Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Landfordelt utenriksregnskap
Emne: Utenriksøkonomi
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for nasjonalregnskap
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende begreper: økonomiske aktører, økonomiske verdier eller objekter og økonomiske hendelser. Kort sagt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene objektene utsettes for gjennom de disposisjoner aktørene foretar.
Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger på selvstendig grunnlag og kan legge fram fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er normalt sammenfallende med juridisk, f.eks. aksjeselskap, eller fysisk person.
Økonomiske verdier vil være enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal posteres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst et år.
En transaksjonen skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonen i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodisering.
Alle transaksjoner skal vurderes til markedspriser. Markedspris defineres som den sum en kjøper betaler for å få noe fra en selger, når begge er uavhengige parter og når bare kommersielle hensyn er til stede.
Inntekter og utgifter defineres i nasjonal- og utenriksregnskapet eksklusiv gevinster og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Slike poster er imidlertid med på å forklare de totale balanseendringene som finner sted i løpet av en periode og registreres på konto for omvurderinger.
Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debet postering. For de fleste transaksjoner mottar den ene part en økonomisk verdi som det gis en motytelse for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet; mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økt valutabeholdning, posteres på debetsiden. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun en registrering i de statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost, i dette eksempelet i form av en overføring, slik at kravet om to posteringer oppfylles.
-
Standard klassifikasjoner
-
I tillegg til klassifikasjoner og grupperinger nedfelt i EU-reguleringen nevnt over, kan det nevnes at UR, på samme måte som nasjonalregnskapet, benytter en produktinndeling for varer og tjenester basert på EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity). Denne er nær beslektet med FNs produktinndeling CPC (Central Product Classification).
Statistikken publiseres nå som Utenriksregnskap.