Innhold
Om statistikken
Definisjoner
-
Navn og emne
-
Navn: Landfordelt utenriksregnskap
Emne: Utenriksøkonomi
-
Ansvarlig seksjon
-
Seksjon for nasjonalregnskap
-
Definisjoner av viktige begrep og variabler
-
Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende begreper: økonomiske aktører, økonomiske verdier eller objekter og økonomiske hendelser. Kort sagt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene objektene utsettes for gjennom de disposisjoner aktørene foretar.
Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger på selvstendig grunnlag og kan legge fram fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er normalt sammenfallende med juridisk, f.eks. aksjeselskap, eller fysisk person.
Økonomiske verdier vil være enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.
Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal posteres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst et år.
En transaksjonen skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonen i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodisering.
Alle transaksjoner skal vurderes til markedspriser. Markedspris defineres som den sum en kjøper betaler for å få noe fra en selger, når begge er uavhengige parter og når bare kommersielle hensyn er til stede.
Inntekter og utgifter defineres i nasjonal- og utenriksregnskapet eksklusiv gevinster og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Slike poster er imidlertid med på å forklare de totale balanseendringene som finner sted i løpet av en periode og registreres på konto for omvurderinger.
Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debet postering. For de fleste transaksjoner mottar den ene part en økonomisk verdi som det gis en motytelse for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet; mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økt valutabeholdning, posteres på debetsiden. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun en registrering i de statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost, i dette eksempelet i form av en overføring, slik at kravet om to posteringer oppfylles.
-
Standard klassifikasjoner
-
I tillegg til klassifikasjoner og grupperinger nedfelt i EU-reguleringen nevnt over, kan det nevnes at UR, på samme måte som nasjonalregnskapet, benytter en produktinndeling for varer og tjenester basert på EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity). Denne er nær beslektet med FNs produktinndeling CPC (Central Product Classification).
Administrative opplysninger
-
Regionalt nivå
-
Utlandet er delt opp i land og landgrupper
-
Hyppighet og aktualitet
-
Statistikken publiseres en gang pr. år.
-
Internasjonal rapportering
-
Landfordelt utenriksregnskap rapporteres til IMF og Eurostat.
-
Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet
-
Ikke relevant
Bakgrunn
-
Formål og historie
-
Formålet med landfordelt utenriksregnskap er å vise landfordelingen av Norges økonomiske utenrikstransaksjoner. Det gjelder både eksport og import av varer og tjenester, samt andre inntekter og utgifter og overføringer til og fra Norge. dermed framkommer også den totale driftsbalansen mot de enklelte land. Det er særlig etterspørsel etter landfodeling av tjenesteposter i samband med forhandlingene om regelverk for internasjonal tjenestehandel i regi av verdens handelsorganisasjon. For varehandelen med utlandet henvises det til Statistikk over utenrikshandelen med varer for detaljert landfordeling.
Landfordelt utenriksregnskap for Norge ble publisert første gang for året 1999. Fram til og med 2004 ble Norges banks valutastatistikk benyttet som kilde for alle poster utenom eksport og import av varer og reisetrafikk. Publiseringen ble stanset i 2005 da valutastatistikken opphørte. Fra og med regnskapsåret 2009 er et utarbeidet landfordelt utenriksregnskap basert på nye kilder.
-
Brukere og bruksområder
-
De viktigste brukerne av utenriksregnskapets tall er offentlige myndigheter, aktører i finans- og valutamarkeder og forskere. Det er særlig et behov for statistikk over landfordelt internasjonal tjenestehandel knyttet til forhandlinger om avtaleverk for tjenestehandelen i regi av World Trade Organisation.
-
Likebehandling av brukere
-
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.
-
Sammenheng med annen statistikk
-
Landfordelt utenriksregnskap tar utgangspunkt i tabeller som rapporteres til internasjonale organisasjoner. Her vises eksport og import av varer og tjenester litt annerledes enn i den nasjonale publiseringen. Den viktigste forskjellen er at import av varer føres til FOB-verdi (Free On Board) i stedet for til CIF-verdi (Cost, Insurance, Freight) som i de nasjonale tabellene, noe som innebærer en lavere importverdi av varer og en høyere importverdi av tjenester (varefrakter).
En viktig kilde for landfordelt utenriksregnskap er statistikken Utenrikshandel med tjenester. Populasjonen her er sektoren Ikke-finansielle foretak og den dekker derfor kun en del av Norges totale tjenestehandel med utlandet, mens utenriksregnskapet dekker alle sektorenes eksport og import av tjenester.
Utenrikshandel med tjenester for ikke-finansielle foretak.
Skipsanløp i Norge og utlandet.
-
Lovhjemmel
-
Utenriksregnskapet benytter data fra en rekke statistikker og har ingen selvstendig datainnsamling. Landfordelingen av utenriksregnskapet baseres på den informasjonen som finnes i de enkelte grunnlagsstatistikkene.
-
EØS-referanse
-
Regulation (EC) NO 555/2012 On Community statistics concerning balance of payments, international trade in services and foreign direct investments.
Produksjon
-
Omfang
-
Hovedposter på driftsregnskapet overfor utlandet publiseres med landfordeling. Hvilke land som vises vil varierere over tid.
-
Datakilder og utvalg
-
Informasjon om landfordeling av hentes i stor grad fra de samme kildene som benyttes til å stille opp utenriksregnskapet generelt. De viktigste kildene er utenrikshandelsstatistikken med varer, utvalgsundersøkelsen for ikke-finansielle foretaks eksport og import av tjenester, anløpsstatistikk for utenriks sjøfart, finansstatistikk, reiseundersøkelsene og overnattingsstatistikk.
For de fleste tjenestetypene hentes landfordelingen fra foretakenes rapportering eksport og import av tjenester. For sjøtransport er det av særlig betydning at landfordelingen benytter anløpsstatistikk og ikke opplysninger om kontraktpartners hjemland. For posten Reisetrafikk benyttes ulik statistikk om besøkende fra utlandet og om nordmenns feriemål i utlandet. På grunn av manglende dekning i disse statistikkene har det også vært nødvendig å benytte en viss grad av skjønn.
-
Datainnsamling, editering og beregninger
-
Landfordelt utenriksregnskap har ingen selvstendig datainnsamling, men bygger på ulike statistikker utarbeidet av SSB.
Tallene i utenriksregnskapet underlegges kontroll og vurdering ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument.
-
Sesongjustering
-
Ikke relevant
-
Konfidensialitet
-
Hvilke land som vises begrenses av hensyn til konfidensialitet.
-
Sammenlignbarhet over tid og sted
-
Fordi metoder og kilder har blitt endret over tid er ikke tallene for landfordelt utenriksregnskap direkte sammenlignbare for alle år etter oppstarten i 1999. Tall for 2011 og framover er imidlertid sammenlignbare.
Nøyaktighet og pålitelighet
-
Feilkilder og usikkerhet
-
Det understrekes at dataene er usikre. Ved å trekke inn land som en ny dimensjon i utenriksregnskapet øker usikkerheten i tallene, og den er større dess flere detaljer som trekkes frem. En bør derfor vise varsomhet ved bruk av de landfordelte tallene og tolke dem som pekepinn på fordeling og størrelsesorden mer enn absolutte nivåer.
Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil i stor grad avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildes egen statistikk. System for oppstilling av utenriksregnskap inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. På den annen side skal utenriksregnskapet være uttømmende, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall.
På grunn av omlegging av statistikken er tall for 2011 og 2012 ikke direkte sammenlignbare med tall for 2010 og bakover som er publisert tidligere
-
Revisjon
-
Ikke relevant
Statistikken publiseres nå som Utenriksregnskap.