenbare feil rettes maskinelt. Videre kontrolleres innrapporterte data opp mot supplerende kilder som årsregnskap, næringsoppgave, omsetning fra MVA registeret samt sysselsetting fra Arbeidstaker- og arbeidsgiver registeret. Til slutt kontrolleres data opp mot eventuelle tidligere årganger. I noen tilfeller vil siste instans være en direkte kontakt med oppgavegiver for verifisering av rapporterte data.

Data fra kvartalsundersøkelsen nevnt i 3.2 brukes for kontroll og eventuell supplement der strukturundersøkelsen fremstår med manglende data.

Kvartalsstatistikken omfatter rundt 200 av de største foretakene innen utenriks sjøfart, mens strukturstatistikken omfatter om lag 600 foretak hvor også de 200 største inngår.

Tall for hele populasjonen er predikert ved hjelp av en ratemodell der forklaringsvariabler er omsetning og driftskostnader for henholdsvis eksportvariable og importvariable. Forklaringsvariablene hentes fra strukturundersøkelsen. For prediksjon deles populasjonen opp i fem strata basert på omsetning og sysselsetting. Enheter som har sterkt avvikende forhold mellom prediksjonsvariabel og forklaringsvariabel blir behandlet som avvikere i prediksjonen.

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom dette medfører fare for identifisering av enkeltenheter, det vil si at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Dette vil i praksis bety at må være minst 3 oppgavegivere bak et publisert tall.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Revisjoner som berører innholdet i de ulike tjenestetypene kan føre til brudd i sammenlignbarheten mellom tidsperiodene.

Fra og med 2009 er import i forbindelse med leie av personell utelatt. Årsaken er at kvaliteten på data ikke er tilfredsstillende.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Opplysningene som skal innrapporteres omfatter deler av den enkelte rapportørs poster i regnskapet, det vil si de delene av postene som omfatter tjenestehandel med utlandet. Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan dermed føre til mangler i statistikken. Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er blant annet dels at rapportørenes føring av de enkelte poster kan avvike fra det definisjonsmessige korrekte ut fra SSBs spesifikasjon, dels at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart.

Statistikkens kvalitet blir forringet av manglende innrapporteringer (frafall). Enhetsfrafall blir redusert ved at det brukes tall for fjerde kvartal dersom årstall mangler. Partielt frafall for enkelttjenester blir behandlet på samme måte. Enhetsfrafall der det er mistanke om at rapportøren har poster mot utlandet, men ikke rapportert, blir behandlet ved at enheten tas ut av utvalget.

Utvalgsfeilen måler det forventede avviket mellom utvalgets resultat, og hva man ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges det stor vekt på å dekke store enheter i populasjonen målt ved størrelsene som skal rapporteres. Foreløpig er det ikke gjennomført beregninger av utvalgsfeilen for undersøkelsen. Utvalgstrekkingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentligste av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværender, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte rapporteringsperiode.