Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer, 4. kvartal 1999

For 4. kvartal 1999 viste volumindeksen for eksport uten skip og oljeplattformer en økning på 17 prosent i forhold til 4. kvartal 1998. For tradisjonelle varer, det vil si for eksporten uten råolje og naturgass, var økningen i samme periode 9,4 prosent. For importen var det en volumøkning på 0,2 prosent. Sesongjusterte tall viser en eksportøkning på hele 12 prosent fra 3. kvartal til 4. kvartal i 1999. For tradisjonelle varer var eksportøkningen 5,5 prosent. For importen viser sesongjusterte tall en økning fra 3. til 4. kvartal på 2,7 prosent.

Mye eksport av fisk og maskiner

Eksportvolumet av matvarer, drikkevarer og tobakk var 5,8 prosent høyere i 1999 enn året før. Fisk, som er den klart største enkeltvaregruppen her, viste den samme økningen. Eksporten av brenselsstoffer økte med 5,7 prosent, mens eksporten av øvrige råvarer var uendret i fjor. Eksportvolumet av bearbeidede varer var 3,3 prosent høyere i 1999 enn det var i 1998. For de viktigste bearbeidede eksportvarene var det økning for metaller unntatt jern og stål (1,4 prosent) og papir/papp (1,2 prosent), og en nedgang (4,6 prosent) for jern og stål. Det var en økning på 4,1 prosent i eksporten av maskiner og transportmidler. Blant disse varene var det særlig kraftmaskiner og telekommunikasjonsapparater som hadde en kraftig volumøkning, på henholdsvis 31 og 23 prosent.

I 4. kvartal alene var volumindeksen for eksport av matvarer, drikkevarer og tobakk 11 prosent høyere enn i 4. kvartal 1998. Volumindeksen for brenselsstoffer var 30 prosent høyere, mens den for andre råvarer økte med 7,4 prosent. For bearbeidede varer var det 6,0 prosent høyere eksportvolum i 4. kvartal 1999 enn i 4. kvartal 1998.

Mindre import av maskiner

Importvolumet av matvarer, drikkevarer og tobakk økte i 1999 med 8,0 prosent i forhold til 1998. Av disse varene var det en økning på hele 21 prosent i importen av drikkevarer og tobakk, mens importen av kaffe økte med 8,6 prosent og importen av frukt og grønnsaker økte med 6,3 prosent i 1999 i forhold til året før. Volumindeksen for import av brenselsstoffer var 1,7 prosent høyere enn i 1998, mens importen av øvrige råvarer økte med 9,9 prosent. Importen av bearbeidede varer falt med 4,2 prosent. Blant disse varene var nedgangen særlig stor for jern og stål (31 prosent). Importvolumet av maskiner og transportmidler falt med 7,1 prosent. Blant disse var nedgangen størst for kraftmaskiner (16 prosent), maskiner for spesielle industrier (14 prosent) og kjøretøyer (13 prosent).

I 4. kvartal var det en økning i volumindeksen for import av matvarer, drikkevarer og tobakk på 15 prosent sammenlignet med 4. kvartal 1998. For brenselsstoffer var økningen i importvolumet i samme periode 9,9 prosent, mens for øvrige råvarer var det en økning på hele 32 prosent. Det var særlig papirmasse (57 prosent) og malmer (44 prosent) som økte sterkt i 4. kvartal. Importen av bearbeidede varer falt i denne perioden med 3,9 prosent.

Sterk økning i oljeprisene

Prisindeksen for eksport var i gjennomsnitt 12 prosent høyere i 1999 enn året før. Uten råolje og naturgass var eksportprisindeksen uendret. Det var ingen endring i prisindeksen for eksport av matvarer, drikkevarer og tobakk. Prisindeksen for eksport av brenselsstoffer var hele 29 prosent høyere enn i 1998, mens prisindeksen for eksport av andre råvarer falt med 2,7 prosent. For bearbeidede varer var det en prisnedgang på 3,0 prosent.

Prisindeksen for import var i 1999 1,9 prosent lavere enn for 1998. Også for importen var det økning i prisindeksen for brenselsstoffer, og nedgang i prisindeksen for de øvrige hovedgrupper. Økningen i prisindeksen for brenselsstoffer var på 12 prosent. Prisindeksen for import av matvarer, drikkevarer og tobakk hadde falt med 4,0 prosent, prisindeksen for råvarer unntatt brenselsstoffer hadde falt med 15 prosent og prisindeksen for bearbeidede varer hadde falt med 1,0 prosent. Blant mat- og drikkevarer var det særlig kaffe (15 prosent), sukker/sukkervarer (8 prosent) og dyrefor (16 prosent) som det ble billigere å importere i 1999 enn året før. Blant råvarene hadde importprisene for malmer falt med 20 prosent. Blant typiske husholdningsvarer utenom matvarer ble klær og møbler henholdsvis 2,1 og 4,6 prosent billigere å importere i 1999 enn året før, mens kjøretøyer ble 1,9 prosent dyrere.

Fra 3. til 4. kvartal 1999 var det en nedgang i prisindeksen for eksport på 1,0 prosent. For eksport av tradisjonelle varer var det en prisnedgang på 0,1 prosent, mens det for import var en økning i prisindeksen på 0,7 prosent. Blant hovedgruppene av varer var det en nedgang på 4,0 prosent i eksportprisindeksen for bearbeidede varer. Det var her særlig lavere priser for eksport av maskiner. Blant importprisene var det en nedgang for råvarer unntatt brenselsstoffer på 9,6 prosent. Her var det særlig lavere priser på malmer som trakk ned prisindeksen.

Bedring i bytteforholdet med utlandet

Økte eksportpriser og lavere importpriser ga en bedring i bytteforholdet med utlandet på 14 prosent i 1999 sammenlignet med 1998. Uten råolje og naturgass ble bytteforholdet med utlandet forbedret med 1,9 prosent.

Tabeller:

• Volum- og prisindekser for utenrikshandelen. 4. kvartal 1999